Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Google i Skien, fryd og forundring

Lua bør nok være på hodet, ikke i hånda, når en forhandler med ett av verdens mektigste internasjonale selskaper, og det handler om norsk kraft.

Verdensgigant: Google har sterk markedsmakt, og en inngripende sosial/politisk makt fordi selskapet har maktet å etablere en vare mange "må ha".  Google har kjøpt norske vindmøller og nær 2000 mål skog i Skien.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Verdensgigant: Google har sterk markedsmakt, og en inngripende sosial/politisk makt fordi selskapet har maktet å etablere en vare mange "må ha". Google har kjøpt norske vindmøller og nær 2000 mål skog i Skien.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det internasjonale gigantselskapet Google kjøper 1947 mål skog i Skien i Telemark. Datagiganten har partneravtale med Statkraft om tilrettelegging av infrastruktur til utbygging av store datalagre.

Skogen er regulert til næring, og Google kjøper rubb og rake. Selskapet har antakelig verdens strengeste hemmelighetsregimer, og vil ikke ha nære naboer. Det de vil ha, er mest mulig fornybar kraft.

Statkraft jubler, mens selskapet passer godt på å ikke å gi et snev av informasjon om partnerskapsavtalen med Google. Selvsagt. Ordfører Hedda Foss Five «nærmest bobler over av glede», ifølge avisa Varden lørdag. Regiondirektøren for NHO i Vestfold og Telemark, Nikolai Boye, jubler med.

Grunneieren, Leopold Løvenskiold, bobler også. Løvenskiold «berømmer det gode samarbeidet han har hatt med kommunen». Det kommer nok fra hjertet, og det innerste av lommeboka.

Verken Leopold Løvenskiold, ordføreren eller Statkraft vil si noe om kjøpesummen, men vi kan anta at Google har vært rundhåndet. Ikke minst med tanke på at Google er en dominerende del av vår tids verdensomsomspennende, kraftkrevende industri. Dersom gigantselskapet skal vokse seg enda nærmere verdensherredømme, må tilgangen på fornybar kraft sikres, og svære datalagre på trygge steder bygges.

Er ikke Norges stabile og rene kraftforsyning honningkrukka som Google vil ha neven i?

Annonse

Ordføreren fra Arbeiderpartiet er revet med av Google og utsiktene til velstand for Skien: «Vi må gi alt og fortsette arbeidet. Det handler mye om infrastruktur. Veier og ledningsnett både under og over bakken må det jobbes med. Vi skal «sukre dette» slik at Google vil bestemme seg for å bygge», sier Hedda Foss Five til Varden. «Sukre» seg for ett av verdens aller mektigste selskaper? Google har kjøpt seg inn i norsk vindkraft. Er ikke Norges stabile og rene kraftforsyning honningkrukka som Google vil ha neven i? Er ikke det søtt nok? Bør ikke lua være på hodet framfor i hånda?

Ap-ordførerens «sukring» fører tanken hen til president Donald Trump. Har ordføreren i Skien snakket med Google om at de bør skatte på linje med norske selskaper for sin virksomhet i Norge? Dersom hun har utsatt det spørsmålet, så kan hun få president Donald Trump på nakken. Trump gjøv som kjent løs på den franske presidenten og truet med å stoppe amerikansk import av fransk vin, da Emmanuel Macron og det franske parlamentet vedtok at Google skulle skatte til Frankrike for penger de tjente i landet. Ap er vel fortsatt opptatt av skattlegging og bidrag til fellesskapet, også fra de aller, aller største og mektigste internasjonale selskapene?

NHO har naturlig nok mindre omsorg for skattleggingen av selskaper. Regiondirektøren er minst like Google-begeistret som Ap-ordføreren: «Unge mennesker vil ha mye større tro på området som følge av slike grønne investeringer som dette. (...) Jeg er helt overbevist om at dette vil skape nye arbeidsplasser», sier Nikolai Boye til Varden, og er vel ved kjernen i de ultrahemmelige forhandlingene – «grønne investeringer» og «arbeidsplasser». For det første: Hvor mange norske arbeidsplasser har Google skissert? Sånn ca? Og: Hva vil en eventuell Google-etablering bety for norske leverandører?

Skal svarene på slike spørsmål unntas offentlighet og demokratisk innsyn fordi Google bestemmer det? Skal vi legge ned folkestyret når verdens mektigste selskaper banker på døra og vil ha vår fornybare og stabile kraft?

For det andre: Hva er «grønne investeringer»? Det er fint at gigantselskaper som dominerer markedet i en slik grad at kritisk tenkning nærmest opphører rundt dem, har som mål å bli karbonnøytrale. MEN: Bør vi ikke ha en demokratisk drøfting av hva vi vil med norsk kraft før landet i praksis er etablert som råvareleverandør av fornybar kraft til andre land? Eller som råvareleverandør til gigantiske multinasjonale selskaper som etablerer seg her på bjerget for å bruke markedsmakt til å rå over mest mulig fornybar kraft?

Debatten er krevende, blant annet fordi den «grønnsminkes» med påstander med undertekster som: Dersom Norge ikke bygger flest mulig vindmølleparker, så må vi alene ta ansvaret for klimakrisen.

Dersom vi ikke skal bruke den kraften norsk industri bygger på, til å utvikle landet på egne demokratiske premisser: Bør ikke norsk kraft i første omgang av klimahensyn gå til erstatning av fossil energi – i praksis, ikke bare på «opprinnelsesgaranti»-papiret? Og bidrar vi til det ved å sitte på en liten flik av Googles skulder når gigantselskapet bykser fram, for eksempel ved å gjøre enda mer av sin informasjon om deg og meg kommersiell for flere? Slik at enda flere produsenter kan nå oss med fininnstilt reklame, så vi forbruker enda mer og er med på å øke både energibehovet og arealbehovet ytterligere.

Oppsummert

Lua i hånda

1 Hvorfor stå med lua i hånda overfor Google? Gigantselskapet vil ha neven ned i honningkrukka norsk, fornybar kraft.

På bekostning av folkestyret

2 Hvor mange norske arbeidsplasser har Google skissert? Skal svarene være hemmelige fordi Google krever det?

Debatt før det er for sent

3 Bør vi ikke ha en demokratisk drøfting av hva vi vil med norsk kraft før Norge er etablert som råvareleverandør av fornybar kraft.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

"Hyttekommunar": Føremonar og utfordringar