Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

FN på kyniske matveier

Det er uklokt av FNs organisasjoner for mat, ernæring og helse å løpe korona-ærend for Verdens handelsorganisasjon (WTO). FN bør prioritere trygge matforsyninger og hensynet til jordbruks- og matarbeidernes liv og helse.

Til høyre: Lederen av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) Anne Berit Aker Hansen. NNN er med i IUF, som irettesetter FN. Her sammen med landbruksministeren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Til høyre: Lederen av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) Anne Berit Aker Hansen. NNN er med i IUF, som irettesetter FN. Her sammen med landbruksministeren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Verdens handelsorganisasjon (WTO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og FNs helseorganisasjon (WHO) kom nylig med en felles oppfordring om at COVID 19-krisen ikke må hindre fri flyt av matvarer og jordbruks- og matarbeidere over grensene. De tre organisasjonene uttalte blant annet:

Når landene skal beskytte innbyggernes helse og velferd, bør de sørge for at eventuelle handelsrelaterte tiltak ikke forstyrrer matforsyningskjeden. Slike forstyrrelser, inkludert å hindre bevegelse av arbeidere i landbruks- og næringsmiddelindustrien og å forlenge grenseforsinkelser for laster med mat, fører til ødeleggelse av ferske produkter og økende matsvinn. Restriksjoner for mathandel kan også bli koblet til uberettigede bekymringer for mattrygghet ("unjustified concerns on food safety"). Om et slikt scenario skulle oppstå, vil det forstyrre matforsyningskjeden, med de tydeligste konsekvenser for de mest utsatte og mat-utrygge folkene." (Min oversettelse.)

Slik skyver altså WTO, tilsynelatende med støtte fra FAO og WHO, svake grupper – folkegrupper som trues av sult – foran seg for å sikre den frie flyten og den "frie" handelen med matvarer.

WHO og FAO vet at også matvarer har en klar tendens til å "flyte fritt" dit hvor kjøpekraften er størst. FN-organisasjonene vet at det som oftest er de fattigste landene som er "de mest utsatte og mat-utrygge folkene".

Ett eksempel er Somalia, som sliter med konsekvensene av tapte avlinger etter det store utbruddet av svermende gresshopper. Som lederen for Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, påpekte i Nationen nylig: De fattigste tvinges inn i et kynisk dilemma- valget mellom å bli hjemme og sulte – eller risikere koronasmitte på markedet der de henter sin eneste lille inntekt av å selge litt mais eller melk. Blir de hjemme, får de ingen støtte av myndighetene. "Uberettiget bekymring" for mattrygghet, FN?

Det er dessuten urimelig kynisk å ville skyfle jordbruks- og matarbeidere over grensene uten å være mer opptatt av smittefaren for arbeiderne. Hvordan vil WHO foreslå at disse arbeiderne sikres smittevern? Hvorfor starter ikke en felles uttalelse fra WTO og FN med advarsler om helserisikoen?

Annonse

Selvsagt reagerer International Union of Food, Agricultural, Hotel, Restaurant, Catering, Tobacco and Allied Workers' Associations (IUF) kraftig. IUF skrev et brev til WHO og FAO samme dag som oppfordringen kom. Fra Norge er LO-forbundene NNN, Industri Energi og Fellesforbundet med i den internasjonale organisasjonen IUF.

I brevet til de to FN-organisasjonene skriver IUF blant annet: "Hastig innsats er nødvendig for å sikre at arbeidstakerne har tilgang til ordentlig bolig, med plass til karantene og sosial distansering mens de sover og spiser, drikkevann og skikkelig sanitæranlegg på og utenfor jobben, gratis helsehjelp, trygg transport, sikkert arbeid og sikker inntekt."

IUF skriver også: "Når grensene stenges og markedene kollapser, oppdager organisasjonene (FAO og WHO, min anmerkning) at arbeidere som normalt anses som "ufaglærte", utnyttbare og disponible, faktisk er essensielle. Likevel unnlater de å trekke de nødvendige konklusjonene."

Dermed er IUF ved kjernen: I den såkalt frie verdenshandelen med mat, anses ikke maten som verdifull nok til at produsentene, jordbruks- og matarbeiderne lønnes ut fra matens verdi. Dermed flyter lavtlønte arbeidere "fritt" dit prisen på arbeid i jordbruksnæringen er litt mindre lav. Til og med i Norge, der nasjonal matproduksjonen i en viss grad ivaretas med tollvern, er lønnsomheten så lav at tariffen for arbeid i jordbruket er av de laveste i landet.

Maten blir ikke verdsatt før mattryggheten i verden trues. Landenes matvareberedskap ivaretas ikke i nødvendig grad, heller ikke i de mest sårbare landene – som Somalia nå. Det burde være både FAO og WHOs bekymring nå.

FN-organisasjonene burde ikke ha gått WTOs ærend. Det viktigste er trygg matforsyning – også for fattige land, og at liv og helse blant arbeiderne i næringen ivaretas.

WTO ser på sin side ut til "å kjenne prisen på alt, men ikke verdien av noe". Kan krisen endre det? Koronakrisen "viser hvor raskt ting endrer seg", sa den verdensberømte forfatteren Yuval Noah Harari (Sapiens – en innføring i menneskehetens historie, Homo Deus – En kort historie om i morgen) i et påske-intervju med NRK. Harari viste til at Spania tilsynelatende vil beholde borgerlønn også etter koronakrisen, og at presidenten i USA lover gratis helsetjenester.

Hva om FAO og WHO sto kraftigere opp for en rettferdig og solidarisk verdenshandel med mat, framfor "fri fly" av mat, og av jordbruks- og matarbeidere – som fører til sosial dumping i mange land, lav tariff her til lands, og økt smittefare.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Urettferdigheten mellom «take-away» og servert mat må ryddes opp i