Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fransk vin, Trump og norsk natur

Frankrike skattlegger Google, Apple og Facebook: Et demokratisk anslag mot verdens mektigste selskaper. Vive la France!

Skåler ikke lenger: President Donald Trump mener fransk vin er dårligere enn amerikansk, og truer president Emmanuel Macron med høyere toll på fransk vin til USA. Foto: AP Photo/Susan Walsh, NTB scanpix

President Donald Trump demonstrerte nylig at han, blant annet, er avholdsmann: «Jeg har alltid sagt at amerikansk vin er bedre enn fransk vin!», twitret Trump 26. juli.

Samtidig, i andre amerikanske hus enn Det hvite, ble det servert vin fra Burgund, Bordeaux og Champagne som aldri før. Eksporten av fransk alkoholholdig drikke til USA økte i fjor med 3,6 milliarder dollar, ifølge Aftenposten (31. juli). Trump forsøker å snakke/twitre ned fransk vin fordi han er kraftig irritert på Frankrike. Han truer med å legge toll på fransk vin. Det handler om langt alvorligere ting.

Årsaken til den trumpete irritasjonen, er det franske parlamentets vedtak om å skattlegge gigantiske digitale selskaper som Google, Apple og Facebook. Også den liberalistiske presidenten, Emmanuel Macron, mener det må være visse grenser for markedsfrihet.

Den nye franske loven innebærer en skatt på 3 prosent på digital annonsering, salg av personlige data og annen inntekt. Skatten rammer selskaper som har over 7, 2 milliarder kroner i globale inntekter hvert år og over 240 millioner kroner årlig i Frankrike. Googles globale omsetning av annonser var i fjor 116 milliarder dollar, drøyt 900 milliarder kroner. «Frankrike har akkurat innført digital skatt på våre storslåtte amerikanske teknologiselskaper» twitret Trump, og satte i gang en gransking av det han kaller «Macrons dumhet».

Det burde være en selvfølge at gigantselskaper som Google, Apple og Facebook betaler skatt i de landene der de tjener sine penger. Ikke minst med tanke på at den viktigste varen de selger, er oss.

Selskapene lever høyt på den informasjonen vi legger igjen om oss selv – når vi googler, bruker GPS'en på iPhonen, skriver meldinger på WhatsApp, klikker «liker» på Facebook osv. Denne informasjonen tjener selskapene sine annonseinntekter på, direkte og indirekte. Vi lar oss kommersielt overvåke og selges, for deretter å bli utsatt for «målrettet» reklame. Og det er fordi selskapene har etablert teknologi og digitale tjenester vi «må ha», både som privatpersoner og næringsdrivende.

Annonse

Nytten av – og til tider gleden ved – å bruke tjenestene fortrenger kritisk sans. I tillegg til den gigantiske markedsmakten, har derfor disse selskapene inngripende samfunns- og politisk makt. Makt som ingen demokratisk myndighet i praksis har innsyn i.

Det minste et lands myndigheter kan bidra med, er skattlegging som åpner for et lite gløtt av innsyn i disse mektige gigantselskapenes virksomhet. For å kunne skattlegge salg av personlige data, må en vise fram omfanget av salget av personlige data, for eksempel. Håpet er at slike gløtt kan forebygge en enda mer autoritær utvikling i det globaliserte næringslivet. Vi kan neppe forvente at markedsgiganter som Google og Apple skal ta demokratiske hensyn utover det de anser for kommersielt nødvendig.

Hvor mange ønsker at salg av fornybar kraft til gigantselskaper skal bli «den nye oljen» for Norge?

Det er kommersielt nødvendig for selskaper som Google og Facebook å ta inn over seg at kullkraft er på vei ut. De skal ha grønn kraft til sine enorme behov, og har som mål å bli karbonnøytrale og produsere like mye energi som de bruker. Datahåndtering er den nye gedigne, kraftkrevende industrien. Derfor har både Google og Facebook kjøpt seg inn i norsk vindkraft. Googles første oppkjøp var vindkraftparken Telleneset utenfor Stavanger, der 50 vindturbiner skal forsyne selskapets gigantiske datalager i Danmark med strøm, ifølge Bergens Tidende (27. april).

Det er knapt å undres over at Google påvirker norsk politikk gjennom sitt nærvær både innenfor den norske stakitten, og i nabolaget: I tillegg til gigantsatsingen i Danmark, har Google datalager i Hamina i Finland og Facebook i Nord-Sverige.

Det store spørsmålet i norsk politikk, er «hva skal vi leve av etter oljen?» Ønsket om å erstatte oljen med å bli «storleverandør» av fornybar kraft ser ut til å bre om seg, selv om få politikere åpent vitner om det. Det er selvsagt ubekvemt å forsvare en massiv nedbygging av norsk natur, eller at fornybar kraft ikke skal komme norsk industri til gode lenger. Det er enklere å snakke om at «Norge må bidra med fornybar energi internasjonalt for å redde kloden». Hvilket det strengt tatt ikke handler om dersom målet er å forsyne verdens mektigste internasjonale selskaper, slik at de kan vokse seg enda større og mektigere.

Mens vi venter på et grundigere ordskifte her til lands: Vive la France! Skattevedtaket er et lite, men demokratisk anslag mot noen av verdens mektigste multinasjonale selskaper. Storbritannia støtter franskmennene. Håpet er at G7-landene følger etter i august, når digital skatt står på agendaen.

Oppsummert

Vive la France!

1 Det franske parlamentet har vedtatt at gigantiske digitale selskaper som Google, Apple og Facebook skal betale skatt til Frankrike.

Champagnekork i øyet

2 Den franske loven er en champagnekork i øyet på president Trump, som truer med toll på fransk vin.

Kjøper norsk natur

3 Disse selskapene har inngripende samfunns- og politisk makt, et stort behov for kraft for å vokse - og kjøper seg inn i norsk vindkraft.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lokalpolitikk er ikkje annanrangs i NRK