Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En redelig øko-debatt

Oppdiktede usannheter bør unngås.

Fullt brukbart: Øko-dyr som spiser sprøytet, kunstgjødslet kraftfôr forblir like økologiske for det. Foto: Bjarne B. Aase
Fullt brukbart: Øko-dyr som spiser sprøytet, kunstgjødslet kraftfôr forblir like økologiske for det. Foto: Bjarne B. Aase

Børre Solberg og Marit G. Wright i Økologisk Norge svarer på min kommentar "Øko? Hvorfor det?" i Nationen. Jeg beskyldes for å fare med usannheter. La oss ta noen fakta.

Jeg skriver at vanlig norsk, sprøytet korn er så bra at det uten videre kan gis til økologiske dyr, uten at de blir mindre økologiske. Dette kaller Solberg og Wright for "sprøyt".

Men i samme tekst innrømmer Solberg og Wright at økologiske dyr har fått vanlig, sprøytet norsk korn i sommer. Mattilsynet har i sommer gitt dispensasjon til å fôre øko-kylling og -svin med sprøytet og mineralgjødslet fôr.

Annonse

Ikke bare mener Mattilsynet altså at vanlig norsk fôr er bra nok for øko-produksjon: Produsentene mener det selv. De har solgt kjøtt som fullverdig øko-produkt i sommer, selv om det (også) har fått konvensjonelt fôr.

Solberg og Wright hevder jeg fusker om at sprøytemiddelbruken går ned. Vel, Mattilsynets omsetningsstatistikk viser en nedgang fra 650 til 619 tonn i omsatt mengde virksomt stoff i plantevernmidler fra 2015 til 2019.

Så får jeg kjeft for å påstå at økologisk mat er det “knapt noen" som vil ha. Det har jeg aldri påstått. Jeg har skrevet at et mål om 15 prosent økologisk vil bety en omsetning produsenter og forbrukere knapt vil ha. Den omsetningen de per i dag vil ha, er under 5 prosent.

Det er en feil i min tekst: Jeg skrev at "øko-kylling i butikken har for tiden ikke spist et gram øko-fôr". Det riktige er at de har spist en god del øko-fôr. Så har de spist en god del ikke-økologisk fôr også, uten at forbruker gjøres oppmerksom på det.

Dersom Solberg og Wright ønsker redelighet, kan de slutte å merke konvensjonelt fôret kjøtt med "øko", og slutte å angripe andre for faktafeil de finner på sjøl.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kanaliseringspolitikken: Stemmer kart og terreng, åker og eng?