Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Farlige forbindelser

NorthConnect, overføringskabelen for strøm som planlegges mellom Norge og Skottland, er et politisk minefelt.

Minefelt: Energiminister Kjell-Børge Freiberg har en lite misunnelseverdig oppgave når han skal ta stilling til NorthConnects konsesjonssøknad. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix
Minefelt: Energiminister Kjell-Børge Freiberg har en lite misunnelseverdig oppgave når han skal ta stilling til NorthConnects konsesjonssøknad. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Nylig kom Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vurdering av den samfunnsøkonomiske effekten av en ny overføringskabel for strøm mellom Norge og Skottland - NorthConnect. NVE fastslår at en slik kabel er samfunnsøkonomisk lønnsom.

NVE beregner den samfunnsøknomiske gevinsten til å utgjøre 8,5 milliarder kroner, fordelt over en levetid på 40 år. Fordi kraftprisen i Norge vil øke, vil også verdien av norsk kraftproduksjon øke. Og fordi Norge normalt sett har et kraftoverskudd vil produsentene altså tjene mer enn forbrukerne taper.

Men blir den bygd? Neppe med det første. NVE tar ikke engang stilling til konsesjonssøknaden. Det er et politisk spørsmål, konkluderer direktoratet.

Det er vel egentlig mer et politisk minefelt. Norge blir rikere med NorthConnect, påpeker tilhengerne av å bygge utenlandskabelen. Kabelen betyr dyrere strøm og svekker norsk industris konkurransekraft, hevder motstanderne.

Begge parter har rett. Det er vel ingen som lar seg overraske over at prosjektet genererer et økonomisk overskudd i sum. Men det som er lønnsomt for noen, betyr kostnader for andre.

Kabelen innebærer en økt kraftpris på mellom 1 til 3 øre per kWh, samt økt nettleie på 0,4 kWh, beregner NVE. Det høres ikke så mye ut. Hvis du multipliserer prisøkningen med det norske forbruket, slik ABC nyheter har gjort, blir summen imidlertid betydelig: Den årlige prisøkningen som husstandene, næringslivet og kraftkrevende industri må betale blir mellom 1,9 og 5,7 milliarder kroner.

Det er her det går politikk i det. Den ene siden vil skrote kabelen av hensyn til norske forbrukere generelt, og kraftkrevende industri spesielt. Vi har ikke mange konkurransefortrinn for norsk industri, billig fornybar energi en ett av dem.

Annonse

Rødt og Sp er kategorisk mot den planlagte utenlandskabelen. Disse partiene har fått selskap av Frp, skal vi tro partiets parlamentariske leder Hans Andreas Limi: "Vi skal ikke sponse Europa med billig kraft", som han skriver i VG.

Mer interessant er det at Arbeiderpartiets Hadia Tajik i en video på Facebook slår fast at "utenlandskabelen aldri kommer til å bli bygd så lenge den bidrar til økte strømpriser, enten det er vanlige folk eller det er for industrien."

Kabelen har sine tilhengere også, selv om de politiske støtteerklæringene foreløpig ikke er like høylydte. Kraftbransjen ønsker selvsagt en kabel som øker verdien på varen den produserer. Men også andre vil ha økt overføringskapasitet til utlandet. Norsk fornybar kraft kan bli Europas grønne batteri og spille en viktig rolle for europeisk energiomlegging, hevder deler av miljø- og klimabevegelsen.

Kraftbransjen får dermed støtte fra klimaidealister: Selv om en ny overføringskabel øker strømprisene her hjemme, vil ulempene mer enn oppveies av at kabelen bidrar til reduserte klimautslipp internasjonalt.

Interessant nok går konfliktlinjen, med unntak for Ap, langs den kjente aksen mellom partier som er henholdsvis skeptisk eller positiv til norsk EU-medlemskap. Nei-partiene er mest opptatt av vilkårene for nasjonal industri, ja-partiene har som alltid usvikelig tro på fordelene ved europeisk samhandling, nå også på energiområdet.

Vanligvis tilhører Ap sistnevnte kategori. Likevel går altså partiets nestleder ut med et budskap som ikke kan misforstås - hensynet til norsk industri skal veie tyngst. Ap kunne ikke gjøre annet. Presset fra industriforbundene i LO er betydelig. I tillegg brukte Ap mye politisk kapital på å sikre flertall for EUs tredje energipakke og på å underlegge Norge EUs energibyrå Acer.

Ap har nok ikke råd til å legge seg ut med fagbevegelsen og egne medlemmer enda en gang.

Det er i dette politiske farvannet Frps energistatsråd Kjell-Børge Freiberg skal lose NorthConnects konsesjonssøknad i havn. Det er ingen misunnelsesverdig oppgave. På den ene siden har hans egen parlamentariske leder satt ned foten for konsesjon, på den andre har han flust av kolleger i regjeringen som er for enhver forbindelse som innebærer mer flyt mellom Norge og EU.

For norsk industris del er det bare å håpe på at Hadia Tajiks ord står til troende. Det blir ingen konsesjon så lenge det innebærer dyrere strøm for industrien og for husstandene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Urfolks matsystemer må beskyttes