Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gjenoppstandelsen

De tapte kampen mot fylkessammenslåing. De ble sentralisert og slaktet. Mandag kveld gjenoppsto Senterpartiet i Trøndelag mektigere enn noen gang.

Sjokk og vantro: Trønder-Sp har aldri vært så stort som etter fylkessammenslåingen. Valgvaken i Midtbyen i Trondheim reagerte med undring og glede. Foto: Hans Bårdsgård

I 1030 rodde Torgils Halmason og sønnen hans ut Verdalselva og sørover til Nidaros med liket av taperen Olav Digre i lasten. De forsto knapt hva som deretter ville skje.

988 år senere tok fylkesrådene Anne Marit Mevassvik (Ap) og Tomas Iver Hallem (Sp) sørover med liket av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Heller ikke de forutså hva det skulle avstedkomme.

Det lå i kortene at Senterpartiet raskt ville komme over at de to trønderfylkene ble til ett i 2018. Der i gården, både på tunet og i partiet, dveler man ikke ved sine tap. Kanskje også fordi meningsmålinger viste flertall for sammenslåing også i det gamle nord.

Men tøft ville det bli, så det ut til. I Nord-Trøndelag fikk Sp 26,8 prosent ved valget i 2015, mot bare 8,4 prosent i det mye mer folkerike sør-fylket. I sum gikk 14 prosent av trønder-stemmene til Sp, mens Ap scoret 40 prosent i 2015.

Men underet sto i øynene på Sp-ere på valgvake i Midtbyen i Trondheim. Det nye Trøndelag Senterparti øker fra 14 til nær 22 prosent oppslutning. Partiet har aldri vært mektigere i Midt-Norge. Det er et større problem for Ap enn for Høyre. For Ap tapte nær hver fjerde velger i det nye fylket. Ingen øker mer enn Sp, ingen taper mer enn Ap i Trøndelag.

Det grønne, trønderske Sp er en gammel ting. Under tidenes skiftende paraply (den som for tiden er rødgrønn) lever trønderske partilag, og velgere i generasjoners borgerlige sentrumsidentitet. Det gir dem stort tålmod med partiledelsen i Oslo, som til tross for Ola Borten Moe har stått nærmere SV enn Høyre i de siste 14 årene. Hva er vel 14 år i sagaenes Trøndelag?

Oppsummert

Det gikk bra

1 Sp i Nord-Trøndelag så for seg tunge tak i et sammenslått, Ap-dominert Trøndelag. Så feil kan man ta.

Historisk høyt

2 Sp i Trøndelag er kraftig styrket etter fylkessammenslåingen. Ap er kraftig svekket.

Keine experimente

3 De prater nok sammen. De vet at blir de enige, har Ap og Sp flertall i fylkestinget alene.

Annonse

Fylkessammenslåingen kunne gjort det midt-norske Sp rødere og mindre. Isteden er det blitt større og grønnere. Det kan skyldes flere årsaker. Alle heter Ap.

Når kornjord i og rundt Trondheim bygges ned via samrøre i Ap, samtidig som Ap gjerne går til Høyre for å få gjennom de store vedtakene, blør Ap til venstrepartiene SV og Rødt. Et svekket Ap som dras mot venstre av styrkede fløypartier som drar kursen mot ytre venstre skremmer i neste omgang velgere over til Sp - ikke bare i Trøndelag.

Samarbeidsforholdet mellom Ap og Sp er svekket gjennom hele valgkampen. Ap har igjen og igjen advart velgerne mot å stemme på et Sp som ikke utelukker å samarbeide med høyrekreftene. Velgerne har ikke lyttet: De vet jo at Ap selv er riktig flinke på samarbeid til høyre. I Nord-Trøndelag styrte Ap og "høyrekreftene" fylket sammen i to perioder etter 2007, uten at noen kan minnes verken matkøer eller fagforeningsknusing fra disse årene.

Men Sp har lyttet til Aps kampanje. I Adresseavisens spalter er Sp-grasrota krasse i ordbruken om Aps kjør mot Sp. Trygve Slagsvold Vedum glatter over, han viser til at lokal er lokal og riks er riks. Men heller ikke Vedum tåler ubegrenset med strekk i laget. Og Vedums lag starter ikke i rødgrønne tenketanker på Indre Oslo Øst, det starter på Innherred og i Imsdalen.

Det er ikke spørsmål om, men hvor mye grasrota i Sp er fremmedgjort av Youngstorgets rødgrønne logikk og aggressive valgkampretorikk, to år før de rødgrønne etter planen skal gå til valg sammen.

Alternativet finnes. Det Høyre/Sp-styrte utstillingsvinduet Stjørdal er til å leve med som kuriositet. Valgresultatene viser at fenomenet kan spre seg videre til gamle Ap-bastioner i bygdebyene langs Trondheimsfjorden, og også til fylkespolitikken. Det vil skape et press på det rødgrønne prosjektet som verken Vedum eller Jonas Gahr Støre kan tåle.

I øvelsen "realpolitik når stemmene er talt" bokser Sp til enhver tid 5-10 prosentpoeng over egen velgervekt.

Derfor tror jeg Ap og Sp kan ta en Ali kaffe (fjerner gruff) og blir enig om et sentrum-venstrestyrt Trøndelag med Sps Tomas Iver Hallem som fylkesordfører. I øvelsen "realpolitik når stemmene er talt" bokser Sp til enhver tid 5-10 prosentpoeng over egen velgervekt. 30 prosent til Ap og 21 prosent til Sp betyr at Sp kan konkurrere om ordførerkjedet.

Ap og Sp har nå rent flertall i Trøndelag. Et Ap-samarbeid uten ytre venstre er et drømmescenario for Sp slik et Høyre-samarbeid uten Frp er for V og KrF. For Ap vil et sentrum-venstresamarbeid være svært krevende. Trøsten får være at partiet og velgerne må dele ansvaret for at det ble slik.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gi lokalsamfunnene økt valgfrihet