Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-tilhengernes nederlag

Etter to avgjørende avstemninger vakler det britiske parlamentet videre mot en høyst usikker brexit. Men bitte litt sikrere er den blitt.

"Demokratiet døde 29. januar 2019" står det på denne "gravsteinen" foran det britiske parlamentet. Steinen ble plassert av EU-motstandere. Foto: Alastair Grant / NTB Scanpix
"Demokratiet døde 29. januar 2019" står det på denne "gravsteinen" foran det britiske parlamentet. Steinen ble plassert av EU-motstandere. Foto: Alastair Grant / NTB Scanpix

Å melde seg ut av EU er vanskelig. Så vanskelig er det at den britiske statsministeren Theresa May fortsatt ikke vet nøyaktig hva britene vil, hva hun vil, eller hva hun til syvende og sist har flertall for i parlamentet.

Det er konklusjonen etter enda en britisk "skjebnedag" for brexit. 29. januar stemte det britiske parlamentet ned et forslag om å gi parlamentet mulighet til å ta stilling til ulike typer brexit. Det forslaget ville vingeklippet statsministeren og langt på vei overlatt kontrollen med den videre prosessen til parlamentet. Det stemte også ned et forslag om å utsette den offisielle brexit-datoen 29. mars med tre måneder, for å gi mer tid til forhandlinger med EU.

Samtidig vedtok parlamentet med svært knapp margin en uforpliktende uttalelse som kritiserte en såkalt "no deal" eller "uten avtale"-brexit.

Hva betyr det? I første omgang at Theresa May nok en gang går tilbake til EU og ber om en ny runde forhandlinger om avtalen for britenes forhold til EU etter EU-utmeldingen. Hittil har EU sagt at det er uaktuelt. Og May har allerede forsøkt å åpne forhandlingene på nytt flere ganger, uten hell. Tanken er nå formodentlig at EU vil se at tidsfristen 29. mars nærmer seg med stormskritt, og følgelig fire på kravene.

Hva er det May ber om? Først og fremst dreier konflikten seg om "the backstop", en kriseløsning for å sikre at britisk EU-utmeldelse ikke fører til at det må opprettes grensekontroller langs grensa mellom Irland og Nord-Irland.

Oppsummert

Tapte

1 EU-tilhengere i det britiske parlamentet gikk på en serie potensielt meget avgjørende nederlag denne uka.

"Myk" brexit?

2 Samtidig ble det flertall både for et forslag som kritiserte en "hard brexit" og et forslag om å be statsminister Theresa May prøve å få EU til å gi henne innrømmelser hun alt har fått nei til.

Hva nå?

3 Veien videre er usikker, men sjansen for at brexit avlyses eller blir gjenstand for en reell omkamp, er svekket.

Annonse

Hvorfor er det viktig? Fordi den åpne grensa og fri flyt av folk mellom de to nabolandene på "smaragdøya" er en helt grunnleggende del av fredsavtalen mellom britisk-orienterte unionister og irsk-orienterte nasjonalister - protestanter og katolikker - i Nord-Irland. Stenges grensene, er det berettiget bekymring for at konflikten vil blusse opp på nytt. Sluttresultatet kan bli at Nord-Irland forlater den britiske unionen og blir en del av Irland.

Dette er ekstra viktig fordi May-regjeringen mister flertallet i parlamentet dersom den mister støtten fra det nordirske unionistpartiet DUP. DUP-representantene er for brexit, men de er også mot enhver løsning som behandler Nord-Irland annerledes enn resten av Storbritannia. Det betyr blant annet at de mener det er uaktuelt å ha åpne grenser mellom EU og Nord-Irland, og i stedet innføre grensekontroller mellom Nord-Irland og Rest-Storbritannia.

Et forslag som faktisk fikk flertall i parlamentet 29. januar, det såkalte "Malthouse-kompromisset", ber blant annet May forandre "the backstop". I stedet henter forslaget en idé fra de mest kompromissløse EU-motstanderne i Mays konservative parti, som mener en kombinasjon av nye dataløsninger og bedre avtaleverk kan sørge for at grensekontrollen i Irland blir så mye enklere at grensa i praksis er "åpen" for alle som trenger det mest. Fagfolk på området har gjentatte ganger påpekt at teknologien de britiske EU-motstanderne beskriver, egentlig ikke helt finnes. Det samme har EUs forhandlere og irske myndigheter. Det har bare i begrenset grad dempet entusiasmen for ideen.

I praksis betyr dette at May nok en gang må gå tilbake til EU for å be om ting hun allerede har bedt om.

Talspersoner for EUs rådspresident Donald Tusk har signalisert at EU er forberedt på å komme med "klargjørende brev" og tilføyelser til avtalen May og EU har forhandlet frem. Foreløpig har de sagt det er fullstendig uaktuelt å åpne selve avtaleteksten for ytterligere forhandling. Men det er det May er nødt til å be om. Avtalen selv, som den ligger, ble nedstemt i det britiske parlamentet med dundrende flertall før jul.

I praksis betyr dette at May nok en gang må gå tilbake til EU for å be om ting hun allerede har bedt om, igjen og igjen.

Svaret har tidligere konsekvent vært nei. Er det noen grunn til å tro at det kan bli noe annet nå? Kanskje. Parlamentet kunne fratatt May kontrollen på prosessen videre i Storbritannia. At may beholder den kontrollen, kan gi henne mer ryggdekning overfor EU. Hvis EUs forhandlere leser i avisene at May mangler støtte i sin egen nasjonalforsamling, vil de iallfall ikke høre på henne. Og slike saker har det vært mange av den siste måneden. Nå blir det færre av dem.

Problemet er at vedtakene som støtter May, har et syltynt, vaklende og sprikende flertall. Mays suksess, og potensielt hele brexit, står og faller på stemmene til enkeltrepresentanter med svært ulike og tidvis direkte motstridende interesser. Derfor kan neste store brexit-votering, som ligger an til å finne sted på Valentinsdagen 14. februar, bli like turbulent som denne. Særlig romantisk blir den derimot neppe.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil Boris bryte med brexit?