Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En hyllest til trassig tro og kampvilje

Enkeltmennesker og folkebevegelser, trassig tro og brennende hjerter: Med debattarenaen #motkultur vil Nationen styrke motmaktstemmer over hele landet.

Motmakt: Da statsminister Gro Harlem Brundtland skulle "avsløre" sitt ja til EF i Hardanger i 1992, hadde motmakta allerede mobilisert. Foto: Agnete Brun/NTB scanpix
Motmakt: Da statsminister Gro Harlem Brundtland skulle "avsløre" sitt ja til EF i Hardanger i 1992, hadde motmakta allerede mobilisert. Foto: Agnete Brun/NTB scanpix

Det trengs. Motmakt kjemper mot tilsynelatende overmakt hver eneste dag. Som Venstre-ordfører Alfred Bjørlo sier det: “Staten turar fram som om 1960-talet aldri skulle ha tatt slutt. Sentraliserer, flyttar mot storbyane, bygger ned kompetansemiljø i distrikta bit for bit.”

I et knallhardt oppgjør med egen regjering,påpeker ordføreren i Eid at digitalisering gir store muligheter: Høyhastighets fibernett gjør at tjenester, kunnskap og arbeidsplasser i stadig større grad kan være tilgjengelig over hele landet. Hva gjør regjeringen? Den foreslår å flytte noen arbeidsplasser her og der ut av Oslo. Men den store strømmen går den andre veien. Oslo hadde en vekst på 2000 statlige arbeidsplasser under Solberg-regjeringens to første år. Og nå flyttes kanskje Altinn også.

Motkultur er rettighetskamp - kvinnekamp, miljøkamp og målsak - avholdssak og fredsbevegelse.

Motkultur er rettighetskamp - kvinnekamp, miljøkamp og målsak - avholdssak og fredsbevegelse. Motkultur er mange små mot store giganter. Mot negative sider av internasjonalisering og globalisering. Den anerkjente norske statsviteren Stein Rokkan beskrev «motkultur» i artikkelen «Geografi, religion og samfunnsklasse: Kryssende konfliktlinjer i norsk politikk» i 1967. Rokkan spådde at motkulturene ville svinne hen, men de er herlig seiglivede.

Motkulturelle stemmer representerer vilje til liv; et annet liv, med andre verdier enn flertallet forfekter. Nationen har vært en ivrig framsnakker av motkulturelle krefter, i vår daglige journalistikk samt i kåringer som «Årets bygdeprofil».

Ulike politiske partier representerer ulike motkulturelle strømninger. «Nei»-bevegelsen har mange kjemper, blant dem Dag Seierstad og Anne Enger, som tidligere Nationen-redaktør Erling Kjekstad ser tilbake på med glede.

Annonse

Motkulturer har alltid vært vanskelig å binde sammen til en stor, felles bevegelse – de fungerer mer som effektive «geriljagrupper» i hver sin kamp. Internasjonalt har du fått grønn aktivisme, som Extinction Rebellion og forsøket på å etablere kamp mot pengemakt gjennom eksempelvis «Occupy Wall Street».

Mange har personlige favoritter. Som Agnes Ravatn med boka «Verda er ei skandale». Morten Strøksnes med «Havboka» og sin insisterende kamp for kystfolkets interesser. Nord-Norge har hatt mange sterke stemmer, med samfunnsforsker Ottar Brox som en av de viktigste.

Blant målfolkets mange helter er 170 nynorskaviser, som «plasserte nynorsken midt i kvardagen og heldt han fast der», som Ottar Grepstad skriver i boka om nynorskpressa 1850-2010. NRKs Linda Eide har jobba for å gjøre nynorsk til “et språk for alt”: «Det har vore draumen min i tjue år: meir svineri på nynorsk. Nynorsk passar til alt, poesi og politi».

Bestemødre for fred og den aldri hvilende Ole Kopreitan var insisterende fredelige. Protestmalere var viktige.

Stemmer som Ola Jonsmoen og Oddvar Torsheim plasserer seg i aksen sentrum-periferi. Men hovedstadsmiljøer som Blitz og Gateavisa representerer også motkultur. Det samme gjelder folkeaksjoner, som «Bevar Y-blokka» - og enmanns-initiativet Protestfestivalen i Kristiansand. Kvinnekampens helter fortjener en kommentarartikkel alene, det samme gjelder musikere.

Annet liv: Motkulturelle stemmer representerer vilje til liv; et annet liv, med andre verdier enn flertallet forfekter. Foto: Siri Juell Rasmussen
Annet liv: Motkulturelle stemmer representerer vilje til liv; et annet liv, med andre verdier enn flertallet forfekter. Foto: Siri Juell Rasmussen

Motmakt må mobiliseres, igjen og igjen. Nye stemmer er nødvendige, som Ella Maria Hætta Isaksen, en ny samisk stjerne med et sterkt miljøengasjement. I kronikken mot gruveavfall plasserer hun seg i en lang tradisjon av samisk rettighetskamp. Anne Laila Utsi, direktør ved Internasjonalt Samisk filminstitutt, påpeker: «I skyggen av fornorskningen kjemper i dag våre unge reindriftsutøver i norske rettssaler for sine rettigheter og unge samiske kvinner har begynt å fortelle om grusomme overgrep. Taushet er også en del av samisk kultur, men nå sprenger ungdommen alle tabuer.»

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kan Pasientfokus gi mer pasientfokus?