Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et nødvendig brudd

Det var umulig for bondelederne å sette seg til forhandlingsbordet. Statens tilbud oppfattes som en provokasjon mot hele næringa, og landbruksminister Olaug Bollestad viser liten forståelse.

Brudd: Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er skuffet.  Foto: Siri Juell Rasmussen
Brudd: Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er skuffet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det gikk som det måtte gå. Bruddet i jordbruksforhandlingene er et faktum. Bondelederne ville naturlig nok ikke sette seg til forhandlingsbordet med et så elendig utgangspunkt.

Det ville også tatt seg særdeles underlig ut for bondeopprørere og medlemmer i faglagene om Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff hadde satt seg til forhandlingsbordet. Statens tilbud ble oppfattet som et hån og en fornærmelse. Tilbudet var på under halvparten av bøndenes krav, godt under en milliard kroner. Kravet var på over to milliarder.

Talen mat- og landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) holdt på pressekonferansen torsdag, vitnet om liten forståelse for bøndenes situasjon. Bollestad uttrykte en "utrolig skuffelse" og "var trist over" at bøndene ikke så "mulighetsvinduet" ved å forhandle. Statsråden uttrykte endog skuffelse på vegne av norske bønder. Det burde hun nok ha spart seg. Bøndene har vært i harnisk etter at statens tilbud ble lagt fram tirsdag.

Midt i et bondeopprør burde nok Bollestad også ha spart seg den nærmest anklagende leksa om at ""KrF hele veien har stilt opp for norske bønder". Det kunne høres ut som om bøndene skulle ha akseptert enda et dårlig oppgjør av hensyn til KrF og en "trist" statsråd. Og dét etter at bøndene godtok et elendig oppgjør forrige gang, i korona-dugnadens navn.

Annonse

Poenget er at KrF og Olaug Bollestad ikke stilte opp da det gjaldt. Statens tilbud ble oppfattet som en provokasjon. Det burde statsråden for lengst ha skjønt. Det blir nå mildt sagt vanskelig for Bollestad å fortsette å framstille KrF som et jordbruksvennlig parti.

Nå går jordbruksoppgjøret til politisk behandling i Stortinget. Dersom KrF i tillegg stemmer imot forslag om økt inntektsramme til bøndene i Stortinget, kan nok Bollestad glemme alt håp om å gjenreise noen tillit til KrF i jordbrukspolitikken med det første.

Det er ikke gitt at bøndene oppnår noe mer lønn for strevet i Stortinget enn det som ligger i statens tilbud. Men bondelederne unngikk å bli "tatt som gissel" ved forhandlingsbordet. Og ansvaret for en jordbrukspolitikk på ville veier blir grundig plassert hos KrF og de andre høyrepartiene – i et valgår.

Bondeopprørere, Bondelaget og Småbrukarlaget må nå brette opp ermene for enda bedre å få fram de utfordringene jordbruket sliter med, som store kostnadsøkninger, store investeringer og lav inntjening, dagligvaregigantenes markedsmakt og svekket tollvern.

Den første oppgaven for bøndene blir å øke forståelsen for sammenhengene i norsk jordbruk i Stortinget før oppgjøret kommer til behandling der. Deretter må utviklinga i norsk jordbruk gjøres til tema i valgkampen.

Alle som vil ha sunn og kortreist mat produsert på egne ressurser og bosetting i hele landet, bør ønske bøndene lykke til.

Neste artikkel

Skulda regjeringa for å tilpasse seg Frp i landbrukspolitikken