Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En utstrakt langfinger

Staten tilbyr økt inntektsgap og fortsatt gigantomanisk jordbruk. Hvilke bondeorganisasjoner vil forhandle på slikt?

Går på en smell: Bondelagets leder Lars Petter Bartnes får en langfinger i øyet klokka 11 i dag. Foto: Lars Bilit Hagen
Går på en smell: Bondelagets leder Lars Petter Bartnes får en langfinger i øyet klokka 11 i dag. Foto: Lars Bilit Hagen

En drøy milliard. Det er hva bøndene må ha i år, for at ikke inntektsgapet til andre grupper skal ØKE, ifølge Ruralis-forsker Klaus Mittenzwei.

Stortinget har, om ikke i garanterte så i klare ordelag, sagt at dette gapet ikke kan øke mer. Det skal derimot tettes.

Staten svarer med en utstrakt langfinger. 962 millioner kroner i tilbud i årets jordbruksforhandlinger vil øke inntektsgapet. Dette vet landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Hennes byråkrater sender det ut likevel.

Det er mulig at Bollestad prøver å utnytte det merkelig passive, lave kravet fra bøndene, som bare er det tredje høyeste siden 2008. Det vil neppe vinne gehør hos bøndene.

Om vi regner 2 prosent avkastning på bondens kapital er timeinntekten 150 kroner. Da har bonden ganske dårlig betalt både for arbeid og kapital. Likevel går ikke matproduksjonen ned.

Forskerne Klaus Mittenzwei (Ruralis) og Øyvind Hoveid (Nibio) forklarer i DN ganske greit dynamikken i den politikken staten og bøndene har ført:

Annonse

Smartere produksjon og økte tilskudd (per kilo og til nytt fjøs) gir større fjøs og flere kilo levert, hvorpå prisene presses ned og timeinntekten faller. For de store bøndene blir stadig vekst og utenlandsk arbeidskraft løsningen.

De små legger ned, og blir rentenister på jorda si - som de store gjenværende bøndene må leie til evig tid. Som eks-bondelagsleder Nils T. Bjørke sier her i avisen, er det de passive som er blitt vinnerne i jordbruket, ikke de aktive bøndene.

Bondeinntekten kan ifølge forskerne gjenreises gjennom økt produksjonsstyring og -kontroll med bøndene. Jeg tror det sitter langt inne å hente Stalin tilbake, uansett regjeringsfarge.

Budsjettmidlene fra staten til jordbruket må dermed opp - eller de må legges på andre ting enn kilo levert råvare og nye storfjøs.

Statens tilbud svarer ikke på noe av dette.

Kravet om kvotetak og tilskuddskutt til de store, som bønder og småbrukere nå har klart å samle seg om, avvises, ifølge lekkasjene Nationen har fått.

Kjersti Hoff (Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag) må svare på statens tilbud. Det spørs hvor lett det blir for sistnevnte å gå i forhandlinger om "handlingsrommet" med en langfinger i øyet.

Neste artikkel

Solberg om statens tilbud til bøndene: – Ikke dårlig