Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frp rydder for å strømlinjeforme

Rufsete Frp-velgere har fått et glatt regjeringsparti. Frp må dobbelkommunisere for å framstå som både ansvarlig og rebell.

Siv Jensen og Sylvi Listhaug tar grep for ikke å bli satt i bås med de mer ytterliggående naboene i Skandinavia: Sverigedemokraterna og Dansk Folkeparti.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Siv Jensen og Sylvi Listhaug tar grep for ikke å bli satt i bås med de mer ytterliggående naboene i Skandinavia: Sverigedemokraterna og Dansk Folkeparti.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det kommer ikke på tale å dreie Fremskrittspartiet mot høyre og gjøre det til et nasjonalkonservativt parti. Siv Jensen er veldig tydelig - med Frps landsmøte i ryggen.

Derfor ble Geir Ugland Jacobsen, lederen av fylkespartiet i Oslo, ekskludert. Eller var det derfor?

"Det handler om ideologi", sa Sylvi Listhaug, utsendt av partilederen for å si nok er nok og sette ned foten for “den type oppførsel” Ugland Jacobsen har stått for.

Ifølge Listhaug handler det om å skade partiets omdømme. Fylkeslederen har undergravet Jensen, det har vært bråk i nominasjonsprosessen og stadige omkamper for å endre Frps ideologi.

“Det handler ikke om politisk uenighet”, sa Ketil Solvik-Olsen til NRK samme dag. Han har fått ryddejobben med å lede interimstyret som skal få Oslo Frp på rett kjøl og tilbake i folden.

Jovisst handler det om politikk. Et parti med takhøyde for medlemmer som har sendt porno til 14-åringer eller jukset med reiseregninger - de er nå bekymret både for å bli for høyrevridd for de moderate og for å støte fra seg de mest høyrevridde velgerne.

Dermed må klassisk dobbeltkommunikasjon til. Siv Jensen vil rydde opp i en fløy av partiet som hun selv ikke ønsker å assosiere seg med: De nasjonalkonservative.

Å ekskludere Ugland Jacobsen for kontroversielle utspill er en løsning som samtidig sender sterke signaler til Christian Tybring-Gjedde og Carl I. Hagen. De bør holde seg på matta.

Dette partiet er det Siv Jensen (og Sylvi Listhaug) som leder. Det er et ansvarlig parti med regjeringserfaring og stor innflytelse på statsbudsjettet. Jensen har tross alt vært finansminister i over seks år. Frp har opparbeidet seg en troverdighet som lederen ikke er interessert i at skal skusles bort av populister.

Jensen tar altså nok en gang grep for å unngå å bli satt i samme bås som de mer ytterliggående naboene i Skandinavia: Sverigedemokraterna og Dansk Folkeparti.

Men det er en balansegang. For samtidig påpekte Jensen til NRK i høst at selv om hun stemte ned en resolusjon om å kalle Frp for et patriotisk fyrtårn, er det å “slå inn åpne dører”. Med andre ord: De er allerede et fyrtårn.

Annonse

For Frp har ikke råd til å distansere seg for hardt eller langt fra de ytterst til høyre.

Med meningsmålinger nede på 10 prosentstallet i desember kan ikke Frp risikere å miste de innvandringskritiske medlemmene og velgerne som setter Norge først og “det globale uhyret” FN sist.

De må bare holde dem på en armlengdes avstand, så de ikke tror de kan få framtredende posisjoner i partiet.

Liker de ikke ledelsens oppvask og klargjøring av ideologisk standpunkt som liberalistisk folkeparti - ja, så får de finne seg noe annet å drive med.

Og andre har gjort forsøk til høyre for Frp tidligere. I 1995 ble Hvit valgallianse stiftet, blant annet med bakgrunn i Stopp Innvandringen. Ved stortingsvalget i 1997 fikk de til sammen 463 stemmer.

Nasjonalalliansen stilte liste til valget i 2005, men opphørte å eksistere ikke lenge etter. Demokratene har eksistert siden 2010. De fikk braksuksess ved lokalvalget i Kristiansand, men kun 0,13 prosents oppslutning ved forrige stortingsvalg, ifølge valgforsker Bernt Aardal - under 4000 stemmer.

Hans Jørgen Lysglimt Johansens parti Alliansen, stiftet i 2016, stilte liste i to kommuner i 2019, men fikk bare 639 stemmer totalt.

Livet til høyre for Frp har altså magre kår i Norge. Uansett hvor mye Geir Ugland-Jacobsen hevder at vinden blåser i nasjonalkonservativ retning, viser tall fra SSB at nordmenn er stadig mer tolerante overfor innvandrere. Det er ikke den vinnersaken for Frp - eller for forsøkspartier lengre til høyre - som det en gang var.

Det merkes ikke minst nettopp i Oslo, selve smeltedigelen for innvandring i Norge. Der befolkningen har mest kontakt med innvandrere, går også skepsisen ned.

Når røyken har lagt seg og valgkampen for alvor setter inn, må Siv Jensen og hennes mannskap derfor finne nye saker å vinne velgere på fram mot september 2021.

Blir det mer avgiftslette? Færre bomstasjoner? Penger til pensjonistene? Mindre bistand?

Uansett må de gjøre jobben uten innvandringsspolitiker Jon Helgheim, som mistet sin sikre stortingsplass på nominasjonslista i Buskerud. De må gjøre det uten Åshild Bruun-Gundersen som tapte nominasjonskampen i Aust-Agder Frp. Og uten Ketil Solvik-Olsen, som trakk seg som kandidat fra Rogaland.

Det er samling i bunnen for det liberalistiske folkepartiet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Stort uforløst jordbrukspotensial i nord