Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hareide må svare for jernbanepakke 4

Sist, i Acer-saken, ville KrF ha Høyesteretts vurdering av suverenitetsavståelsen til EU. Nå er "gamle KrF" erstattet av en høyreversjon, og prinsippene sitter løst som løv i høststorm.

Før, i september 2018: KrFs daværende partileder Knut Arild Hareide lanserer boka «Det som betyr noe: Et KrF for vår tid». Hva betyr noe nå?Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Før, i september 2018: KrFs daværende partileder Knut Arild Hareide lanserer boka «Det som betyr noe: Et KrF for vår tid». Hva betyr noe nå?Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Det er i strid med Grunnloven (paragraf 115) å avgi suverenitet til en organisasjon Norge ikke er medlem av. Norge er ikke medlem av EU. Det faller politikere på høyresida i norsk politikk tungt for brystet, og iveren etter å avgi suverenitet til EU i små og større porsjoner – via EØS – er stor.

Når regjeringa vil avgi suverenitet på enda et felt av norsk politikk til EU, via EØS, griper den til et lite fikenblad av en formulering: "Lite inngripende" – som jusprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo karakteriserer som "den ulovfestede særregelen".

Formuleringen "lite inngripende suverenitetsavståelse" er altså ikke hentet fra norsk lovtekst, men dukker opp som troll i eske hver gang EU-tilhengere vil avgi suverenitet i strid med både Grunnloven og resultatet av to folkeavstemninger. "Lite inngripende" brukes som brekkstang til en helt annen hjemmel i Grunnloven (paragraf 26, annet ledd), enn den som handler om avgivelse av suverenitet, altså paragraf 115.

Logikken bak denne skalkeskjulmanøvren, er omtrent slik: "Ikke bry dere med hva Grunnloven sier om saken, velgere, for vi avgir ikke mye suverenitet".

Før mente KrF også at det måtte være grenser for avgivelse av suverenitet fra Norge til EUs organer gjennom EØS. "Det ligger et handlingsrom i EØS-avtalen som vi ønsker å bruke i denne saken fordi vi ikke vil gi fra oss nasjonal kontroll og styring", uttalte Knut Arild Hareide da KrF sa nei til å legge deler av norsk energipolitikk under EUs overvåkingsorgan Acer.

Det "gamle KrF" var opptatt av å følge Grunnlovens – demokratiets – regler: "KrF foreslår at Stortinget ber Høyesterett utarbeide en juridisk betenkning om Norges tilknytning til EUs tilsyn og byråer i forbindelse med en vurdering av suverenitetsspørsmålet ved Acer-tilknytning. Spørsmålet er om det her foreslås en tilknytning som er i tråd med grunnloven", sa Hareide i mars 2018.

Så skrev partileder Knut Arild Hareide en bok som virket klok, oppriktig og modig. Han konkluderte med at KrF ikke hørte til på høyresida. Da kom Kjell Ingolf Ropstad bakfra, sammen med Olaug Bollestad, og sørget for partilederens fall. Etterpå ble Hareide plastret med en statsrådspost i høyreregjeringa.

Nå hører vi ikke en lyd fra KrF om Høyesterett, Grunnloven og prinsipielle spørsmål. Tvert imot: Samferdselsminister Hareide har påtatt seg oppgaven med å lose suverenitetsavståelsen i Jernbanepakke 4 igjennom i Stortinget.

Annonse

Kort sagt, så legger jernbanepakke 4 føringer for ytterligere privatisering av norsk jernbane. Norge blir underlagt EUs jernbanebyrå ("Acer på jernbaneområdet"), og beslutningsmyndighet flyttes fra norske myndigheter til EU-kommisjonen og EU-domstolen.

Professor Christoffer Conrad Eriksen ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, har på oppdrag fra Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund lagt fram en juridisk betenkning om "EUs fjerde jernbanepakke – konstitusjonelle spørsmål".

Jusprofessoren konkluderer slik: Det er "mitt syn at myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen vil være mer enn bare "lite inngripende". Med de EØS-tilpasningene departementet har lagt til grunn er derfor min vurdering at Stortinget ikke kan samtykke etter grunnlovens § 26 annet ledd."

Dermed mangler Solberg-regjeringa fikenbladet sitt, og det bør bli vanskelig å måke enda mer suverenitet fra norske lovgivere til EUs organer. Og samferdselsminister Knut Arild Hareide må svare for seg i Stortinget.

Etter høringen om Jernbanepakke 4 i Stortinget tirsdag, sendte samferdselskomiteen seks spørsmål til statsråd Hareide – som må besvares før Stortinget går videre med saken.

Ett av spørsmålene lyder slik: "Topilarstrukturen har vært et viktig prinsipp som en stadig har henvist til for Norges forhold til EØS. I denne saken er dette prinsippet tydelig fraveket ved at det foreslås myndighetsoverføring til ERA, EU-kommisjonen og EU-domstolen, og ikke til EFTA-organer som Norge er med i. Hva er den avgjørende begrunnelsen for at topilarprinsippet nå er valgt bort?"

Den såkalte topilarstrukturen, "en EFTA- og en EU-pilar", er i stor grad konstruert for å dekke over EUs overnasjonalitet i EØS. Dekket er altså fjernet i Jernbanepakke 4. EU mener nok at det ikke er nødvendig å dekke til lenger. EFTA-landene har jo allerede avgitt suverenitet til tilsyn som er overordnet EU, som Acer. Av demokratiske grunner, er det en fordel at overnasjonaliteten i EØS ikke tildekkes.

Men for Solberg-regjeringa, og samferdselsminister Hareide, bør det bli vanskeligere å forsvare avgivelse av suverenitet nå når topilarsystemet er avkledd. Myndighet legges rett i hendene på overvåkingsorganet ERA, EU-kommisjonen og EU-domstolen.

Det ser heller ikke ut til at regjeringa lykkes med å "korona-haste" jernbanepakka igjennom i Stortinget. Først må altså Hareide svare samferdselskomiteen. Komiteen har heller ikke vedtatt framdriftsplan for saken ennå. Det tyder på utsettelse og en grundigere behandling av den omstridte jernbanepakka, som også Ap sier nei til, i Stortinget.

Og hva sier Frp til denne utilslørte suverenitetsavståelsen? Hva er Frp'ere når det kommer til stykket, EU-motstandere eller EU-tilhengere? Og hvor er KrFs stortingsrepresentanter?

Neste artikkel

Når ytringsfrihet blir kalt for sutring