Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-presidenten, Fellesforbundet og Ap

Fellesforbundet tar stilling til EØS neste uke. Vil Ap-ledelsen svinge partipisken, eller lytte til de som kjenner sosial dumping på kroppen?

Ivrer for minstelønn: Den «gamle» presidenten i EUs råd, Donald Tusk, ønsker den nye presidenten i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, velkommen. Von der Leyen vil ha europeisk minstelønn. Foto: Olivier Hoslet, Pool Photo/AP, NTB scanpix.

Hva har president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, med Fellesforbundet å gjøre? Jo, uka før forbundets landsmøte erklærer den nye presidenten, franske president Macrons favoritt, at hun er i gang med å innføre europeisk minstelønn. Ursula von der Leyen, ofte forkortet til VDL, hadde altså minstelønn høyest på lista da hun lovet «nye regler i løpet av 100 dager». Minstelønnsforslaget kommer i slutten av januar 2020.

Det er mange sider ved at Brussel vil gripe direkte inn i lønnsdannelsen i EU-landene. En av sidene er at det truer hele den nordiske arbeidslivsmodellen. Lovbestemt minstelønn undergraver tarifforhandlinger mellom nogenlunde likeverdige parter i arbeidslivet.

Den nordiske forhandlingsmodellen er et forbilde for arbeidere i store deler av EU. Etter at den økonomiske krisa satte inn i 2008, har arbeidsgivere i mange EU-land skjøvet ansatte ut av faste stillinger og over på kontrakter. I altfor mange tilfeller handler det om «contratos de basura», som spanjolene kaller det, «søppelkontrakter» – med kort varighet og elendig lønn.

I land der arbeidsløsheten fortsatt er stor, som i Italia og Spania, er altså mange blitt løsarbeidere. Når arbeidskontrakten din går ut om to måneder eller tre uker, må tida brukes til å sikre en ny kontrakt. Mens tillitsvalgte i industrien, der det fortsatt finnes en del fast ansatte, har hendene fulle med å hindre at medlemmene erstattes av innleid arbeidskraft på søppelkontrakter. Andelen organiserte arbeidere går kraftig ned, og bedriftseierne kan i økende grad bestemme lønn og betingelser. Arbeidere blir maktesløse og bedriftseiere mektigere.

En tillitsvalgt ved en hermetikkfabrikk ved Atlanterhavskysten av Spania, sa det slik før jul: «Skandinavia er vårt forbilde. Dere holder demarkasjonslinja for et rettferdig arbeidsliv». Det er mye i det. Den «demarkasjonslinja», eller «fronten» for rettferdig fordeling av makt og penger som fagbevegelsen utgjør, er selvsagt enda viktigere i en mer rendyrket fri fly-økonomi med kraftig slanket offentlig sektor – som i EU. Men der går altså organisasjonsgraden ned. Og ned.

Det er en gåte om ledelsen i vårt hjemlige Ap ser maktforskyvningene på det europeiske arbeidsmarkedet. Men om de ikke gjør det, må det være fordi de ønsker å lukke øynene. Ap-ledelsen ser ut til å være mer opptatt av å drive kampanje for EØS i LO, og å diskreditere Fellesforbundets EØS-kritikk, enn å ta maktforskyvingen i det europeiske arbeidsmarkedet, og større sosiale forskjeller, på alvor.

Annonse

Fagbevegelsen forsvarer demarkasjonslinja for et anstendig arbeidsliv.

En kan spørre hvorfor Ap-ledelsen ikke tar erfaringene med sosial dumping i Fellesforbundet på alvor. Ap-nestleder Bjørnar Skjæran gikk langt i å latterliggjøre EØS-motstanderne i Fellesforbundet: «EF eksisterer ikkje lenger. Det er blitt EU, det er blitt 29 land. Kva blir det neste, skal vi trekkje fram avtaler som vi hadde med det gamle Romerriket?» spurte «ein lattermild Skjæran» i Klassekampen 5. august. Det var rettet mot de medlemmene i forbundet som vil reforhandle eller si opp EØS for å demme opp for sosial dumping.

Ap-ledelsen vet at Erna Solberg ikke kan lastes for søppelkontraktene i EU, eller den sosiale dumpingen som EØS-reglene åpner for. Det er EUs overnasjonale fri flyt-politikk, kombinert med kutt- og privatiseringspolitikken etter 2008, som har skylda for de økte forskjellene i EU. Det er EØS som åpner for sosial dumping i Norge. At høyresida i Norge ønsker denne utviklinga velkommen, er ikke overraskende. At Ap bortforklarer den, er mer overraskende – men sikkert desto mer gledelig for Solberg-regjeringa.

Det er nok vanskelig for Jonas Gahr Støre å ta utviklingen i arbeidslivet i EU inn over seg, fordi han har det å være dedikert EU-tilhenger til felles med Erna Solberg. Men er det enklere å lukke øynene for at arbeidere i EU betaler med maktesløshet? Hva tror Ap-ledelsen opprøret til De gule vestene i Frankrike handler om? Gratis skolemat?

Mange av Fellesforbundets drøyt 160.000 medlemmer merker konsekvensene av EØS-avtalen på kroppen, ikke minst i bygg og anlegg, industri og transport. Derfor er naturlig nok mange av dem EØS-motstandere, mens andre fortsatt forsvarer EØS, enkelte fordi de tror på myten om at vi må ha EØS for å få solgt varer til EU. Lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum (Ap), inviterer landsmøtet til å vedta et kompromiss: En offentlig utredning av handlingsrommet med, og alternativene til, EØS.

Spørsmålet er om Fellesforbundet sier nei til EØS, og står opp som klare forsvarere av «demarkasjonslinja» for et anstendig arbeidsliv. Eller om forbundet vil utrede EØS til president von der Leyen har innført minstelønn.

Oppsummert

Minstelønn i EU

1 I januar legger den nye presidenten i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, fram forslag om minstelønn i EU. Minstelønn er et angrep på den nordiske modellen.

Fellesforbundet og EØS

2 Mange av Fellesforbundets drøyt 160.000 medlemmer merker konsekvensene av EØS-avtalen på kroppen, og er motstandere av avtalen.

Fellesforbundet og Ap

3 Så langt har ikke Ap-ledelsen tatt EØS-motstanden i forbundet på alvor.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommuneøkonomien er solid