Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Få de arbeidsledige ut på jordet

Vi kan løse én utfordring med en annen. Kan det være at unge arbeidsledige + det norske landbruket = sant?

F
F

Nils Kristen Sandtrøen, Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson, har tatt rollen som Kirsten Giftekniv. Han ivrer for at landbruksnæringa skal gå i bresjen for å slå flere fluer i ett smekk.

Forrige uke var det registrert 127.300 helt ledige hos Nav, det vil si 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Det er rekordmange og langt flere enn det finnes jobber til.

Mer enn 50.000 av dem er under 30 år, mange permittert på grunn av koronapandemien. Noen vil kanskje ikke ha en jobb å gå tilbake til og økonomiske problemer tårner seg opp.

Hvor mange av dem ser for seg å jobbe utendørs hos en bonde i sommer? Antakelig svært få. Og skepsisen er gjensidig. Arbeidsgivere i landbruksnæringa har betenkeligheter og dårlige erfaringer med å bruke norsk ungdom i jordbæråkeren.

Stortinget har imidertid satt av én milliard kroner til opplæring av permitterte og arbeidssøkere i Norge. Den potten bør landbruket hente sin del av. Mens man i fjor kom seint ut fra hoppkanten, er det nå fortsatt tid til å drive nødvendig opplæring før sesongen er ordentlig i gang.

Og for ungdom med begrenset erfaring fra hva det vil si å stå i arbeidslivet, er veiledning og instruksjon nødvendig. De trenger informasjon om hva som kreves og forventes, også om det "bare" er midlertidige ansettelser.

Det blir for enkelt å avfeie dem med at "de holder bare en dag eller to" og påpeke at de ikke dukker opp i dårlig vær. Hvis den tankegangen skal gjelde, vil ikke ungdom få sin første arbeidserfaring fra noe sted, som Sandtrøen sier. Det er urettferdig å sammenligne dem med erfarne gjestearbeidere fra andre land.

Vi vet ikke hvor lenge vi må leve med inn- og utreiserestriksjoner, stengte grenser, karantener og importsmitte. Ved å ansette norske arbeidssøkere løser jordbruket også egne utfordringer med å få tak i nok arbeidskraft når koronasituasjonen stopper utenlandske arbeidere.

Sandtrøen sier det i et innlegg her i Nationen: “Det er tid for handling, ikke høyrepolitikk med flychartring av lavtlønnet arbeidskraft, eller SMS-er for unntak fra innreiseregler, slik lobbyister fra industrien og regjeringen har brent seg på”.

Annonse

Å hyre norske ungdommer på jordene kan dessuten bedre landbrukets omdømme, mener Ap-politikeren. Vi kan i alle fall håpe at det vil gi økt kunnskap og større forståelse for den innsatsen som ligger bak trygg matproduksjon og den samfunnskritiske funksjonen bønder har.

Den innsikten kommer ikke av seg selv. For det var vanligere før, at ungdoms første møte med arbeidslivet var en sommerjobb på jordet. Mange har vært avløsere eller plantet gran i skauen. Det har gitt nyttig erfaring - og penger i lomma.

Landbruket blir stadig mindre lønnsledende - og mindre attraktivt for norske ungdommer. Samtidig hevder bønder at det "bare er å legge ned" hvis det kun blir norsk arbeidskraft på jordene. Det blir for kostbart.

Det er ingen grunn til at det å jobbe i jordbæråkeren skal betales mindre enn en sommerjobb i fornøyelsespark, i butikk eller på lager - heller tvert imot.

Lønnsevnen i næringa må opp, på nivå med bygg- og anleggsbransjen, for å rekruttere norsk arbeidskraft. Det er et problem når man ikke kan konkurrere med dagpengesatsen på Nav. Da vil det lønne seg å ikke gjøre noe. Det kan ikke dekkes over med permanent lønnstilskudd.

Vi kommer heller ikke utenom, slik bringebærbonde Roy Andersen skriver i Nationen, at prisene på frukt, bær og grønnsaker må opp. Det må både dagligvarekjeder, grossister og forbrukere innstille seg på. Verdien av mat må synes i pris.

I beste fall kan en sommerjobb i jordbruket være en inngangsbillett til videre utdanning og arbeid med matproduksjon. Sånn kan midlene fra Stortinget - hvis næringa er offensive og tar dem i bruk - være en investering i landbrukets oppslutning og omdømme.

De kan begynne hos Nav og hos de rundt 60 videregående skolene her i landet som har naturbruk på timeplanen - de har 5.000 elever til sammen. Å få seg sommerjobb i andre bransjer er ikke lett for dem som er under 18 år og verken har førerkort eller annen erfaring.

Og uansett vil erfaring fra én jobb være viktig å kunne sette på cv-en. Det trengs for i det hele tatt å bli vurdert av andre arbeidsgivere og få flere jobbmuligheter.

Landbrukets egne fagorganisasjoner bør være tydelige. I samarbeid med arbeidsformidling via Nav og de videregående skolene bør de kjenne sin besøkelsestid og gjøre seg synlig: Denne våren rekrutterer vi folk som står ledige.

Noen vil oppdage at arbeidshverdagen krever tunge fysiske tak og innsats i all slags vær. Andre vil lære om beitemarkas betydning for karbonbinding og drøvtyggernes rolle i å opprettholde biologisk mangfold. Når flere får praktisk erfaring med planter og dyr, rekrutteres nye venner av norsk landbruk. En god gammeldags vinn-vinn-situasjon, for de ledige og for primærnæringa.

Neste artikkel

Hvorfor har vi så dårlig ketchup i Norge?