Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grønnvasking i norsk vann

Nå kan «god, grønn klimamoral» kjøpes som en vare – og brukes til å pakke inn produksjon basert på fossil kraft, for eksempel kullkraft. Det imponerer ikke.

Industri på Vestlandet: Hydro aluminium, Sunndal Verk. Opprinnelsesgarantiene kan true norsk industri. Foto: Harald M. Valderhaug

De såkalte opprinnelsesgarantiene for strøm virker slik at forurenseren betaler for å grønnvaske forurensingen, ikke for skadene forurensingen volder.

Ordningen med opprinnelsesgarantier innebærer at kraftselskaper som produserer grønn, fornybar kraft, kan selge «opprinnelsesgarantier» til kunder som bruker kullkraft. Kullkraftbrukeren med slik opprinnelsesgaranti kan bruke den til å tylle seg inn i grønt, altså til å reklamere med fornybar kraft.

Betegnelsen «opprinnelsesgaranti for strøm» er misvisende. Den gir inntrykk av en garanti for at produksjonen er basert på fornybar kraft, for eksempel norsk vannkraft. Slik er det altså ikke. Kjøp av opprinnelsesgarantier påvirker ikke bruk av energikilder. I realiteten er de såkalte opprinnelsesgarantiene en pengeskjerv til produsenter av fornybar kraft. I bytte for sin lille skjerv, kan altså kundene grønnvaske sin produksjon.

Avlat ble heller ikke knyttet til anger og bot, det av­gjørende er at myntene i kassen klinger.

Igjen: Hvordan kan en slik ordning imponere? Fremmer den kutt i klimautslippene? Det er vanskelig å finne klare tegn på at den gjør det. Gjør den produksjon med fossil kraft dyrere og slik begrenser bruken? Tvilsomt. Ordningen er frivillig. De som kjøper såkalte opprinnelsesgarantier kan nok leve med en økning i markedsføringsbudsjettet. Det finnes knapt mer effektiv markedsføring enn grønnvasking i vår klimatruede tid. Og markedsføres skal det jo.

Bør Norge bidra til en ordning som grønnvasker forurensende industri i andre land? Bør Norge bidra til en ordning som – i hvert fall så langt – har tilslørt forurensning framfor å begrense den?

Annonse

Finnes det ett reelt klima-argument for denne ordningen? I Utredning om opprinnelsesgarantier og varedeklarasjoner for strøm, utarbeidet av OsloEconomics for Olje- og energidepartementet, kan vi lese at det er «lite sannsynlig at opprinnelsesgarantier hittil har ført til vesentlig økt produksjon av fornybar kraft i Norge».

Opprinnelsesgarantiene er altså løsrevet fra bruk energikilde, avlat ble heller ikke knyttet til anger og bot, det avgjørende er at myntene i kassen klinger. Norske kraftselskaper tjener penger på salg av opprinnelsesgarantier. OsloEconomics estimerer inntektene til mellom 600 millioner og 2 milliarder kroner i 2018. Det er fint at kraftselskapene tjener penger til fylkeskommuner og kommuner, men er det helt greit å tjene penger på å grønnvaske fossil produksjon med våre vannkraftressurser? Kan det være ødsling med et nasjonalt, grønt fortrinn?

På grunn av opprinnelsesgaranti-ordningen framkommer det også et merkelig vrengebilde av kraftbruken her til lands. Vi er flasket opp med kunnskapen om arvesølvet og vannkraften som grunnlag for norsk industri- og velferdsbygging. Nå utarbeider Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, sin Varedeklarasjon for strøm slik at kakediagrammet viser at vi bruker mest fossil varmekraft (58 prosent) og atomkraft (33 prosent) og kun 9 prosent fornybar kraft. Diagrammet er like løsrevet fra virkeligheten som opprinnelsesgarantiene er det.

Det må umiddelbart legges til at NVE også utarbeider et aldeles sannferdig kakediagram over norsk kraftproduksjon. Det viser at 98 prosent av kraften her til lands er fornybar. Og slik er det selvsagt. Vannkraft er kongeriket Norges fortrinn.

All kraft som brukes i Norge er fornybar. Så hvorfor lager NVE tullediagrammet Varedeklarasjon? Fordi utenlandske kunder krever det. De vil ikke kjøpe opprinnelsesgaranti for fornybar kraft som brukes i Norge, nemlig. Slik skapes vrengebilder av virkeligheten. Norske produsenter, som faktisk bruker «the real thing», fornybar kraft, skal også betale opprinnelsesgaranti fordi produsenter som bruker fossil kraft må gjøre det for å kunne grønnvaske sin markedsføring. Slik tar en fra et land dets konkurransefortrinn. Og kanskje dets kraftkrevende industri.

Det er som sagt vanskelig å se hvordan de såkalte opprinnelsesgarantiene, slik systemet nå fungerer, bidrar til klimakutt. Men: Ifølge den nevnte utredningen (OE-rapport 2018-30), så kan ordningen bidra til omfordeling mellom kraftbransjen og norsk industri. Da blir spørsmålene: Hva lønner seg for Norge samlet sett? Er det bedre for Norge at kraftselskapene selger opprinnelsesgarantier for strøm framfor kraft til renere, norsk industri? Spurt på en annen måte: Hvem tjener på at konkurransekraften til norsk industri svekkes?

Oppsummert

Grønnvasking

1 Kullkraftbrukeren som har kjøpt «opprinnelsesgaranti» kan bruke den til å reklamere med fornybar kraft. I bytte for sin lille skjerv, kan altså kundene grønn­vaske sin produksjon.

Klimaordning?

2 Det er vanskelig å finne tegn på at opprinnelsesgarantier fører til klimakutt.

Omfordeling i Norge

3 Ifølge OE-rapporten, så kan opprinnelsesgrarantiene bidra til omfordeling mellom kraftbransjen og norsk industri. Industrien taper.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommunene bør berømmes for klimavedtak