Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En flik av fiskeriskandalen

Det bør kuttes kraftig i kvotene til trålere som gir blaffen og sender ubearbeidet fisk til EU og Kina. Men Solberg-regjeringa bryr seg verken om norsk fiskerilovgivning eller Riksrevisjonen.

Bortreist: Når hørte vi sist fra fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H)? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Bortreist: Når hørte vi sist fra fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H)? Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Solberg-regjeringas neglisjering av Nord-Norge gjennom en feilslått fiskeripolitikk er både uholdbar og pinlig. Demonstreringen av manglende respekt for Riksrevisjonen likeså.

Det eneste regjeringa kommer til Stortinget med etter Riksrevisjonens ramsalte kritikk av fiskeriforvaltningen i fjor, er en ubegripelig klatting på lovverket som gjør at de kan fortsette på samme vei. Veien bort fra formålet med norsk fiskerilovgivning.

Riksrevisor Per Kristian Foss skarpstilte den norske fiskeriskandalen: Slik kvotesystemet har fått utvikle seg, så er det i strid med deltakerlovens og havressurslovens formål om "å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna". Og i strid med at "dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg" som det heter i paragraf 2 i havressursloven.

Til tross for den krasse kritikken, klasket altså Solberg-regjeringa ei kvotemelding i Stortingets bord uten at konsekvensene var utredet. Stortinget måtte pålegge regjeringa å gjøre hjemmeleksa si i etterkant. Pinlig.

Tilslørende klatting er kun bortkastet tid. Hele fiskeriforvaltnigen må legges om og innrettes etter norsk lov. Omleggingen vil ta litt tid, og må derfor settes i gang raskt. Det innebærer at den rødgrønne opposisjonen raskt må samkjøre seg og konkretisere en ny fiskeripolitikk som sikrer bosettingen i Nord-Norge. Partiene må forberede seg på et eventuelt regjeringsskifte.

Med utgangspunkt i utkastene til partiprogram for Ap, Sp og SV bør det være mulig. Rødgrønn enighet blir også helt nødvendig. Det blir hardt arbeid å rette opp igjen skuta, eller sjarken, i tide. Utglidingen i fiskeripolitikken har foregått over tid, og med flere regjeringer ved rattet.

Aksjonen "For Finnmark" gir et grelt eksempel på hvor galt det har gått i et innlegg i Nordnorsk debatt denne uka. Innlegget er underskrevet av tidligere leder i Kystfiskarlaget, Arne Pedersen, Randi Karlstrøm, tidligere stortingsrepresentant for KrF, og Nils Aarsæther, professor og spesialist på lokaldemokrati, blant andre.

Kystfisket er som kjent sesongbasert. Får å sikre fiskeindustrien jevn tilgang på råstoff, åpnet Stortinget for at bedrifter på gitte steder kan eie større trålere - som går en til to timer ut i havet for å fiske.

Annonse

Disse nordnorske fiskeværene, byene eller kommunene har trålere med leveringsplikt: Melbu, Stamsund, Værøy, Bø, Senja, Skjervøy, Årviksand, Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Bugøynes.

I forskriften om leveringsplikt heter det: "Formålet med denne forskriften er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten". Per nå kontrollerer de leveringspliktige trålerne 10 prosent av torskekvotene.

For Finnmark skriver: "Røkke overtok i 1996 Melbu og Stamsund, etter hvert overtok han samtlige fiskebedrifter med leveringspliktige trålere i byer og fiskevær langs Finnmarkskysten. (...) I dag eies alle disse trålerne av to mektige aktører: Lerøy/Havfisk og Nergård-konsernet. De leverer 90 prosent av fangsten direkte til frysehotellene i Tromsø og Båtsfjord - for eksport til EU og Kina."

Den leveringspliktige torsketrålflåten sikrer altså stabil råstofftilførsel til fiskebedrifter i EU og Kina. Ikke i Melbu, Stamsund, Værøy, Bø, Senja, Skjervøy, Årviksand, Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Bugøynes.

Hvorfor griper ikke fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) inn? Han kunne hatt godt av en studietur til Island.

På Island straffet regjeringa aktører som eksporterte ubearbeidet frossenfisk med trekk i fiskekvota. Det fungerte. Det finnes tiltak, dersom viljen er til stede.

Aksjonene For Finnmark og For Troms er etablert i forvar mot presset fra Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk. Etter at de to fylkene ble tvunget sammen, har aksjonene naturlig nok vokst seg sterkere.

For Finnmark og For Troms står på skuldrene til Kystaksjonen. I 2014 mobiliserte tusenvis av mennesker foran Stortinget i protest mot ranet av Mehamn og andre kystsamfunn. Samme år fremmet Ap, SV og Sp et forslag i Stortinget om å innskjerpe trålernes leveringsplikt. Høyre, Frp, Venstre og Krf stemte imot. Det er derfor Ingebrigtsen ikke ser til Islands kant.

I 2016 ble altså Havfisk solgt til Lerøy, og Røkke fikk en fortjeneste på 1,6 milliarder kroner. I 2017 kom Kystopprøret i Vardø. Folketallet i byen er halvert fordi "kapitaleierens interesser ble satt foran interessene til folket som lever der", som For Finnmark skriver.

Trålere med leveringsplikt ble lovbrytere, og kysten i Nord-Norge er ranet for fisk. Dermed har vi kun nevnt toppen av det isfjellet vi bør kalle Den norske fiskeriskandalen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvilken interesse representerer Hovland?