Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har Vedum knekt Frp-koden eller Ap-koden?

Senterpartiet kan ha knekt Frp-koden. Det er kanskje mest problematisk for Arbeiderpartiet.

Likheter: Opposisjonspolitikeren Trygve Slagsvold Vedum blir vekselvis beskrevet som en smart politisk strateg og en forenklende populist. Ikke ulikt karakteristikkene av Sylvi Listhaug. Foto: Terje Pedersen / NTB
Likheter: Opposisjonspolitikeren Trygve Slagsvold Vedum blir vekselvis beskrevet som en smart politisk strateg og en forenklende populist. Ikke ulikt karakteristikkene av Sylvi Listhaug. Foto: Terje Pedersen / NTB

Trygve Slagsvold Vedum har løftet Senterpartiet fra fem prosents oppslutning til over 20 prosent på flere målinger. De kniver mot Ap og Høyre som ett av landets tre største, og er forbi Frp med god margin.

Idet Siv Jensen varsler sin avgang som leder, ligger hennes tidligere regjeringsparti på et bunnivå rundt seks prosent. Det siste året har tusenvis av blå velgere - også fra Høyre - trukket mot sentrum. De ønsker det regjeringsskiftet Vedum går til valg på.

For selv om Sp er et sentrumsparti, har de valgt den rødgrønne sida i politikken. Der viker de ikke. Etter å ha bygd sin suksess på å protestere mot Høyres sentraliserende reformer, er det utelukket å bidra til fire nye år for Erna Solberg i statsministerstolen.

Opposisjonspolitikeren Vedum blir vekselvis beskrevet som en smart politisk strateg og en forenklende populist. Ikke ulikt karakteristikkene av Sylvi Listhaug, som kommer til å ta over ledelsen av Frp på landsmøtet i mai.

Det gjør at utfallet av høstens valg blir mer spennende, ifølge Dagen-redaktør, Vebjørn Selbekk. “Nå får Trygve Slagsvold Vedum en verdig konkurrent som Norges mest populistiske partileder”, mener han. Og de to partiene beiter mye i samme bed.

Som ny partileder vil Listhaug gjøre Frp "spissere og mer rendyrket". Hennes stil og retorikk appellerer særlig til partiets tradisjonelle, innvandringsorienterte velgermasse. Samtidig kan hun støte de mer liberalistiske fra seg. Sistnevnte kan søke ny havn hos Høyre eller Venstre.

For Frp-velgernes lojalitet har i det siste gått fra lav til lavere. Bare en tredel av stemmene er noenlunde sikre, ifølge nettstedet pollofpolls.no. Det er altså ikke opplagt at Listhaugs strategi vil løfte Frp til gamle høyder.

For femten år siden fikk partiet 22 prosents oppslutning ved stortingsvalget og hadde tatt rollen som “den lille manns forsvarer”. Det fikk Magnus Marsdal til å skrive boka “Frp-koden” i 2007. Han beskrev det blå partiets enorme framgang blant arbeidsfolk, en velgermasse de sosialistiske partiene tradisjonelt har hatt en stødig hånd om.

Annonse

Mens Frp hadde blitt partiet for gutta på gølvet, slet både Arbeiderpartiet og SV med å legge øret til bakken. De klarte ikke å knekke koden og ta tilbake sakseierskapet over arbeidslivs- og sosialpolitikken - eller vinne debatten om den.

Nå, etter nesten sju år med Frp som regjeringspartner med Høyre, Venstre og KrF, er Senterpartiet varme i ledertrøya som viktigste opposisjonsparti - og påberoper seg nettopp å være grasrotas talsmenn. Igjen foran nesa på de sosialistiske partiene.

Vi kan mislike den kunstige motsetningen mellom Oslo-elite og bygdefolket - den er både grovt overforenklet og på mange områder misvisende - men den gir for tida altså gjenklang hos en femtedel av norske velgere.

Og hvorfor det? Ikke fordi de har det så fælt, de mange som vurderer å stemme Sp. Ikke fordi de hater verken byen, vegetarianere, elbilister eller kaffe latte.

Dette er folk som jevnt over har det ganske bra. De har grei økonomi, relativt stabile jobber, de har barnehageplass, de har sin gamle mor på sjukehjem og ungene på en lokal skole.

I det daglige er det ikke økonomiske forskjeller som plager dem mest, ikke helsepolitikken eller trygdeutbetalingene - da ville de kanskje stemt Arbeiderpartiet eller SV. Nei, de er mest irritert over forskjellene som skapes mellom folk når politikken lager geografiske skiller og gjør hverdagen vanskeligere reint praktisk.

De blir frustrert når vedtak, reformer og sentralisering fjerner arbeidsplasser og lager avstandene til tjenester større her i landet. Tjenester vi alle har betalt skatt for. Det er den misnøyen Senterpartiet har sett og anerkjent, formulert retorisk og går til valg på å rette opp i.

Sps vekst kommer på bekostning av alle partier. De kaprer faktisk flere av Arbeiderpartiets gjerde-sittere enn de henter fra Frp. Med både røde og blå strømninger i programmet - i tillegg til de grønne - kan de lett plukke opp såkalte "lillavelgere", som flyter mellom rødt og blått.

Men Sp har tross alt planer om å gå i regjering med Ap. Derfor er det ikke til å undres over at de aller mest er ute etter å kapre Frp-velgerne. Mange av dem gikk lei Siv Jensens regjeringskompromisser, og setter sin lit til Vedum. De deler syn på en del klimapolitikk, på rovdyrdebatten og på asyl- og innvandring. Og Sp påberoper seg nettopp å snakke for “vanlige folk”.

Og når ble det så ille? Burde ikke - av alle - Arbeiderpartiet gjøre akkurat det? For man kan diskutere om det er Frp-koden Sp har klart å knekke, eller om det egentlig er Arbeiderparti-koden: Evnen til å oppfatte hva folk flest opplever som problematisk i livet, for så å stille opp med en troverdig og overbevisende løsning.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Å styrke ungdomsorganisasjoner utenfor Oslo er en tjeneste for demokratiet