Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En ordførers mareritt

Hjelmengutvalget har lagt oppskriften på privatisering av kommunal virksomhet på Solberg-regjeringas bord. Forslagene utgjør alvorlige anslag mot lokaldemokratiet.

Mannen bak: Professor Erling Hjelmeng og flertallet i Hjelmengutvalget foreslår å organisere kommunal virksomhet som «markedsoperatører» med krav om markedsmessig avkastning. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Mannen bak: Professor Erling Hjelmeng og flertallet i Hjelmengutvalget foreslår å organisere kommunal virksomhet som «markedsoperatører» med krav om markedsmessig avkastning. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Den som mener at liberalismen er veien, sannheten og livet, kan nok spørre seg: Kan det gjøres noe mer enn å slå/tvinge sammen kommuner slik at de blir store nok til å være interessante markeder for private aktører innen velferd- og helsebusiness? Kan for eksempel kommunenes velferdstjenester omorganiseres slik at de ligger mer lagelig til for privatisering, slik at atskillig flere skattekroner kan måkes over i private lommer?

Jussprofessor Erling Hjelmeng ser ut til å by på en brukbar oppskrift. Han har ledet ei arbeidsgruppe nedsatt av Solberg-regjeringa, kalt Hjelmengutvalget. Flertallet i utvalget står bak et forslag som innebærer en tilrettelegging for "mer marked – mindre kommune". Samtidig viser Hjelmengutvalget hvordan EØS-avtalen kan brukes, men først og fremst misbrukes, til å redusere offentlig sektor.

Hjelmengs oppskrift: Først tager man mest mulig av den kommunale virksomheten og omorganiserer den i tråd med lovfestede krav til en "markedsaktør". Det betyr at kommunens "markedsaktører" skal utsettes for krav om markedsmessig avkastning, det innebærer eget regnskap og å betale skatt til kommunen, til seg selv – og risiko for å gå konkurs. Et tilsyn, gjerne Konkurransetilsynet, skal påse at kommunene bruker tid og penger på en slik organisering. En god oppskrift på å legge kommunal virksomhet lagelig til for privatisering. Og aldri så galt at det ikke kan bli verre:

Når en kommunal "markedsaktør" først er etablert, er det ut fra forestillingen om at virksomheten er en del av "markedet" i konkurranse med private aktører og underlagt et konkurransetilsyn. Da kan den vel like gjerne privatiseres? Og hva om den ikke skaffer kommunen inntekter av betydning, engang? Det er lett å se for seg at mang en ansvarlig lokalpolitiker vil akseptere privatisering, eller at kommunen slutter å tilby innbyggerne tjenester for en billig penge. Prisen på SFO kan komme til å øke med 10.000 kroner i måneden, advarer KS. Og det vil komme prisbomber på kinobesøk og adgang til svømmehaller som drives av fellesskapet, for eksempel.

Hjelmengutvalgets innstilling er deprimerende lesning for den som vil ivareta, kanskje endog styrke, lokaldemokratiet og velferdsstaten. KS skal ivareta lokaldemokratiet. Selvsagt advarer organisasjonen. Og alle som en lever vi våre liv i kommunene og er avhengige av de kommunale velferdstjenestene. Utsiktene til at store deler av kommunenes nåværende virksomhet blir butikk, er ikke betryggende. Tvert imot.

Annonse

Overvåkingsorganet i EØS, Esa, ga Hjelmengutvalget en liten og ganske ubetydelig fjær som utvalget valgte å gjøre til en privatiseringsplan for Kommune-Norge: Esa anla sak mot Norge i 2015 – om kommuners skattefrihet og vern mot å gå konkurs. Det hele er sammensatt og litt kronglete, men verdt anstrengelsen: EU/EØS krever et regnskapsmessig skille og skatteplikt for kommunal økonomisk aktivitet med "samhandelspåvirkning" – påvirkning på handelen mellom land. En må selvsagt lete med lys og lykte for å finne slik kommunal tjenestevirksomhet i Norge.

Hjelmengutvalgets innstilling er deprimerende lesning for den som vil ivareta lokaldemokratiet.

Kommunikasjonssjef i Esa, Øystein Solvang, presiserer også at de aller fleste av kommunenes forvaltnings- og velferdsoppgaver, som helsetjenester, skole og barnehagedrift, ligger klart utenfor EØS. Solvang peker på to eksempler på kommunal økonomisk virksomhet som kan tenkes å komme inn under EØS-reglenes forbud mot "statsstøtte som påvirker samhandelen": 1, Salg av sertifiserte sikkerhetskurs til offshorenæringen. 2, Når kommunale laboratorier som sjekker drikkevannskvaliteten, tester matprodukter for næringsmiddelindustrien. "I den grad slik kommersiell aktivitet drives i større omfang, kan det være fare for at samhandelen påvirkes", sier kommunikasjonsjefen i Esa, Øystein Solvang.

Det er altså kun når det kan påvises at slik overskuddsutnyttelse av kommunenes tjenestevirksomhet påvirker samhandelen mellom land, at EØS krever "markedsaktør"-organisering. Om det i det hele tatt finnes slik virksomhet i kommunene, så er den marginal. Dessuten vil slik virksomhet stort sett ha klare konkurranseulemper overfor rent kommersielle markedsaktører, slo tidligere konkurransedirektør i Esa, advokat Per Andreas Bjørgan, fast under Lokalsamfunnskonferansen denne uka. Bjørgan understreket at Hjelmengutvalgets innstilling om "markedsaktør"-organisering ikke er fundert i EØS-regelverket.

Mens statssekretær i Næringsdepartementet, Magnus Thue (H), avviste at "markedsaktør"-prinsippet bør bli en sak i lokalvalgkampen, fordi Stortinget skal bestemme – og høstet ganske hul latter fra mange av salens ordførere og lokalpolitikere.

Oppsummert

Når en liten fjær blir til...

1 Flertallet i Hjelmengutvalget gjorde en liten fjær fra Esa om til en oppskrift på privatisering i Kommune-Norge.

Utenfor EØS

2 Både kommunikasjonssjefen i Esa, Øystein Solvang, og tidligere konkurransedirektør i Esa, Per Andreas Bjørgan, slår fast at så å si all kommunal virksomhet i Norge ligger utenfor EØS.

Marginal

3 Det er kun økonomisk virksomhet som påvirker handelen mellom land som faller inn under EØS. Om slik kommunal virksomhet i det hele tatt finnes i Norge, er den ytterst marginal.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Presses for ny runde med kommunereform