Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Folks hverdag er endra - de vil ha Sp til å rydde opp

Folk forlater Høyre og Arbeiderpartiet til fordel for Senterpartiet. De liker ikke hva politikken har gjort med hverdagen, livet og landet deres.

Vedum på tronen: Sp har vervet distriktsvennlige velgere fra Ap, Venstre og KrF, protestvelgere fra Frp og verdikonservative stemmer fra Høyre. Foto: Siri Juell Rasmussen
Vedum på tronen: Sp har vervet distriktsvennlige velgere fra Ap, Venstre og KrF, protestvelgere fra Frp og verdikonservative stemmer fra Høyre. Foto: Siri Juell Rasmussen

Over flere måneder har Senterpartiet kappet stadig nytt land. Hver femte nordmann sier de kan tenke seg å stemme på det tidligere bondepartiet. Og det er ikke fordi det blir flere bønder, fordi vi har en aldrende befolkning, fordi Norge er som USA eller fordi flere bor på bygda. Det er både feil og forenkla.

Det er (minst) fire andre grunner til at Sp for første gang i historien står på toppen av norsk politikk på Kantars måling for TV2:

1) Distriktsopprøret: Som ikke er ett opprør, men summen av folks økende frustrasjon på flere samfunnsområder.

Trygve Slagsvold Vedums parti vokser fordi regjeringas politikk har gjort noe med folks hverdagsliv. Med hjemplassen deres og med Norge slik vi har kjent det.

Reformer og sammenslåinger har flytta sjukehuset, høgskolen, Nav, politiet og kommunehuset lenger unna folk i distriktet. Det er ikke bare lengre å reise til tjenestene, i tillegg er arbeidsplassene borte eller sentralisert. Ferjebillettene blir dyrere og bussruta er lagt ned. Det berører folk og har gjort manges dagligliv vanskeligere.

Samtidig har Sp vært konsistente på sitt budskap lenge. Det er ikke nytt at de forsvarer folkestyret og lokaldemokratiet med desentralisering av makt. De har alltid vært opptatt av kommuneøkonomi, norske naturressurser, tjenester nært folk og å leve gode liv i hele landet.

De siste sju åra har Erna Solberg servert rollen som opposisjonsparti til Sp på et sølvfat. Regjeringa har gitt dem stadig ny ved på bålet. Sp virker som det eneste partiet som hører på distriktsøret. Det legger velgerne merke til.

2) Regjeringsslitasje: Ingen regjeringer vokser inn i himmelen. Etter åtte år ved roret er det vanskelig for hvem som helst å bli gjenvalgt.

Erna Solbergs viktigste visjon kan synes å ha vært å beholde makta. Og ønsket om en firepartiregjering har slitt samarbeidspartiene fra hverandre. Med den såkalte enigheten om statsbudsjett for 2021 står motsetningene nå i utstillingsvinduet.

Annonse

De har dessuten fått lite styringstillegg av koronahåndteringen. Etter konsensus i vår om “ikke å politisere en krise” har opposisjonen utover høsten plukket regjeringens krisepakker og strategier fra hverandre.

Partilederne fra Høyre, KrF, Venstre og støttepartiet Frp er blitt grå i ansiktet av dragkamp og kompromisser. Ingen får ordentlig gjennomslag, partiene går på akkord med seg selv, velgerne blir misfornøyd og Solbergs regjering smuldrer opp.

3) Fraværet av Arbeiderpartiet: Normalt ville ørnen i norsk politikk vært havna for misfornøyde velgere, men kurven har vært deprimerende for Jonas Gahr Støre siden toppen på 41,9 i februar 2015. Ap har preget av utenomsportslige saker og metoo. I tillegg har de som DNA å være "konstruktivt og ansvarlig styringsparti", men det har dratt dem politisk for nærme Høyre.

Ap har ikke fanget opp hvordan den særegent norske identiteten "by og land hand i hand" er satt i spill av Solbergs reformer og mangel på distriktspolitikk. De har ikke forstått folks – og, viser det seg, i økende grad også byfolks – misnøye med at det har skjedd.

Som en av Senterpartiets egne beskriver det: Sp har klart å få med seg distriktsvennlige velgere fra Ap, Venstre og KrF, protestvelgere fra Frp og verdikonservative stemmer fra Høyre.

4) Trygve Slagsvold Vedum: 42-åringen har vært Sp-leder siden våren 2014. Da hadde partiet en oppslutning på 4,5 prosent, ifølge nettstedet pollofpolls.no. Siden har det gått jevnt og trutt oppover, i takt med at "kaffekopp-strategien" er satt i verk ut over landet.

Vedums enkle metode er å sitte ned og snakke med folk. Med punkt 1) i minne, er partilederens syn på politikerrollen helt riktig medisin. Han skal representere folk i nasjonalforsamlinga. Han er ombudsmann, snakker på vegne av velgerne. Da må han vise at han vet hvordan hverdagen deres er.

Vedum kommer fra et gardsbruk på Hedmarken, har en smittende latter og uformell stil. Han er fugleskremsel i selskapslek på NRK i beste sendetid – uten at det blir øredøvende "pute-tv" av det. Slik tetter han det gapet folk eventuelt måtte føle mellom seg og øvrigheta. Han forkorter avstanden til eliten og bygger stor troverdighet.

Sp har stabilisert seg som et solid folkeparti. De er ikke lenger et hvilket som helst parti for særinteresser. Da kommer også flere kritiske spørsmål. De avkreves en bredere politikk, inkludert økonomiske løsninger for å finansiere alt de mener må endres.

Men spør du Vedum hvordan han skal levere på alle løftene Sp har gitt i opposisjon, er hans reaksjon at han ikke liker ordet “levere.

Det gjør politikken til en markedsvare og velgerne til kunder, mener han, og snakker akkurat det språket som gjør at folk tror på ham som annerledes enn “de andre”. Det handler i stedet om å styre landet, presiserer Vedum.

Det er slett ikke usannsynlig at han om ti måneder kan gjøre nettopp det. Og da må han levere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hjerneflukt fra distriktene