Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En mur av motvilje mot Viken

Kommunalminister Nikolai Astrup hevder at innbyggerne i Viken ikke bryr seg om fylkesinndeling. Det er underlig, når hele 66 prosent av innbyggerne i det folkerike storfylket vil oppløse det.

Mur av motstand: Kommunalminister Nikolai Astrup sier de nye tvangssammenslåtte fylkene har "styrket sin rolle som samfunnsutvikler". Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Mur av motstand: Kommunalminister Nikolai Astrup sier de nye tvangssammenslåtte fylkene har "styrket sin rolle som samfunnsutvikler". Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det er snart fire år siden stortingsflertallet bestemte at tre fylker på Østlandet skulle slås sammen til ett gigantfylke: Viken.

Sammenslåingen var ikke et resultat av utredninger om "hvordan regionen kunne bli en sterkere samfunnsutvikler", eller hvordan innbyggerne kunne være tjent med sentralisering på Østlandet. Ingen av fylkene hadde bedt om en slik sammenslåing, og innbyggerne i regionen ble ikke tatt med på råd. Tvert imot. Fylkene ble tvunget sammen.

Folkeavstemninger om sentralisering av kommuner og fylker er heller ikke i Høyres ånd. Det ble grundig avdekket da et brev sendt fra Høyre sentralt til Høyre-ordførere (og andre tillitsvalgte) ble offentliggjort i 2015.

I brevet advarte Høyre sentralt om at folkeavstemninger fører til "synsing, usakligheter og splittelser". Tilliten til innbyggerne er altså ikke overdrevent stor. Samtidig som Høyres egentlige mål er å legge ned fylkeskommunene som administrativt nivå. På den bakgrunnen, kan meningsløst store fylker ses som et betydelig skritt i riktig retning.

Storfylket Viken ble etablert som resultat av et politisk kompromiss på høyresiden. Det erkjente KrFs Geir Toskedal i ettertid. Dermed henger verken Viken-konstruksjonen eller kommunalministerens forsvar av den, på greip.

Under Stortingets spørretime forrige uke måtte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) tåle sterk kritikk av regionreformen, og krav om oppløsing av Viken. "Jeg vil at fylkeskommunen skal få ro til å utvikle gode tjenester for innbyggerne og næringsliv – for det må være det viktigste. Regionreformen skal og har styrket regionenes rolle som samfunnsutvikler", sa Astrup i spørretimen.

Så hvordan har sammenslåingen av Østfold, Akershus og Buskerud til gigantfylket Viken "styrket regionens rolle som samfunnsutvikler"? Som utvikler av hva slags samfunn? Et samfunn som overkjører sine innbyggere?

NRKs gjennomgang av statlige organer i Viken, viser det stikk motsatte. Den avdekker et praktisk behov for oppsplitting – i tre, fire og fem områder innenfor Vikens grenser. Fylkespolitikerne mener det er helt nødvendig å dele opp storfylket i geografiske underområder. Det varierer hvor grensene for de forskjellige områdene går.

De videregående skolene er organisert i fire områder internt i Viken. Driften av fylkesveiene er delt i tre. Tannlegekontorene er delt i fem områder. For eksempel.

Annonse

"Hvor fylkesadministrasjonen ligger eller heter er ikke folk så opptatt av", sa Astrup til Nationen i etterkant av spørretimen. Svaret kan bunne i kunnskapsløshet – eller noe i nærheten av "synsing og usakligheter".

Innbyggerne i Viken er selvsagt svært opptatt av tvangssammenslåingen. Det viser også en ny meningsmåling InFact har gjennomført på oppdrag fra Lokalsamfunnsforeningen.

Hele 66 prosent av innbyggerne i det folkerike storfylket vil oppløse Viken.

Meningsmålingen viser altså at et markant flertall av de spurte vil oppløse Viken. 73 prosent av de spurte i Østfold svarer at de vil splitte opp storfylket. I Buskerud vil 67 prosent ha en oppløsning, mens tallet er 60 prosent for Akershus.

Et flertall av velgerne i Viken ønsker også en folkeavstemning om oppløsing av Viken og gjeninnføring av de tre opprinnelige fylkene, viser meningsmålingen. I Buskerud vil over tre av fire stemme for en deling. I Akershus vil to av tre stemme for deling, og i Østfold vil fem av seks stemme for deling.

InFact-målingen utført for Lokalsamfunnsforeningen bygger på intervju-undersøkelser med over 600 respondenter i de ni stortingsvalgkretsene som nå utgjør fylkene «Viken», «Innlandet», «Vestland» og «Vestfold-Telemark» om synet på deling av disse nye fylkene: Til sammen 5.500 intervjuer.

Målingen viser også at tilliten til politikerne på Stortinget og i fylkestinget er svekket etter sammenslåingene. Den viser at velgerne opplever at det skjer en sentralisering av tjenestene og de opplever ikke at tjenestene blir bedre som en følge av sammenslåing.

Solberg-regjeringa ser ut til å mene at velgernes motstand mot tvangssammenslåing av fylker, ikke minst i Troms og Finnmark og Viken, er en Senterparti-konstruksjon.

Meningsmålingen viser at kommunalminister Nikolai Astrup retter baker for smed når han angriper Sp for motstanden mot tvangssammenslåing. "Svaret kan ikke først og fremst være å se seg tilbake – og tenke at alt var bedre før. For før er en tid vi aldri får igjen. Samfunnet endrer seg raskt – og har aldri endret seg raskere enn nå", sier Astrup til Nationen.

Dermed sier kommunalministeren "mann økseskaft!" når 66 prosent av innbyggerne i storfylket Viken, og enda flere i Troms og Finnmark, sier "god dag".

Det peker mot en valgkamp som ikke er velgerne verdig, aller minst velgerne i tvangssammenslåtte kommuner og fylker som Troms, Finnmark og Viken.

Neste artikkel

Ungdom kan komme ut av uføret