Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En flik av fiskeriskandalen

Det bør kuttes kraftig i kvotene til trålere som gir blaffen og sender ubearbeidet fisk til EU og Kina. Men Solberg-regjeringa bryr seg verken om norsk fiskerilovgivning eller Riksrevisjonen.

Bortreist: Når hørte vi sist fra fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H)? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Bortreist: Når hørte vi sist fra fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H)? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Solberg-regjeringas neglisjering av Nord-Norge gjennom en feilslått fiskeripolitikk er både uholdbar og pinlig. Demonstreringen av manglende respekt for Riksrevisjonen likeså.

Det eneste regjeringa kommer til Stortinget med etter Riksrevisjonens ramsalte kritikk av fiskeriforvaltningen i fjor, er en ubegripelig klatting på lovverket som gjør at de kan fortsette på samme vei. Veien bort fra formålet med norsk fiskerilovgivning.

Riksrevisor Per Kristian Foss skarpstilte den norske fiskeriskandalen: Slik kvotesystemet har fått utvikle seg, så er det i strid med deltakerlovens og havressurslovens formål om "å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna". Og i strid med at "dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg" som det heter i paragraf 2 i havressursloven.

Til tross for den krasse kritikken, klasket altså Solberg-regjeringa ei kvotemelding i Stortingets bord uten at konsekvensene var utredet. Stortinget måtte pålegge regjeringa å gjøre hjemmeleksa si i etterkant. Pinlig.

Tilslørende klatting er kun bortkastet tid. Hele fiskeriforvaltnigen må legges om og innrettes etter norsk lov. Omleggingen vil ta litt tid, og må derfor settes i gang raskt. Det innebærer at den rødgrønne opposisjonen raskt må samkjøre seg og konkretisere en ny fiskeripolitikk som sikrer bosettingen i Nord-Norge. Partiene må forberede seg på et eventuelt regjeringsskifte.

Med utgangspunkt i utkastene til partiprogram for Ap, Sp og SV bør det være mulig. Rødgrønn enighet blir også helt nødvendig. Det blir hardt arbeid å rette opp igjen skuta, eller sjarken, i tide. Utglidingen i fiskeripolitikken har foregått over tid, og med flere regjeringer ved rattet.

Aksjonen "For Finnmark" gir et grelt eksempel på hvor galt det har gått i et innlegg i Nordnorsk debatt denne uka. Innlegget er underskrevet av tidligere leder i Kystfiskarlaget, Arne Pedersen, Randi Karlstrøm, tidligere stortingsrepresentant for KrF, og Nils Aarsæther, professor og spesialist på lokaldemokrati, blant andre.

Kystfisket er som kjent sesongbasert. Får å sikre fiskeindustrien jevn tilgang på råstoff, åpnet Stortinget for at bedrifter på gitte steder kan eie større trålere - som går en til to timer ut i havet for å fiske.

Annonse

Disse nordnorske fiskeværene, byene eller kommunene har trålere med leveringsplikt: Melbu, Stamsund, Værøy, Bø, Senja, Skjervøy, Årviksand, Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Bugøynes.

I forskriften om leveringsplikt heter det: "Formålet med denne forskriften er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten". Per nå kontrollerer de leveringspliktige trålerne 10 prosent av torskekvotene.

For Finnmark skriver: "Røkke overtok i 1996 Melbu og Stamsund, etter hvert overtok han samtlige fiskebedrifter med leveringspliktige trålere i byer og fiskevær langs Finnmarkskysten. (...) I dag eies alle disse trålerne av to mektige aktører: Lerøy/Havfisk og Nergård-konsernet. De leverer 90 prosent av fangsten direkte til frysehotellene i Tromsø og Båtsfjord - for eksport til EU og Kina."

Den leveringspliktige torsketrålflåten sikrer altså stabil råstofftilførsel til fiskebedrifter i EU og Kina. Ikke i Melbu, Stamsund, Værøy, Bø, Senja, Skjervøy, Årviksand, Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Bugøynes.

Hvorfor griper ikke fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) inn? Han kunne hatt godt av en studietur til Island.

På Island straffet regjeringa aktører som eksporterte ubearbeidet frossenfisk med trekk i fiskekvota. Det fungerte. Det finnes tiltak, dersom viljen er til stede.

Aksjonene For Finnmark og For Troms er etablert i forvar mot presset fra Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk. Etter at de to fylkene ble tvunget sammen, har aksjonene naturlig nok vokst seg sterkere.

For Finnmark og For Troms står på skuldrene til Kystaksjonen. I 2014 mobiliserte tusenvis av mennesker foran Stortinget i protest mot ranet av Mehamn og andre kystsamfunn. Samme år fremmet Ap, SV og Sp et forslag i Stortinget om å innskjerpe trålernes leveringsplikt. Høyre, Frp, Venstre og Krf stemte imot. Det er derfor Ingebrigtsen ikke ser til Islands kant.

I 2016 ble altså Havfisk solgt til Lerøy, og Røkke fikk en fortjeneste på 1,6 milliarder kroner. I 2017 kom Kystopprøret i Vardø. Folketallet i byen er halvert fordi "kapitaleierens interesser ble satt foran interessene til folket som lever der", som For Finnmark skriver.

Trålere med leveringsplikt ble lovbrytere, og kysten i Nord-Norge er ranet for fisk. Dermed har vi kun nevnt toppen av det isfjellet vi bør kalle Den norske fiskeriskandalen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Eierstyring og redaktørmakt