Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En blues for et kriserammet Spania

I det Spania og Sara er i ferd med å komme seg ut av den økonomiske krisen, rammer koronakrisen. Faren for et kraftig slag i ansiktet er stor. Jeg er redd hun vil falle for stygt, og våger knapt å spørre hvordan hun har det.

Konsekvenser av koronakrisen: Spanias statsminister Pedro Sanchez må ta en liten pause i talen til parlamentet onsdag.  Foto: Mariscal, Pool photo via AP, NTB scanpix.
Konsekvenser av koronakrisen: Spanias statsminister Pedro Sanchez må ta en liten pause i talen til parlamentet onsdag. Foto: Mariscal, Pool photo via AP, NTB scanpix.

Dette blir personlig. Min langt bedre halvdel er fra Galicia i Nordvest-Spania. De siste ti årene har stort sett jeg pendlet til vårt familiehus ved Vigo-fjorden. Hans mobilitet begrenses av eneansvaret for en mor på godt over 90 år. Men dette handler ikke om oss, det handler om de unge i familien – og i mange andre spanske familier – i koronaens tid:

Jeg våger knapt å stille spørsmålet: "Hvordan går det, querida?" Jo, jeg er redd hun skal være korona-smittet, selv om hun er ung og sterk. Men det er et annet svar jeg er enda reddere for å få.

Hun har jobbet knallhardt alle ukas dager i over fire år nå. Fra klokka sju om morgenen til klokka ti om kvelden. I pausen fra klokka tre til halv fem har hun sovet. Søndager har hun stengt bakeriet og den lille kaféen klokka tre. Én ettermiddag fri. De søndagene hun har kommet innom sin svigerfar og meg, har hun sovnet utmattet på sofaen.

Hun har knapt tatt ut lønn og ikke unnet seg noe. Først skulle gjelden til banken betales ned, og det så raskt som mulig. Derfor bor de enn så lenge hos foreldrene hennes. Ved utgangen av neste år skulle gjelden etter planen være kraftig redusert, og hun skulle ansette et menneske til.

Hun har aldri klaget. Tvert imot. Hun har jublet over at slitet nyttet, over at det var slutt på løsarbeidet, på "contratos de la basura", søppelkontraktene. Arbeidskontrakter med kortere og kortere varighet, med lavere og lavere lønn og færre rettigheter. Kontrakter som satte folk i en prekær livssituasjon. Da den økonomiske krisa slo inn over Spania i 2008, brukte og misbrukte mange arbeidsgivere anledningen til å si opp fast ansatte og skyve dem over på kontrakter. Vår Sara var en av mange som betalte dyrt for krisa. Mange betaler fortsatt dyrt for krisa, som ble verre av EUs kutt- og privatiseringspolitikk.

Idet Spania er i ferd med å komme seg ut av den økonomiske krisa, rammer en ny krise kraftig: Koronavisruset. Mange er smittet. Mange er døde. Det er innført portforbud, i første omgang til 11. april. Alt er stengt, bortsett fra matforretninger, apoteker og bensinstasjoner.

Sara har stengt kaféen, men får lov å holde bakeriutsalget åpent. Jeg vet at kaffesalget bidrar betydelig i kassa, til tider mest.

Jeg vet det er et spørsmål om tid før hun må stenge for godt.

Det er dét svaret jeg frykter. Den dagen vil fire års hardt slit og mye forsakelse belønnes med et slag i ansiktet. Jeg orker knapt tanken.

Som sagt, dette er personlig – like personlig som det er for alle i Spania som nå raskt vil komme i slike situasjoner, eller som allerede har mistet all inntekt. Mange vil få det langt verre, for eksempel de som leier bolig og er uten familiemedlemmer med inntekt.

Annonse

Turisme er som nordmenn vet, en viktig næring i Spania. Nå er det kun de flyene som henter turister hjem som lander, og flyplassene og hotellene stenges. Restaurantene og barene er for lengst stengt.

Kanskje det kommer økonomiske hjelpepakker for løsarbeidere, gründere og små- og mellomstore bedrifter. Kanskje ikke. Og ingen vet når.

Det vi vet er at Spanias sosialdemokratiske statsminister Pedro Sánchez (PSOE) og hans regjering arbeider hardt for å hindre koronasmitten i å fortsette å spre seg i samme raske tempo i landet. Det ser ut som en kamp mot vindmøller i deler av Spania.

Samtidig sliter Sánchez hardt med å få med seg de andre statslederne i EU på det han kaller en "Marshall-plan for Europa".

Torsdag møttes statslederne i EU til et video-toppmøte. Det skulle vært feiring av 25-årsjubileet for Schengen-avtalen – som avskaffet grensekontrollen mellom avtale-landene. Nå er en rekke grenseoverganger stengt igjen.

EU-ledernes videokonferanse torsdag varte i seks timer, og var til tider svært amper, skriver den spanske avisa El País. Avisa viser til nord-sør-konflikt i EU og at både Tyskland, Østerrike og Nederland skal ha vært svært motvillige til en økonomisk kriseplan, fordi det er for tidlig. Det provoserer naturlig nok Italia og Spania, som er hardest rammet av koronaviruset.

Det kom riktignok opp forslag om gjøre nødkreditt fra EUs hjelpefond på rundt 410 millioner euro, tilgjengelig for koronarammede land.

Det er ikke så vanskelig å forstå at både Italia og Spania fikk nok av EUs kredittbetingelser under den økonomiske krisa – som landene ennå ikke er ute av.

Det er forståelig at den italienske statsministeren, Giuseppe Conte, ble amper. Det er rimelig at han ikke vil la seg by lån fra et hjelpefond som er konstruert for medlemsland i gjeldskrise – når det handler om et svært smittsomt virus som krever flere og flere liv.

Det er forståelig at statsminister Pedro Sánchez sa klart ifra om at han ikke ville undertegne noe som helst dersom det ikke handlet om konkrete skritt på veien mot en Marshall-plan for koronakrise-rammede EU-land.

Jeg støtter Giuseppe Conte og Pedro Sánchez. Det er helt personlig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Angsten for demokratiet