Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grønt skifte helt i ut det blå

Landbruksminister Bollestad burde ha tatt med seg et løfte om CO2-kompensasjonen og dratt til Norske Skog Saugbrugs. Det har vært mye prat, nå er det på tide å satse.

Ikke interessert: Bioøkonomien er grunnlaget for utfasing av petroleum. Men den blå regjeringa gir ikke en gang Saugbrugs I Halden CO2-kompensasjonen, og deler av den grønne motoren er i fare. Foto: Siri Juell Rasmussen.

Hvordan vi enn snur og vender på det, så må – og skal – oljenæringa fases ut. Det er uklokt å ikke satse alt det remmer og tøy holder på bioøkonomi og grønne arbeidsplasser. Det haster. Ingen norsk regjering kan ligge på været til siste oljedråpe er pumpa opp. Likevel ser den blå regjeringa ut til å gjøre nettopp det, mens en og annen «grønn» strategiplan flagrer forbi:

Borregaard fabrikker i Sarpsborg november 2016: Daværende landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) legger med brask og bram fram «bioøkonomistrategien». Den bar det løfterike navnet «Kjente ressurser – uante muligheter». «Det er naudsynt med auka produksjon av fornybare ressurser frå skog og jordbruk, samt betre bruk av råstoffene for å utnytte mogelegheitene som ligg i bioøkonomien. Det trengs samstundes eit nært samspel mellom råvareproduksjon, forskning, teknologiutvikling og foredlingsindustri for å møte utfordringane i framtida», sa Jon Georg Dale den gangen. Helt rett. Godt sagt.

Skogen er, og kan i enda større grad være, akkurat hva klimaet trenger. Skogen binder som kjent CO2, og bøter på klimautslippene. Gjennom mer aktivt skogbruk, ved å plante mer og tettere, kan enda mer CO2 tas opp. Skog som vokser binder CO2. Skog som hogges til byggematerialer binder fortsatt CO2. Bærekraftig kretsløp. Og det er sant at alt som kan lages av olje kan lages av tre. Treindustrien får stadig fram nye grønne bruksområder for resten av trestokken, som på Skogn og ved Saugbrugs. Livsviktig skog. Skogen ligger til rette for å bli landets nye store, grønne vekstnæring. Hvilke ambisjoner har den blå regjeringa?

Bollestad snakket vakkert om treindustrien uten å si noe om den store, aktuelle saken: Å redde Norske Skog Saugbrugs i Halden.

Moelven Industrier tirsdag denne uka: Enda en blå landbruks- og matminister, nå Olaug Bollestad fra KrF, skryter av skogen og skogindustrien. Hos Moelven legger Bollestad fram strategien «Skog og trenæringa- ein drivar for grøn omstilling». Statsråden sa blant annet: «Det viktigste er at vi har et stort potensial i å bruke norsk skog. Det betyr at vi både i et klimaperspektiv kan gå gjennom en grønn omstilling gjennom materialvalg, men også gjennom grønne arbeidsplasser». Det viktigste? Det aller viktigste er at noe blir gjort. Skal regjeringa være troverdig etter så mye prat om skognæringa, må den snart løfte to fingre for den samme næringa.

Annonse

Landbruksminister Olaug Bollestad burde først av alt ha prioritert et besøk i Halden, der en del av treindustrien sliter tungt på grunn av regjeringas sendrektighet.

Norske Skog Saugbrugs i Halden varsler at de kan bli nødt til å legge ned virksomheten. Det eneste Saugbrugs ber regjeringa om, er å få den CO2-kompensasjonen som virksomheten er kvalifisert til å få, og som konkurrentene får. Miljøverndirektoratet har underlig nok nektet kompensasjonen. «Dette betyr at vi må være 60-80 millioner kroner mer effektive enn våre konkurrenter før vi går likt ut av startblokken», skrev Paul Kristiansen og Svein Erik Veie, hovedtillitsvalgte ved henholdsvis Norske Skog Saugbrugs og Norske Skog Skogn, i en kronikk i Nationen nylig.

Saugbrugs har 450 arbeidsplasser og 50 lærlingplasser i grønn industri, i nettopp den trenæringa som Bollestad sier hun vil satse på. Nedleggelse av Saubrugs gir problemer for hele skognæringa, advarer Skogeierforbundet. Vi vet at bioøkonomien er grunnlaget for utfasing av fossil energi og fossile materialer. Vi ser at Norske Skog oppnår resultater av lang tids utviklingsarbeid med bruk av trefiber i stadig nye produkter. På Saubrugs brukes bioavfallet til å produsere fornybar energi, til busser og lastebiler på norske veier, for eksempel.

Hvordan kan landbruksministeren unngå å bry seg om klokkene som ringer i Halden? Olaug Bollestad burde ha tatt med seg et løfte om CO2-kompensasjonen og dratt til Norske Skog Saugbrugs denne gangen. På spørsmål fra Nationen i Moelv tirsdag, ville ikke statsråden en gang uttale seg om Saugbrugs, men hevdet at det «var noe hun jobbet med».

Om klima- og miljøminister Ola Elvestuen er mer opptatt av skognæringa, grønt skifte og klima enn som så? Neppe. «Jeg vil ta med meg situasjonen til Saugbrugs inn i vurderingen av den norske CO2-kompensasjonsordningen for perioden etter 2020», svarte Elvestuen på et spørsmål fra klimapolitisk talsmann i Sp, Ole André Myhrvold, forrige uke.

Onsdag spurte Myhrvold om skog og CO2-binding i spørretimen: «Mener statsråden at økt stående biomasse bidrar til økt CO2-binding og -fangst, og hvis ja: Hvordan vil statsråden bidra til dette?» Statsråd Elvestuen innledet svaret slik: «Vi skal fortsette med den politikken som vi har». Kan det bli slappere? Til gjengjeld er statsråden opptatt av å verne 10 prosent av all skog. Trær som ikke hogges, råtner og slipper fra seg CO2.

Oppsummert

Langt ut i det blå

1 Ingen norsk regjering kan ligge på været til siste oljedråpe er pumpa opp. Den blå regjeringa gjør likevel nettopp det.

Ikke plag Saugbrugs i Halden

2 Gi Saugbrugs i Halden den CO2-kompensasjonen de er kvalifisert til å få, slik at fabrikken kan fortsette å være en motor i det grønne skiftet.

Vekkerklokka må ringe

3 Den blå regjeringa må ta inn over seg klimakrisa, og at skog binder CO2, og gir bærekraftig karbonkretsløp.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

For lett på gassen