Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En god eller dårlig lege-spiral

Ute i distriktene er det ofte store avstander mellom pasientene og legen. Akkurat nå står også kommunene og Legeforeningen langt fra hverandre.

Må jobbe mindre: "Lege, hjelp deg selv, så hjelper du også den syke", sa Friedrich Nietzsche. Men legene trenger bedre arbeidsvilkår for ikke å bli uforsvarlig overarbeidet. Foto: Mariann Tvete
Må jobbe mindre: "Lege, hjelp deg selv, så hjelper du også den syke", sa Friedrich Nietzsche. Men legene trenger bedre arbeidsvilkår for ikke å bli uforsvarlig overarbeidet. Foto: Mariann Tvete

Fastlegene streiker ikke for å få høyere lønn. De streiker fordi de ikke kan garantere pasientene god nok helsehjelp og oppfølging. Mange leger er utslitt, stresset og overarbeidet.

Spørsmålet er om du, når du trenger akutt hjelp på legevakta en søndag ettermiddag, synes det er greit at legen som møter deg allerede har jobbet 65 timer den uka.

Det er nemlig ikke uvanlig at legene passerer 70 timers arbeidsuke - eller mer - når man slår sammen den vanlige dagjobben de har som fastlege og vaktene de er forpliktet til å ta på legevakta.

En undersøkelse fra Helsedirektoratet, som Legeforeningen viser til i forhandlingene med KS, forteller at leger i mindre kommuner i gjennomsnitt er på vakt nesten 38 timer i uka. I tillegg til ordinær arbeidstid.

At det er “holdbart” beror på et unntak fra arbeidsmiljøloven, som ble avtalt da fastlegeordningen ble innført i 2001. Unntakene fra arbeidstidsbestemmelsene har gjort det mulig for legene å jobbe langt flere timer enn andre kan gjøre.

På sitt beste gir det legene god lønn og kommunene god legedekning. På sitt verste gir det stressede og utbrente leger og kommunenes innbyggere utrygg helsehjelp.

Fastlegene har ansvar for egne pasienter, samt sykehjem, helsestasjon og andre allmennlegeoppgaver i kommunen, inkludert legevakt.

Og det siste er akilleshælen, slik Tor Arne Gangsø beskriver det. Han er forhandlingsleder for KS, legenes motpart i konflikten. Og streiken er et faktum etter at legene har ropt varsku i flere år allerede.

I de fleste andre yrker vil det karakteriseres som å drive rovdrift på ansatte når en firedel av legene er på vakt over 50 timer i uka, hvis man legger sammen hjemme-, bak og til stede-vakt.

Den arbeids- og livsstilen kan man umulig holde gående over lengre tid. Den er lite forenlig med familieliv og normal fritid. Det viser også gjennomtrekken på fastlegekontorer i mange kommuner. Det er slett ikke uvanlig at leger slutter etter kort tid og det er vanskelig å få tak i nye når stillinger blir ledige.

Samvittigheten overfor pasientene og følelsen av å ikke strekke til overfor både enkeltpersoner og lokalsamfunnet blir overveldende. Sjongleringa skaper utbrente leger. Arbeidsbelastningen blir et problem for rekrutteringen. Det er lite attraktivt for unge, nyutdannede leger.

Annonse

I dag kan kommunene pålegge legene et ubegrenset antall timer på vakt, på toppen av full arbeidsuke. Å være fastlege i en distriktskommune betyr altså at du ikke kan si «nå er jeg sliten, jeg kan ikke jobbe så mye». Legenes krav i forhandlingene er ikke, som Gangsø framstiller det, at de skal «bestemme helt selv hvor mye de vil jobbe». Men de ber om lov til å si nei til mer enn sju timer legevakt i uka.

Hullene som da oppstår i vaktplanen må åpenbart fylles - av noen. Det ansvaret ligger hos kommunene som skal skaffe leger til sine lokalsamfunn. Hva slags arbeidsforhold og vaktordninger kan de tilby ut fra sine skrapede kommunebudsjetter?

Dilemmaet er åpenbart: Dersom legene får igjennom kravet sitt betyr det at mange kommuner rett og slett ikke kan tilby legevakt - de har ikke nok folk til å lage en vaktplan som går opp. Det mener helse- og omsorgssjef Alf Lorentsen i Karlsøy kommune.

Det er ingenting i kommunebudsjettet som gir Karlsøy rammer for å håndtere legevaktordningen slik den er i dag, sier Lorentsen til nrk.no. Og KS har ikke virkemidler til å rydde opp alene. Det viser tydelig at det må tas statlige grep.

Da regjeringen i vår la fram en ny handlingsplan for allmennlegetjenesten, ble det åpenbart ikke brukt nok tid og krefter på å prøve å løse legevaktproblemene. Staten har ikke dekket en krone av den fordoblede merkostnaden Karlsøy har hatt bare de siste to årene.

Bernard Holthe, som er lege i Narvik, sier til Nationen at "vi streiker for at det skal bli levelig å være lege i distrikta". Det skulle bare mangle. Og det er særlig kommuner med få innbyggere og store avstander som er utsatt. Med få fastleger - på grunn av få innbyggere - blir det flere vakter per lege. Men desto flere leger, jo flere å fordele arbeidsbyrdene på. Vi snakker altså om en dårlig - eller god - spiral.

Samhandlingsreformen har lagt ekstra press og økte arbeidsoppgaver på legene ute i kommunene. Og selv om vakttelefonen man har med seg hjem ikke nødvendigvis alltid ringer så man må rykke ut, er det slett ikke det samme som å ha fri.

Samfunnet trenger leger som er uthvilte og opplagte når de er på jobb, både som fastleger og i beredskapen for øyeblikkelig hjelp til innbyggerne ute i kommunene. Per i dag er systemet på randen av sammenbrudd.

Legenes streik blir avblåst hvis den går ut over liv og helse. Men det er verre for liv og helse om legene fortsetter å jobbe som i dag.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Straumprisane til nye høgder og rekordar!