Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gunhilds karneval

Å ta bønda og redde verden samtidig? Det er jo for godt til å være sant.

14 gram per dag: Slik lyder Gunhild Stordalens globale flymat-anbefaling. Foto: Siri Juell Rasmussen

Karneval som religiøs term betyr "farvel til kjøttet". Det er vanskelig å finne en bedre karakteristikk på den feststemning som har oppstått i kjølvannet av Eat-rapporten om mat og helse.

Den tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen låste kontordøra da tusener av bønder og bygdefolk kom og ville snakke ulv med ham i 2017. Det har han åpenbart ikke glemt. Da E24 meldte at landbruksnæringen vil påpeke faglige svakheter i Eat-rapporten, twitret Helgesen "Her gjelder det å ikke la noen av verdens ledende forskere lage trøbbel for en av verdens mest subsidierte næringer."

Helgesen er ikke alene om å boble næringsnøytralt over, når det endelig kommer en rapport om de subsidierte bøndene. For hvem er de, som tror de er unike og kan sulle rundt med avgiftsfri diesel på traktoren, bare fordi de lager mat?

"Det er trist at kjøttbransjen forsøker å mislede forbrukere", sier Eat-ambassadør Gunhild Stordalen i en kommentar til E24. Til forskerne ved NMBU på Ås, som advarer forbrukerne mot klima- og helseeffekten av Stordalens matseddel, har hun ikke noen kommentar. Det er lettere å ta bønder enn forskere.

Også Senterpartiets Geir Pollestad brukte Eat-rapporten til å gå bananas i eteren. Etterhvert kom en av forskerne bak rapporten, Johan Rockström, til unnsetning: Hvert enkelt land bør produsere, eventuelt eksportere mat ut fra egne ressurser og forutsetninger. Kombikyr som produserer på gras og lite kraftfôr er smart - og dette ligner norsk landbruk, påpeker Rockström.

Dessverre for Pollestad ligner det stadig mindre på norsk landbruk. Selvforsyningsgraden går ned mens kraftfôrbruken går opp. Motgiften er selvsagt å strupe fôrimporten og få dyra ut. Det har Sp til gode å levere resept på. Det hjelper ikke å prate om utmarksbeite og holde kraftfôrprisen nede samtidig.

Regjeringen gir sitt bidrag til å strupe de klimafiendtlige bønda gjennom å nekte dem å dyrke ny innmark. "Å drenere ei myr gir dei same klimagassutsleppa uavhengig av føremål", twitrer Venstres statssekretær Sveinung Rotevatn. Det er et overraskende utsagn, siden Rotevatns regjering skiller dramatisk på utslipp etter formål.

Annonse

Utslipp via myr-nedbygging til parkeringsplasser skal fortsatt være lov, mens utslipp fra matproduksjon på myra blir forbudt. Det er mulig at Rotevatn har tenkt å forbeholde P-plassene på myr for elbiler, for å få utslippsregnskapet til å gå opp. Bondelaget bør snarest tipse ham om å tillate myrdyrking for økologisk eple- og pæreproduksjon. Venstre har hoppet på rarere ting.

Aftenpostens Jacob Lund benytter Stordalen-rapporten til å kalle nordmenns kjøttforbruk "enormt høyt". Javel? Vi putter i oss 146 gram per dag, ifølge Animalias tall fra 2017. Av dette var 113 gram rødt kjøtt. Er det mye? Det er iallfall mindre enn i 2008.

Helsedirektoratet tallfester kjøttforbruket til 76,1 kg årlig. Men den vekten gjelder omsetning på grossistnivå, og inkluderer biprodukter, brusk, bein, hud og svinn.

Er det spesielt mye? FNs matvareorganisasjon FAO har publisert internasjonale engrostall fra 2013. Her er Norge en lyserød flekk i en kjøttrød omverden. Vi spiser mindre kjøtt enn ellers i Norden, i Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA.

Oppsummert

Litt på siden

1 Vi spiser ganske lite kjøtt, og vi lager ganske klimasmart kjøtt her i landet. Eat-debatten er en annen greie.

Fossil forbigåelse

2 FNs klimapanel peker på fossile utslipp som den store klimaskurken. De har nok ikke snakket med norske kommentatorer.

Bra utgangspunkt

3 Med mer gras, mer utmark og mindre kraftfôr er norsk kjøttproduksjon levedyktig, ifølge Eat-rapporten. Utviklingen går motsatt vei.

Middelhavskost? Sorry. Grekerne, portugiserne og italienerne spiser mer kjøtt enn oss. Russerne og EU-borgerne likeså. På øystaten Samoa forbruker folk 102,2 kilo kjøttråvare årlig, mot Norges 70,9 kg. Gunhild bør fly seg en tur og forklare øyboerne at havstigningen skyldes deres eget kosthold, og be dem slutte å mase om norsk flybensin.

Gunhild bør forklare samoanerne at havstigningen skyldes deres eget kosthold, og be dem slutte å mase om norsk flybensin.

Selv den ellers sobre Kjetil Alstadheim i DN blir revet med i klimakampen mot bøndene. For ham er utslipp fra Nordsjøen og åkeren likestilt. Kyrne må bli grønnere og færre, forlanger Alstadheim. Bønda i fjøset gjesper. Kyrne i Norge er blitt færre og grønnere siden den tiden da DN het Norges Handels- og Sjøfartstidende..

Gunhild Stordalen erklærer på Lindmo at landbruk står for 30 prosent av klimagassutslippene. Men det er globalt. I Norge er prosenten åtte. Når landbruket forsøker å påpeke dette, får de høre fra Adresseavisen i Trondheim at de ikke må gå i skyttegrava. Riktig nok slipper norsk landbruk ut mindre enn landbruk i andre land, men det løser ikke klimaproblemet. Skal verden og norsk landbruk bestå, må det lære av oljenæringen, skriver avisen.

Landbruket klarer seg fint uten både oljenæring og trykte medier. Adresseavisen og Equinor kan stenge kantina, og se åssen de klarer seg uten landbruket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Konstant metankonsentrasjon ved konstante utslipp?