Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et banesår i nord

Gode ønsker på Stortinget driver ikke tog fra Fauske til Tromsø. Samferdselen i nord har større behov enn Nord-Norgebanen.

Begrenset nytte: Tog til Tromsø hindrer ikke vogntog på vei til Alta fra å kjøre av veien. Foto: Heiko Junge / NTB
Begrenset nytte: Tog til Tromsø hindrer ikke vogntog på vei til Alta fra å kjøre av veien. Foto: Heiko Junge / NTB

"Veien var fæl et langt stykke og skåret igjennem dype snemurer, hvor det hadde gått ras".

Slik skildrer Carl J. Hambro bilturen fra Målselv til Tromsø i juni 1940. Kronprins Olav kjørte, mens Hambro og kong Haakon satt i baksetet og snakket om evakuering. Kanhende drømte de om at et fritt Norge en gang kunne bygge tog her.

Først i 1962 ség det første toget inn i Bodø, 39 år etter byggevedtaket for Nordlandsbanen. Der var det slutt på dampen. Alle forsøk på å føre jernbanen videre er lagt i skuffen. Det kan det ferske opposisjonsvedtaket om ny Nord-Norgebane meget vel også bli.

Vedtak om store samferdselsprosjekt i Norge betyr ikke at gravemaskinene noen gang vil starte opp. Da trengs det budsjettvedtak.

Martin Henriksen (Ap) understreker at partiet har vært med på et intensjonsvedtak om tog nordover. Dette er vedtak av typen "vi skal lage en prosent mer mat per år", som Stortinget vedtok i 2012 helt uten medfølgende tiltak eller budsjett. Hvorpå det heller ikke skjedde.

Cecilie Myrseth (Troms Ap) mener Nord-Norge nå må få sin prioriterte andel av jernbanepengene – som om det var en regional naturlov. Det blir som å si at det sentrale Østlandet må få sin andel av vei-rassikringsmidlene Troms mottar i dag. Eller at Finnmark må få sin del av flytog-potten.

Myrseth vil ha Tromsøbanen fordi hun stadig ser vogntog i grøfta langs E6. Hvorfor ikke oppruste veien? Eller stanse vogntog med sommerdekk i februar? Nord-Norge har veldig mye vei der vogntog kan kjøre i grøfta, og vil gjøre det også med ny Nord-Norgebane.

Tromsøværingene peker på at svenskene nettopp har vedtatt 270 kilometer ny bane fra Umeå til Luleå. Og går ikke også denne banen i grisgrendt terreng?

Annonse

Nja. Norrbotniabanan bygges gjennom kommuner med 310.000 innbyggere. 29 milliarder kroner i byggekostnad betyr rundt 94.000 kroner fordelt per lokale innbygger. Kommunene langs Tromsøbanen har 160.000 innbyggere. Nedre prislapp på 113 milliarder gir en kostnad på 706.000 per lokale innbygger.

Norrbotniabanan har ikke isfrie havner som fraktalternativ. Den ender heller ikke på en øy, men skal kobles sammen med Malmbanan fra Narvik og Norge, og med Haparandabanan mot Finland.

Javisst gjør det ont i statskassan når jernbane skal bygges. Vi får et netto samfunnstap på mellom 46 og 109 milliarder kroner fra Nord-Norgebanen. Netto nåverdi for den nordsvenske banen er minus 11,6 milliarder.

Akkurat det er mindre interessant. Vi bruker veldig mye penger på ting som økonomer ikke kan regne hjem her i landet. Matproduksjon, forsvar og regjeringskvartal, for eksempel. Østlandets intercitytog er visstnok heller ikke lønnsomme. Vi bygger dem likevel, fordi veiene er fulle og alternativet er enorme nye motorveiprosjekter.

Det er likevel ikke uinteressant HVOR ulønnsomme ting vi planlegger, eller hvem som taper på dem. Som reindrifta, som allerede mister 600 rein i året til Nordlandsbanen. Som klimaet: Klimagassutslippene fra drenert myr og anleggsmaskiner blir enorme. Som naturen: Inngrepene fra Nord-Norgebanen vil få Naturvernforbundet til å snu seg i nikkersen.

For en trønder kan det være smart å hoppe på nattoget nordover – og være i Bodø (eller Tromsø) neste dag. Men ett trøndertog gjør ingen reiselivssommer i nord. Hvorfor skal britiske nordlysturister fly til Gardermoen og ta toget – når de kan fly til Lofoten? Og vil forretningsreisende fra Oslo eller Osaka bruke 21 timer på toget for å nå konferansen i Tromsø?

Skinner til Tromsø vil ikke gi folk øst for Lakselv noe bedre togtilbud. For dem vil de nærmeste perrongene fortsatt ligge i Murmansk og Haparanda – inntil finnene bygger sin planlagte jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes. Den vil bli ganske så billig for Norge, siden storparten av banen ligger i Finland.

Nord-Norge har plenty mat, kraft, mineraler og knowhow å eksportere, og masser av opplevelser å gi søringer og verdensborgere. Folk i husan i Gamvik og Målselv er god forsvarsberedskap for hele landet. Det er mange grunner til å bruke mye penger på infrastruktur i nord.

Konseptvalgutredningen (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge kommer i 2023. Også den vil trolig anbefale å bruke de store milliardene på helt andre ting enn noen hundre daglige togpassasjerer til Tromsø og Narvik. 81 år etter kong Haakons kjøretur i nord er det først og fremst vei, rassikring og asfalt som behøves.

Spørsmålet som også folk i nord må stille seg, er hvor smart det er å legge samferdselspengene i dyre skinner gjennom tynt befolket, ulendt reinbeite, til en by som ikke engang ligger halvveis til Grense Jakobselv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er avvikling framtida?