Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er ikke uføre «vanlige folk»?

Ap-Sp-regjeringa tyner uføretrygdede for å spare skarve 250 millioner kroner i statsbudsjettet. Det er både uverdig og usmakelig.

Vanlige folk: Hadia Tajik og Ap bruker slagordet «nå er det vanlige folks tur», men ser ikke ut til å regne uføre til de vanlige. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Vanlige folk: Hadia Tajik og Ap bruker slagordet «nå er det vanlige folks tur», men ser ikke ut til å regne uføre til de vanlige. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ap-Sp-regjeringa ser ikke ut til å ville inkludere de som har mistet arbeidsevnen sin på grunn av sykdom eller skade, de uføretrygdede, i «vanlige folk»-begrepet sitt.

De uføre som evner å jobbe litt, skal nå miste muligheten til å tjene litt penger uten at uføretrygden kuttes. Det foreslår arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap).

De fleste som mottar uføretrygd, har vært gjennom en årelang prosess med Nav og helsevesenet. Behandlinger er utprøvd, og arbeidsevne testet ut. Tapet av arbeidsevne bunner ofte i slitasjeskader etter år med hardt arbeid, slikt arbeid som vanlige folk har. Eller annen sykdom som vanlige folk får.

Andre uføre er litt annerledes enn andre barn på jord. Hvordan vil inkluderingsminister Tajik forklare en bror eller søster med Downs syndrom at det er nødvendig å kutte i den symbolske lønnen han/hun får for innsatsen i den tilrettelagte, kommunale bedriften?

Uføretrygden skal sikre folk med liten eller ingen arbeidsevne en rimelig inntekt. Det skulle da også bare mangle.

Det handler om respekt for menneskeverdet, rettferdighet og solidaritet. Det stoffet bærebjelkene i velferdsstaten må være laget av for å kunne bære.

Rundt 360.000 nordmenn mottar uføretrygd på grunn av skade, varig sykdom eller annerledeshet. Rundt 25 prosent – en av fire – av de uføretrygdede har restarbeidsevne nok til å jobbe litt. Det er uføre i alderen 45–61 år som jobber mest. Uføre kvinner kan oftere kombinere trygd med litt arbeid enn uføre menn, ifølge SSB.

Høyre-regjeringa fremmet forslaget om å ta fra de uføre muligheten til å tjene inntil 42.000 kroner (0,4 G) i året uten at uføretrygden ble kuttet. Høyre-forslaget var pakket inn i forklaringer om at når fribeløpet ble fjernet, så ville det motivere de uføre til å jobbe enda mer over tid. For «det skal jo lønne seg å jobbe».

Som om problemet med de som er syke eller annerledes og mangler arbeidsevne, er at de ikke ønsker å jobbe og tjene like mye som folk i arbeid. Det er en plump, vulgær og nedlatende retorikk. Det blir feil å ta utgangspunkt i at 100 prosent uføre kan motiveres til å jobbe mye mer på sikt. Uføre mangler arbeidsevne. Punktum.

Annonse

Alt tyder på at Høyre-forslaget fører til at uføre mister motivasjonen til å jobbe det lille de evner, fordi de altså skal fratas vanlig lønn for innsatsen. Mange uføre mobiliserer kraftig for å kunne delta noe i arbeids- og samfunnsliv på linje med andre, blant annet få lønn som andre.

Uføres innsats nedvurderes når de ikke skal få den samme lønnen som andre for det samme arbeidet. Og det handler altså om inntil 42.000 kroner i året. Rundt en middels/lav månedslønn. Få av dem som er 100 prosent uføre evner å jobbe mer enn det.

Ikke å undres over at uføretrygdede ventet på en ny regjering. En regjering for «vanlige folk», som antakelig ikke ville kutte i ordninger for de mest utsatte av oss.

Men Ap-Sp-regjeringa fremmer altså det samme usmakelige høyreforslaget, ut fra den samme banale argumentasjonen. I arbeids- og inkluderingsministerens del av budsjettet. «Regjeringen foreslår at fribeløpet til uføretrygden på 0,4 G fra 1. januar 2022 erstattes med halvert avkorting opptil 1,2 G, slik at uføretrygdede får beholde en større del av arbeidsinntekten i et lengre inntektsintervall. (...) Det anslås at forslaget vil medføre en reduksjon i utgiftene på om lag 250 millioner kroner i 2022.»

Forslaget innebærer som nevnt at uføre ikke kan tjene ei krone før avkortingen av uføretrygden starter.

Statssekretær Truls Wickholm i Arbeids- og inkluderingsdepartementet forsvarer kuttet slik i Nettavisen: «Vi vil ikke straffe uføre, men vil at de skal ha mer igjen for å jobbe». Pinlig.

«Det er mange uføre lokalpolitikere som kommer i stikken her. Det er vi uføre som har samfunnsengasjement, og som klarer å bli med på noe, som engasjerer oss i politikken. Det kjennes feil å måtte «betale» for å drive samfunnsnyttig politisk virksomhet (...) Vi som ikke klarer å jobbe noe særlig blir utestengt fra samfunnet», sier en ufør lokalpolitiker til Nationen. Med Ap-Sp forslaget får han 14.000 kroner lavere inntekt i året.

Jeg kjenner en giktbrudden, ufør agronom og håndverker som mobiliserer alle krefter for å arbeide for en bonde i innhøstinga hvert år. På linje med annen sesonghjelp i landbruket. Han holder senga i dagevis etterpå. Nå gir han opp.

Eksemplene på at dette Høyre/Ap/Sp-forslaget tar fra de mest utsatte av oss både motivasjon og livskvalitet, er mange.

Rødts Mímir Kristjánsson beskriver i Klassekampen kuttet i fribeløpet til uføre som «hodeløst, hjerteløst og fullstendig håpløst». Det har han helt rett i.

Neste artikkel

Regjeringens kraftdemonstrasjon kommer med en klimapris