Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gi flere reell mulighet til å bli russ

Utdanning, sysselsetting og oljepengebruk. Finansminister Jan Tore Sanner legger ikke skjul på at det er utfordringer for AS Norge i tiårene som kommer.

Vi har hørt det før: Nye generasjoner må stå lenger i jobb. Finansminister Jan Tore Sanner la fram regjeringens perspektivmelding fredag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Vi har hørt det før: Nye generasjoner må stå lenger i jobb. Finansminister Jan Tore Sanner la fram regjeringens perspektivmelding fredag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Jan Tore Sanner (H) ville snakke med ungdom om deres syn på åra fram mot 2030 og helt til 2060. Videregående-elevene var mest opptatt av om de får lov til å feire russetida til våren.

Det ungdommelige perspektivet er høyst forståelig, sjøl om svaret neppe er det de ønsker. Også regjeringas perspektivmelding - som ble lagt fram fredag og trekker de lange, økonomiske linjene for Norge førti år framover - preges av koronapandemien.

Den har gått hardt ut over verdiskaping og næringsliv, internasjonale markeder og handelssamarbeid, produktiviteten i arbeids- og næringslivet vårt, den påvirker omstillingsbehov og klimadebatten.

Pandemiens klamme hånd har gjort at den jevnt voksende kurven over årlig oljepengebruk har svingt bratt opp i 2020 og 2021. "Men denne regjeringen har i snitt brukt 300 milliarder mindre enn om vi hadde fulgt handlingsregelen slavisk", forsikret Sanner. Han vil ikke være med på at de drar opp stigen etter seg.

Men bare siden budsjettet for i år ble lagt fram, har oljepengebruken økt med 50 millioner. På områder som utdanning, psykisk helse og langtidsledighet kommer det til å være ekstraordinære behov i flere år framover. Det blir krevende.

For vi har hentet opp det meste av oljen. Vår avhengighet av avkastninger av fondet gjør oss sårbare for svingninger i fondets størrelse.

Konsekvensen er mer forsiktig bruk av oljepenger framover. Norske politikeres økonomiske hverdag og prioriteringsbehov kan bli mer lik den andre europeiske politikere står i og er vant til. De utfordringene treffer oss ikke om fem eller ti år. De treffer den regjeringa som dannes etter valget i september.

Det tvinger fram en politisk debatt om skattesystemet og hvordan vi best omfordeler de pengene vi faktisk har, slik SVs Kari Elisabeth Kaski poengterer.

Ikke overraskende peker Sanner på reformer og effektivitetskrav framfor økte skatter. Han beskriver konkurranse på jernbanen, Nye veier og ABE-reformen som eksempler som frigjør ressurser til andre samfunnsområder.

Annonse

Ungdommene Sanner snakket med vil i 2030 være på veg ut i arbeidslivet, i ferd med å ta over samfunnet. Det er de som skal innrette dette landet politisk slik at vi kan håndtere store demografiske endringer og likevel ivareta Norge som et velferdssamfunn med fellesskapsløsninger som kjennetegnes av små forskjeller.

For befolkningssammensetningen i Norge endrer seg. I dag er vi fire personer i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. I 2060 vil det bare være to. Skatteinntektene går ned, utgiftene til pensjon og til helse og omsorg vil øke betydelig.

Eldrebølgen kommer fordi vi lever lenger. Det er gledelig, men betyr også at offentlige kostnader øker. Skatteinntektene vokser ikke automatisk tilsvarende. Vi har hørt det før: Nye generasjoner må stå lenger i jobb.

Faktum er at 600.000 nordmenn i dag står utenfor arbeidslivet, av ulike grunner. Sjukefraværet i Norge er vesentlig høyere enn for eksempel Sverige. Inkludering og integrering må omsettes fra ord til praksis.

Sysselsettinga må opp. I løpet av de kommende førti årene må en tredel av oss jobbe innenfor helse og omsorg. Det er der dagens unge vil finne de tryggeste arbeidsplassene.

Men først må de fullføre videregående skole. Frafallet, som i dag er på 20 prosent, koster enkeltmennesker dyrt. De får svært begrenset tilgang til arbeidsmarkedet når et flertall av dagens stillinger krever en form for formell kompetanse.

56 prosent av dem som i dag er uføre kom seg ikke gjennom videregående. Regjeringa vet at det handler like mye om helseutfordringer som om lav utdanning. Og kombinasjonen øker risikoen for varig utenforskap med behov for trygdeordninger, problemer på boligmarkedet og andre sosioøkonomiske ringvirkninger.

Høyre-regjeringas mål er at innen 2030 skal ni av ti fullføre videregående skole. Da må de også øke budsjettene for konkrete tiltak som barnehager, tidlig innsats, oppfølging av elever gjennom hele skoleløpet.

Det må være økonomi til en reell, tilstedeværende skolehelsetjeneste tett på klasserommene, og man må få ned køene for psykologhjelp for unge. Det handler om lærertetthet, tiltak for godt skolemiljø, og om læreplaner i praktiske yrkesfag som gjør at flere gjennomfører utdanninga uten å drukne i teori. Næringslivet må gis flere insentiver for å tilby relevante lærlingplasser.

Å spare på denne innsatsen koster dyrt på både individ- og samfunnsnivå. Det handler ikke bare om hva slags velferdsnivå vi skal ha i 2060, men om velferden her og nå. Mange flere må rett og slett få mulighet til å være russ.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Aktivisme som ødelegger