Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grønne tog? Hva så?

Vi er veldig glade i å prate om statlig staffasje. Hva statlige virksomheter faktisk utretter? Tja.

Grønt tog, svart katt: Det viktigste er at tog går. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Mor og jeg gikk på butikken, en gang på det solfylte 70-tallet. Noen karer fra Vegvesenet sto med hver sin spade på veiskulderen. Det gjorde de da vi returnerte også. "Står dere her ENNÅ?", spurte jeg, og ga dem en vekker og min mor et sosialt problem.

Langs hver en vei fins alltid nye problemer. Det er langt dette landet, det meste er ulendt. Biltrafikk og jernbane rammes av feil. Vegtilsynet har telt 169 av dem. Autovern på veiskulderen mangler nemlig bolter både i Lødingen og Jølster, melder NRK.

Det gjør veien farligere enn om det ikke hadde vært noe rekkverk i det hele tatt. Rekkverket kan spidde en bil, slik det skjedde på Voss i 2009.

Kenneth Lyngsgård, vegfagleg rådgjevar i Vegtilsynet, sier de manglende boltene virker som en trend. Virker det ikke mer som en jobb å gjøre?

Vegtilsynet har åpnet tilsynssak. Blant de foreløpige resultatene er at det er vanskelig for Vegvesenet å oppdage manglende bolter ved å kjøre langs veien. De må faktisk stoppe.

Nå skal Vegdirektoratet granske entreprenørene via Vegvesenet, på oppdrag fra Vegtilsynet. Enda en gang skal noen i penbukse kjøre med tom bil og full diett ut for å se på en vei og fylle ut et skjema.

Så skal direktoratet "samtale" med 110 ulike entreprenører som har ansvar for inspeksjon av autovernene. Hva med dem som har ansvar for å sette i den bolten? Det vet vi ikke. Først skriv opp, og så tenke nøye over saken, som politimester Bastian sa.

Hvor er samferdselspolitikerne hen? De står på Oslo S og hisser seg opp over en jernbanenyhet. Har trafikken gått ned? Forsinkelsene opp? Er det avdekket løse bolter ved Nordagutu stasjon? Nei, det er navneendring på gang i NSB. Nå skal det hete Vy.

"Jåleri", sier Trygve Slagsvold Vedum, en autoritet på området. Jålerekorden fra 1959, da Bondepartiet skiftet navn til Senterpartiet, er umulig å slå. Selv om Sp selv gjorde et godt forsøk med "Bring" i 2008. 25.000 uniformer, 10.000 redesignede postbiler og 5000 nye logoskilt kostet 300 millioner kroner. Ansvarlig statsråd for jåleriet var Liv Signe Navarsete (Sp).

Annonse

Hvor mye koster navneskiftet til Vy oss, spør Rødts Bjørnar Moxnes. Vel, siden statens utbyttepolitikk overfor NSB er uendret, koster ikke Vy "oss" noen ting. Det er de togreisende som betaler.

Dersom Vy heter Vy i 100 år ("NSB" holdt i 136 år) vil endringen koste 2,8 millioner kroner i året. På dette nivået er det mye å henge seg opp i. De siste årene har NSB kastet eller gitt bort 640.000 pledd. Hvor mye koster pleddkastingen "oss"? Det kommer nok et dyneløftende spørsmål i Stortinget fra Bjørnar Moxnes.

Dersom Vy varer i 100 år vil navneendringen koste 2,8 millioner kroner i året.

Men først må Rødt (og Ap) kreve at regjeringen stanser NSBs navnebytte, i tråd med den eierstyring Rødt ønsker i samfunnet. Ap har brukt å ønske en helt annen eierstyring. Men i disse valgtider er det ikke så greit å huske hva man har vært med på.

Som dette: I 1994 sved Televerket av 82 millioner (2018)-kroner på å endre navn til Telenor. Generalforsamling for navnefjaset var samferdselsminister Kjell Opseth (Ap). Aps nåværende togmann Sverre Myrli ber dagens regjering slutte å bruke penger på navnefjas. Partiet har vel kommet på bedre tanker. Eller "i opposisjon", som det også heter.

Oppsummert

Ser på problemet

1 Det er mye å gjøre i samferdsels-Norge. Navnekritikk bør ikke være øverst på lista.

Navn i tiden

2 Konservativ opposisjonspopulisme funker alltid. Om 4 år er navnebråket glemt.

Relevans

3 Få bryr seg om logoendring på et tog som går fast og punktlig.

– Vy vil holde liv i revy- og standup-scener i mange år fremover, sier Nordlys-kommentator Egon Holstad. Vel, humor handler om det uventede. Motstanden mot Vy er som forventet, og som for Equinor for ett år siden. Den har nå gått over, sier BI-professor Lars Olsen.

Det er mange år siden selskapet Norges Statsbaner AS hadde ansvaret for Norges statsbaner. Man kunne selvsagt omdøpt BaneNOR (som har ansvaret) til "Norges Statsbaner". Man kunne også latt Telenor hete "Kongelige Elektriske Telegraf" slik det gjorde før.

Slik sporer debatten rundt statlig infrastruktur av. Den kunne handlet om behov, effektivitet og resultat. Men forrige samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fikk slippe unna med å si at han ikke vet hvor mange som får erstattet skader som følge av dårlig vedlikeholdte veier. Hvilken politiker var harm på Stortingets talerstol etter at NSB ifjor, i sitt 136. driftsår med navnet NSB, hadde dårligere tog-punktlighet enn på mange år?

Vil du fylle en perrong med politikere, må du male et tog grønt. Deng Xiaoping ville sagt at det er det samme hvilken farge toget har, bare det går. Eller, som en kollega overhørte på Lillestrøm stasjon på tirsdag: "Jeg driter i hva det heter, bare dassene funker på Rørosbanen!"

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Samlokalisering av politi – en ønsket utvikling