Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

GMO-tinget

Bondelagets årsmøte sier ja til genredigering - av Bondeopprøret!

Takker for trøkket: Men løsningene til Bondeopprøret er Lars Petter Bartnes mer skeptisk til. Foto: Lars Bilit Hagen
Takker for trøkket: Men løsningene til Bondeopprøret er Lars Petter Bartnes mer skeptisk til. Foto: Lars Bilit Hagen

Skal Bondetinget slå ned eller dyrke fram opprør? Det er spørsmålet, skriver vår politiske redaktør Anne Ekornholmen.

All kultur er dyrken, heter det i Bondesangen. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes snakker i sin åpningstale varmt også om de motkulturelle opprørerne i næringen. Spede spira lyt få stå og trykke, på stedet hvil.

– Bondeopprøret, og lokallagene og fylkeslagene i Bondelaget, utgjør trøkket vi ser i dag. Det bør enhver politiker merke seg, sier Lars Petter Bartnes.

Så finnes det mange alternativ til Roundup-kanna. Både vekstregulering og tynning kan brukes for å dempe overivrige opprørsspirer.

Bondelaget er rigide motstandere av genredigering av planter. Redigering av opprørspolitiske budskap er en annen skål.

Fylkesleder Anders Felde (Vestland) drev frisk redigering i mai, da han ba Stortinget se bort fra Bondeopprørets ønske om investeringsstopp.

– Det må investeres. Det må bonden få lov til å bestemme sjøl, samstemmer Lars Petter Bartnes. Politikerne skal registrere trøkket fra de unge, forbannede bønder som har gått fem på, investert, og får lav timeinntekt igjen. Løsningene er det 125-åringen Norges Bondelag som skal redigere.

Bartnes står last og brast med budskapet fra bondevenn-partiene Høyre, Venstre og KrF: Jordbruksforhandlingene er et gode vi må bevare.

Annonse

– De aller, aller fleste er klar over dette, sier Bartnes. Det kan være riktig på Stortinget og i opinionen. Blant bøndene er bare en av to enig i at forhandlingsinstituttet er et gode for bøndene, ifølge siste Landbruksbarometer fra Agrianalyse.

Bartnes mener at de daglige kampene og realpolitikken er like viktig som å sette seg mål og visjoner. Her snakker han om noe nær Bondelagets DNA.

Med dette DNA-et har organismen Norsk jordbruk over tid vokst vekk fra de overordnede målene som heter mat på norske ressurser i hele landet, mer korndyrking og utmarksbruk, husdyr i distriktene, korn i korndistriktene.

"Med dette DNA-et har organismen Norsk jordbruk over tid vokst vekk fra de overordnede målene."

Så langt i årsmøtet tyder lite på at Bondeopprøret vil bli redigert inn i Bondelagets DNA. Sven Martin Håland er iallfall ikke redigert inn i valgkomiteens innstilling til nytt styre, selv om bondeopprøreren er skeptisk til manipulering av bondens inntekt.

– Vi sier vi tjener 220.000. Staten sier vi tjener 376.000. Skal vi slå oss til ro med det? Kan vi da framstå som stolte bønder, spør Håland.

– Ingen setter foten ned for oss om vi ikke gjør det sjøl.

Problemet er at om bøndene setter ned foten, trør de i det realpolitiske graset. Der står det som kjent en sped spire som heter "politisk vilje til å løfte bondeinntekten."

Den har ikke vokst i høyden på flere tiår, selv om Bondelaget har gått på gummisåler rundt den.

Mye tyder på at betalingsviljen for norsk jordbruk må manipuleres fram på annet vis.

Neste artikkel

Gjerding til alles beste