Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra søppelfylling til kretsløpspark

Å reparere framfor å kaste og kjøpe nytt er mer enn en naiv retro-drøm om at alt var bedre før. Det er en nødvendig forretningsmodell.

Sirkulær økonomi: Vi har alltid reparert og fikset, vølt og vedlikeholdt. Med de materialene vi har for handa, og det naboen kan avse. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Sirkulær økonomi: Vi har alltid reparert og fikset, vølt og vedlikeholdt. Med de materialene vi har for handa, og det naboen kan avse. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I Kristian Augusts gate 13 i Oslo står et fullskala ombruksbygg. Da bygården skulle rehabiliteres, var ambisjonen for byggeier Entra både å utnytte den gamle eiendomsmassen og at tilbygget skulle ha så mange gjenbrukselementer som overhodet mulig.

Begrepet “donorbygg” oppsto. Til det såkalte KA13-bygget ble det hentet brukte bygningsdeler fra mer enn 25 andre hus. Noen skulle rives, andre renoveres. De flyttet gamle branndører og auditoriestoler, tok over kjøkkeninnredning og fasadeplater i metall. De gjenbrukte stål, tegl, vinduer og parkett, fliser og rekkverk.

I sentrum av hovedstaden har dette resirkulerte pilotprosjektet dermed tråkket opp løypa for andre som vil oppføre sirkulære bygg. Det er oppløftende framtidsrettet. Og samtidig veldig gammeldags.

For dette tankesettet er ikke bare logisk, det er tradisjonsrik, norsk håndverksånd. Sånn har vi drevet siden tidenes morgen: Reparert og fikset, vølt og vedlikeholdt. Med de materialene vi har for handa, og det naboen kan avse.

Låven på småbruket her hjemme ble satt opp i 1952. Med materialer fra låven som sto der før. Den ble revet for å gi plass til en ny, større og den gang mer moderne driftsbygning. Revet, men ikke kastet eller brent. Resirkulert – før ordet var oppfunnet.

Og slik har vi holdt på; plukket ned hus stokk for stokk, flyttet dem dit vi vil ha dem og laftet dem opp på nytt. Klær er reparert og omsydd, arvet og gjenbrukt. Bilvrak er blitt til delebiler, skrudd og gjenoppstått.

Et sted i forbruksspiralen glemte vi det. Da økonomien skøyt fart og vi endte opp med å leve av og nærmest for å kjøpe nye ting. Men nå er det ikke bare unge, radikale container-dykkere på jakt etter mat over datostempling som får dårlig smak i munnen av forbrukersamfunnet.

Den voksende trenden får politiske følger, i nærings- og arbeidslivet og for enkeltmennesker. Flere føler ubehag ved at hver nordmann i gjennomsnitt forbruker 15 kilo tekstiler hvert år. Derfor går tallet ned, i retning mer om- og gjenbruk, mer gjenvinning, mer sirkulærøkonomi.

Annonse

Da jeg vokste opp, het den lokale søppelfyllinga Dal skog. Nå er det et avansert mottak med sortering av metall, ledninger, plast og tekstil og navnet Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS). Inkludert egen bruktbutikk som heter OmgjØRAS.

Over alt er “dynger” blitt til gjenvinningsstasjoner. Ved Hamar heter kretsløpsparken Sirkula og butikken for gamle skatter Resirkula. Gjenbruk av ressurser sparer kloden både for uttak av nye råstoffer og for tilhørende forurensning i alle ledd fra produksjon til transport.

Men vil ikke tannhjulene stoppe opp hvis vi bremser forbruket og legger om handlemønsteret vårt? Hva skjer med økonomisk vekst? Med arbeidsplassene?

Hvis hele verden går over til sirkulærøkonomi, betyr det 2,5 prosent flere arbeidsplasser, ifølge Sintef. De har regnet på hva som skjer hvis alle produkter lages for å fungere lenger, og at flere produkter blir reparert framfor å havne i søppelet.

Første skritt er å lage produkter med god kvalitet som holder mer enn én sesong. Da utløses en vilje til vedlikehold. Hvis levetida på elektronikk dobles, kan det skape 12.000 arbeidsplasser bare i Norge, gjennom blant annet reparasjonsjobber. Legger vi til møbel- og tekstilbransjen, kan vi snakke om 20.000 arbeidsplasser og opp mot 15 milliarder kroner ekstra på norske lønnskontoer, ifølge Sintef.

Regjeringa vil legge fram en nasjonal strategi for sirkulær økonomi i løpet av første halvår i år. Samarbeidsplattformen mellom Høyre, Venstre og KrF sier at Norge skal være et foregangsland for en grønn økonomi som utnytter ressursene bedre.

Det er et stykke fram. Det trengs nye forretningsmodeller, insentiver, bedre rammebetingelser og regelverk som gjør det ukomplisert å handle med brukte varer. Det må på plass et fungerende system og etablerte ordninger for eksempelvis å godkjenne brukte materialer fra ett bygg til et nytt under oppføring.

Før slike løyper er gått opp, er det verken billig eller enkelt å gjøre som Entra gjorde med KA13. Det krever kreativitet, stor vilje og tid til å finne løsninger. Men rapporten som oppsummerer prosjektet, viser at både arkitekter og anleggsleder har fått erfaringer som kan brukes igjen.

Noen av erfaringene deler Entra under Bygg og Bevars digitale treff om sirkulær økonomi torsdag denne uka. Blant innlederne er også Fortidsminneforeningen og Byggevareindustrien og man skal diskutere bygningsvern, arkitektur og ikke minst politikken ved sirkulær økonomi.

Grønnere industri, bærekraftige forretningsmodeller og nye arbeidsplasser bygges på skuldrene av de næringene vi allerede har. Vi trenger ikke engang å tenke nytt, vi må tenke gammelt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimaplanen er for vag