Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ei regjering i beredskap

Store oppgaver venter når valget er over og regjeringsforhandlingene i boks.

Ei ny regjering må sikre at kommunene får sin rettmessige del av verdiene som skapes lokalt, de inntektene som kommer fra utnyttelsen av naturressurser på stedet. Her Hunderfossen ved Lillehammer. Foto: Geir Olsen / NTB
Ei ny regjering må sikre at kommunene får sin rettmessige del av verdiene som skapes lokalt, de inntektene som kommer fra utnyttelsen av naturressurser på stedet. Her Hunderfossen ved Lillehammer. Foto: Geir Olsen / NTB

1) Klima, miljø – og olje.

En ny klima- og miljøvernminister vil antakelig allerede de to første ukene i november bli sendt til klimatoppmøte i Glasgow, Skottland. Hvis det ikke blir utsatt, på grunn av koronapandemien. Det skjedde i fjor, og det kan skje igjen, etter at et globalt nettverk av klimaorganisasjoner mener det er for stor usikkerhet omkring smittesituasjonen og vaksineutrullingen i de mange deltakerlandene.

Uansett når et klimatoppmøte blir arrangert, vil ei ny, norsk regjering måtte sy og flette klimapolitikk tett inn i all annen politikk de skal utforme. Det må settes større fart i den grønne omstillinga, og det må gjøres på alle samfunnsområder, næringer og sektorer.

Landbruksnæringa er den første næringa som har inngått forpliktende avtale med regjeringa om klimakutt. Vi ser fram til at flere, mer høylytte næringer følger etter og tar ansvar på sin teig.

Det siste året har gjort det overtydelig at oljealderen ikke varer evig. Rapportene fra både Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel (IPCC) har rettmessig vært en katalysator for klimadebatten og brakt et nytt alvor inn i diskusjonen om Norges forhold til "pengebingen".

En viktig sak for en ny regjering er derfor å jobbe for alternative inntektskilder for Norge, samt vårt bidrag til å etablere nye, alternative energikilder for Europa og verden. Så lett og så vanskelig.

Det må skje gjennom internasjonalt samarbeid. Vårt forhold til EU og tilknytning til EØS-avtalen vil uunngåelig være sentralt for ny regjering. EUs fjerde jernbanepakke, energibyrået Acer og de siste månedenes gallopperende strømpriser blir krevende saker å håndtere. Hva vil regjeringa gjøre for å sikre norsk industris konkurransefortrinn? Hvordan vil de bruke handlingsrommet?

2) Koronapandemien er ikke over.

Uavhengig av valgresultatet, vil Helsedepartementet få en ny minister. Bent Høie (H) skal bli statsforvalter i hjemfylket Rogaland og kan avslutte sitt kapittel i pandemihåndteringen. Men oppgavene forsvinner ikke med han.

Vi står fortsatt i en hverdag der koronasmitte, vaksinering og testing krever mye av mange. Fortsatt kan vi ikke helt overskue "et liv etter korona". Ei ny regjering må legge til rette for et endret arbeidsliv, men ikke minst for å få alle deler av næringslivet fullt tilbake på fote.

Digitale framskritt, som nærmest er tvunget fram av pandemien og smitteverntiltakene, må utnyttes videre. Større grad av stedsuavhengige arbeidsplasser åpner nye muligheter som kan komme distriktene til gode og bidra til vekst og ny giv.

Annonse

Noen næringer vil likevel alltid være knyttet nettopp til stedet.

3) Lokalsamfunn og naturressurser.

De norske naturressursene er stedsbundne. Ei ny regjering må sikre at kommunene får sin rettmessige del av verdiene som skapes lokalt, de inntektene som kommer fra utnyttelsen av naturressurser på stedet.

Skal vi opprettholde aktive, velfungerende og attraktive distrikter og bygder, må de ikke tappes for penger og forlates for å visne sakte. Inntekter fra fiskeri, vannkraft, vind må ledes tilbake til småsamfunnene og styrke nye arbeidsplasser, lokalt næringsliv og skape ny optimisme, framtidstro og bosetting.

Fiskeri og landbruk er avgjørende næringer for Norge. Ei ny regjering må sørge for å sikre grunnmuren i både matberedskap og vårt primære næringsliv, ikke minst ved å løfte bøndenes inntekt på opp på nivå med andre yrkesgrupper.

Det handler om å skape et finansieringsgrunnlag for gode liv i hele landet. For arbeidsplasser med store ringvirkninger, om eksport, grønne inntekter og i ytterste konsekvens om distriktenes overlevelse. Distriktspolitikken forsvant mellom oljeskatt, klima og diverse gutterom i innspurten av valgkampen. Den må hentes fram igjen.

4) Arbeidsliv og helse.

For mange velgere har sosial ulikhet og økonomiske forskjeller i samfunnet vært den viktigste saken i valgkampen. Det må ei ny regjering ta på alvor.

115.000 barn vokser i dag opp i fattigdom i Norge. Samtidig viser World Wealth Report at 182.000 nordmenn har en nettoformue på over 10 millioner – ikke medregnet boliger.

For ei ny regjering blir det en stor oppgave å sikre og utvikle den velferdsstaten vi kjenner, med høy tillit og tro på felles løsninger. De superrike må bidra mer. Arbeidslinjen, med velferdsordninger for ledige og en solid arbeidsmiljølov, samt skatte- og fordelingspolitikken, er sentrale elementer i arbeidet med å motvirke utenforskap.

Mange er bekymret for strammere sykelønnsordninger, økonomien i tannhelsetjenesten og den pågående eldrebølgen. På den nye regjeringas bord ligger dessuten mappene merket "Formuesskatt", "Helseforetaksmodellen" og "Fritt behandlingsvalg".

Høyt på agendaen må også jordmor- og ikke minst fastlegekrisen stå. Det er ikke bare helsepolitikk, det er også essensiell distriktspolitikk.

Oppsummert må landet være rustet for nye, uforutsette kriser. Vi trenger beredskap for sakte utfasing av olje som energi- og inntektskilde – og en plan for å sikre velferdsstaten gjennom inntekter fra nye næringer og arbeidsplasser. Regjeringa må være forberedt på å møte kravene fra distriktene om å bli hørt, med aktiv politikk.

Ei ny regjering må være i beredskap. For å ivareta det vi har og utvikle det vi trenger.

Neste artikkel

Inntektsgapet må vekk