Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hardtrening mot hjerteinfarkt

Nå må du vel ta det med ro, sa flere da jeg fikk hjerteinfarkt. Tvert imot, jeg løper så svetten spruter.

Hjertepris: Ulrik Wisløff hilser på kong Harald under utdelingen av Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix
Hjertepris: Ulrik Wisløff hilser på kong Harald under utdelingen av Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Denne uka delte kong Harald ut Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspris til professor Ulrik Wisløff. Han er leder av forskningsgruppa CERG (Cardiac exercise research group) ved NTNU som i over ti år har forsket på helseeffekter av trening.

Wisløff sjokkerte eget fagmiljø da han foreslo trening med høy puls i behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt er en folkesykdom, og den hyppigste enkeltårsaken til død i den vestlige verden. I 2017 fikk 13.000 nordmenn hjerteinfarkt.

Det var bare å få på seg joggeskoene.

Jeg var dermed i "godt" selskap da jeg i august i fjor våknet med brystsmerter og fikk konstatert et pågående hjerteinfarkt. Det er en alvorlig og akutt lidelse, med potensiell dødelig utgang. Det gikk heldigvis bra med meg, takket være dyktige leger og rask behandling.

Tiden etter hjerteinfarktet har imidlertid artet seg nokså annerledes enn hva jeg først forestilte meg. Det var bare å få på seg joggeskoene, og bryne seg på knallhard intervalltrening!

Sånn sett har jeg personlige erfaringer med Wisløffs banebrytende hjerteforskning. I en tid der det var en vanlig oppfatning at hjertepasienter måtte hvile og unngå høy belastning på hjertet, kastet han en brannfakkel inn i forskningsmiljøet: Han ville tvert om utsette pasienter med hjerteinfarkt for hard trening.

Wisløff hadde studert den positive effekten av trening på rotter med hjerteinfarkt, og ville overføre det til mennesker. Det er bakgrunnen for at blant annet St. Olav hospital i dag tilbyr et intensivt treningsprogram som rehabilitering for hjertepasienter.

To ganger i uken, i alt 24 ganger, har jeg deltatt på intervalltrening på sykehuset, ledet av fysioterapeuter. Treningen besto i 4x4 minutter hardøkter, enten på stepkasse, tredemølle, sykkel eller bosuball. Hensikten med øktene er å komme høyt opp i puls, det skal føles "meget anstrengende" etter fire minutters aktivitet.

Annonse
Hardøkt: Selfie fra treningsstudio.
Hardøkt: Selfie fra treningsstudio.

Intervalltrening har lenge vært en anerkjent treningsmetode for både idrettsutøvere og aktive mosjonister. Høyintensiv trening øker både oksygenopptaket og hjertets slagvolum. Wisløffs forskning viser at dette også er gunstig for hjertepasienter. Som han sier til Nasjonalforeningen: "Jeg er generelt for alle former for fysisk aktivitet, men all forskning viser at du må litt opp i puls, skal det ha noen effekt på hjertet."

For meg personlig har intervalltreningen vært en åpenbaring. Jeg har raskt kommet i bedre fysisk form. Kondisjonen er bedre enn på mange år. Det er en god følelse i seg selv, etter å ha gjennomgått en alvorlig helsehendelse. Det inspirerer også til videre trening.

Mange sliter med angst og depresjon etter et hjerteinfarkt. Det er lett å forstå. Av alle kroppens organer, er hjertet det mest sentrale. En sykdom på hjertet oppleves som essensielt. For noen kan frykten for nye infarkt være så sterk, at det virker hemmende på både fysisk aktivitet og livsutfoldelse.

Jeg tror intensiv trening under kyndig veiledning også kan forebygge slike negative langtidseffekter av hjerteinfarkt. Å bli "pisket" opp i puls hjalp i alle fall meg til å forstå at hard fysisk belastning ikke er farlig. Jeg må bare være ekstra påpasselig med å varme godt opp før større fysiske anstrengelser.


Ble rammet: Selfie fra sykesenga. 












Sendt fra min iPhone
Ble rammet: Selfie fra sykesenga. Sendt fra min iPhone

En annen fordel med hjertetreningsprogrammet ved St. Olav, er at det strekker seg over en periode på tre-fire måneder. Det er lenge nok til å innarbeide trening som en fast rutine i hverdagen. Kondisjon er dessverre ferskvare, og må holdes ved like gjennom kontinuerlig trening. Vi hjertepasienter må innstille oss på varige livsstilsendringer.

Som en skjønner er jeg full av lovord om rehabiliteringstilbudet til hjertepasienter ved mitt sykehus. Når helsebudsjetter skal slankes, er det en fare for at det er nettopp slike tilbud som reduseres eller forsvinner. Pasientbehandling vil naturlig nok gå foran både forebygging og rehabilitering når prioriteringene strammer seg til. Jeg er overbevist at det ligger mye god samfunnsøkonomisk nytte i både forebygging av, og rehabilitering etter, alvorlig sykdom.

Nå skal Wisløff med samarbeidspartnere i gang med verdens største treningsstudie -NorEx-studien. Målet er å bedre presisjonen på hjertebehandlingen. 13.000 norske pasienter som har gjennomgått et hjerteinfarkt omfattes av studien.

Det blir den første undersøkelsen i verden som dokumenterer om trening faktisk forlenger livet for slike som oss.

Neste artikkel

Planter alene kan ikke øke selvforsyningen