Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et nytt politisk bilde

Dødt løp mellom Høyre og Ap, Senterpartiet like i hælene. Norsk politikk er ikke som før.

Opprykk: Trygve Slagsvold Vedums Sp er i samme klasse som Ap og H. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hvis det er noe som har særpreget norsk politisk historie siden andre verdenskrig, må det være stabilitet.

Selv om landet iblant har vært styrt av borgerlige regjeringer, har vi aldri vært i tvil om hvilket parti som er det ledende i norsk politikk – Arbeiderpartiet.

Det har heller ikke vært tvil om hvilket parti som har vært partiets utfordrer. Høyre har vært det borgerlige alternativets flaggskip, og landets nest største parti.

Og selv om landet iblant har vært styrt av borgerlige regjeringer har landets største parti som regel et ord med i laget. Det har vært en konsensuskultur i norsk politikk, de viktige, store beslutningene har ofte blitt forankret i brede forlik på tvers av blokkene.

Dagens meningsmåling i Nationen og Klassekampen innevarsler et brudd på tradisjonen med et dominerende Arbeiderparti med et Høyre på «nivå to» på meningsmålingene. Dagens måling viser tre jevnstore partier: Høyre et hestehode foran Ap, og med Senterpartiet halsende like bak.

Målingen illustrerer de store endringene som har skjedd i norsk politikk i løpet av noen få år.

Senterpartiet har vokst fra å være et mellomparti i småtrøbbel, til å komme opp mot 20 prosent oppslutning. Partiet har også tidligere oppnådd store høyder, men det har vært knyttet til EU-kampene der partiet har inntatt den ledende posisjonen på nei-siden.

Annonse

Selv om EU-debatten fortsatt lever i beste velgående i norsk samfunnsdebatt, er ikke Senterpartiets høye oppslutning forklares med denne. Partiets oppslutning anno 2019 handler mest av alt om den økende konflikten mellom sentrum og periferi.

Senterpartiet har altså bygd seg opp til en posisjon der partiet er nær ved å være landets største, til tross for at partiet fortsatt har en forholdsvis lav oppslutning i de områdene der det bor desidert mest mennesker.

Senterpartiet matcher oppslutningen til Ap og Høyre, selv om disse partiene fortsatt har betydelig større gjennomslag overfor velgerne i de store byene. Det sier mye om hvor sterk oppslutning Senterpartiet har i distriktene.

En kan beskylde Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum for populisme til en både er rød og blå, det vil likevel være naivt å tro at Sps framgang ikke også henger sammen med at distriktsbefolkningen opplever regjeringens politikk som distriktsfiendtlig.

Heller ikke Arbeiderpartiet, som egentlig er i opposisjon til regjeringen, går fri av distriktsbefolkningens vrede. Mange oppfatter Ap som medløpere, etter at partiet – i konsensustradisjonens ånd – har støttet flere av regjeringens reformforslag.

Resultatet er at Senterpartiet har opphevet de politiske tyngdelovene, og mønstrer en oppslutning på linje med de store partiene i norsk etterkrigshistorie.

Dette er gledelig for Senterpartiet, selvsagt, men kanskje ikke så bra for landet når vi vet at dette er produktet av sterk sentralisering og økt polarisering i samfunnet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tøft for kommunene