Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

GMO-servitørene

Bøndene serverer motstridende historier om komplisert mat til uvitende forbrukere. Det er en usunn suppe.

Tvisyn: Forbrukerne vil ha GMO, sier landbrukssamvirket. Nei, de er skeptisk, sier landbrukssamvirket. Foto: Nationen
Tvisyn: Forbrukerne vil ha GMO, sier landbrukssamvirket. Nei, de er skeptisk, sier landbrukssamvirket. Foto: Nationen

Mens Norge lå under siste istid oppdaget en tyrker at noen av stråene foran jegerhytta hadde store og smakfulle frø. Han ryddet vekk alt biomangfold foran hytta, før han satte de største frøene i svartjorda.

Dette heter avl og genmanipulasjon, jordbruk og matproduksjon. Mange forbrukere tror de spiser "naturlig mat", etter å ha spist manipulerte greier i 12.000 år. Da skal vi være litt forsiktige med hva vi tiltror forbrukerne av refleksjon om mat de aldri har sett.

Forbrukerne er klar for lab-redigering av matens gener. Det er en mulig tolkning av spørreundersøkelsen gjennomført for forskningsprosjektet GENEinnovate.

7 av 10 svarer at de vil bruke genmodifiserte organismer (GMO) for å redusere sprøytemiddelbruk og avlingstap. Det typiske eksempelet er en potet med sterkere motstandskraft mot tørråte.

Over 60 prosent vil endre gener for at planter skal tåle klimaendringene. Samme andel vil bruke GMO for å bedre dyrehelsa.

Bak GENEinnovates måling står Bioteknologirådet og bøndene, via Norsk landbrukssamvirke-medlemmene Norsvin, Geno og Graminor.

Her i avisen kritiserer Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff undersøkelsen som samvirkene deres er med og finansierer.

– Deltakerne blir presentert en rekke positive egenskaper de færreste vil være imot, skriver bondelagslederne. Og er det ikke problematisk når folk bare spørres om den ene siden av en sak?

Som i 2017, da GMO-nettverket (hvori opptatt Bondelaget og Småbrukarlaget) spurte norske forbrukere om GMO. I fall du lurte på hvor nettverket står: Det bruker å posere med "Uten GMO"-plakater.

Deltakerne i meningsmålingen, gjennomført via Statens institutt for forbruksforskning, ble ikke informert om hva Bioteknologirådet og NMBU mener om GMO. Isteden startet nesten alle spørsmålene med følgende advarsel:

"Det er mye uenigheter om fordeler, ulemper og mulige farer ved GMO."

De påfølgende titall spørsmål var enten nøytrale eller negative. Som når folk som ikke vil spise GMO-mat ble spurt hvilke negative konsekvenser de var særlig bekymret for. De svarte naturen, egen helse og dyrehelse.

Og de som sa ja til å spise GMO-mat, hvilke positive konsekvenser var de opptatt av? Lavere pris? Bedre ressursutnyttelse? Økt matproduksjon? Redusert bruk av medisiner og kjemikalier? Bedre dyrehelse?

Annonse

Det vet vi ikke, for det spurte ikke undersøkelsen om. Som Bartnes&Hoff sier det: Som du spør om genredigering får du svar.

Undersøkelsen ble gjentatt i år, uten store endringer i svarene, ifølge SIFO.

Den ferske undersøkelsen fra GENEinnovate, som altså ser ut til å være langt mer positiv, omtaler artsintern genredigering, såkalt crispr-teknologi. Men genredigering kan også blande gener fra ulike arter, påpeker Bartnes&Hoff.

– Avgrensingen gjør at resultatene neppe kan tolkes som nordmenns holdning til genredigering generelt, skriver de.

Det er riktig. Men GMO-nettverkets resultater kan heller ikke tolkes som at nordmenn er negative til crispr. For crispr har ikke nettverket spurt om.

Nibio oppsummerer 2020-undersøkelsen med at det er de som har mest kunnskap som er mest positive til å bruke genredigering. Men de er ikke veldig mange. I 2017 svarte 47 prosent at de hadde svært dårlig eller ganske dårlig kunnskap om GMO.

SIFO skriver at det krever "omfattende diskursivt arbeid for å overbevise forbrukerne om at dette er trygge og sunne produkter."

Hittil har diskursen handlet mindre om å overbevise forbruker, og mye om hva forbruker mener. Og det er jo så mye, det, avhengig av åssen man spør. I 2015 meldte genforsker Tage Thorstensen ved Nibio følgende:

– GMO-debatten er farget av myter og udokumenterte påstander om konsekvenser. Det er produsert GM-mat i snart to tiår uten at det er vitenskapelig dokumentert at det er negative helsekonsekvenser.

Siden den gang har Bioteknologirådet landet på at reguleringen av genredigering bør mykes opp, mens landbrukssamvirket har havnet i spagaten.

Landbrukssamvirket er fortsatt medlem i GMO-nettverket som bruker å posere med "uten GMO"-plakater. Men i fjor rekrutterte Landbrukssamvirket Sigrid Bratlie som ny fagsjef for genteknologi. Bratlie kom fra Bioteknologirådet som vil myke opp GMO-reglene.

I vår melder samvirket, gjennom GENEinnovate, at "Norske forbrukere sier ja til genredigering som bidrar til bærekraftig matproduksjon". Det samme samvirket melder, gjennom GMO-nettverket, at det er "fortsatt skepsis til genmodifisert mat".

Slik synes landbruksfamilien å ri to hester i frykt for å velge én, mens den håper på at forbrukere med selverklært liten peiling på hest skal avgjøre hvilken som smaker best.

Jeg tror ikke forbrukerne får verken mattillit eller klokskap av dette.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kva med Nesna, statsråd Asheim?