Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dytt og dra for Ap

Tre spørsmål presser seg fram når vi ser Arbeiderpartiets miserable oppslutning på det siste partibarometeret.

Det er alvorlig for Ap og partileder Jonas Gahr Støre at de er så i utakt med velgerne. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Det er alvorlig for Ap og partileder Jonas Gahr Støre at de er så i utakt med velgerne. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Hva dytter velgerne vekk fra Ap og Jonas Gahr Støre? Hvordan skal Arbeiderpartiet gjenvinne velgernes oppmerksomhet, interesse og tillit? Kan Ap leve med å være juniorpartner i en ny rødgrønn regjering?

På samme tid før stortingsvalget for fire år siden lå Ap på 37,8 prosent. Nå er de mer enn halvert og får 17,5 prosents oppslutning på Nationens og Klassekampens siste måling. Det er krise for det historiske styringspartiet, folkepartiet Ap.

“Push and pull”-teorien brukes gjerne når man analyserer migrasjon. Hva som får mennesker til å flytte, er en kombinasjon av positive elementer ved et nytt sted og negative ting ved plassen du bor. Du trekkes mot noe og dyttes samtidig vekk fra noe annet - og så flytter du.

Hva som drar folk bort fra Ap, vet vi allerede. På denne målinga er Sp landets nest største parti. De gjør et hopp opp fra desember til hele 22,6 prosents oppslutning. Og langt over 80.000 av sine nye tilhenger henter de nettopp fra Støres parti, ifølge NRK.

Men Aps problemer med å nå gjennom hos velgerne handler ikke utelukkende om Senterpartiets tilsynelatende magnetiske og vedvarende dragning. Vel er han karismatisk, men attraktiv er ikke Trygve Slagsvold Vedum at han selv er årsak til all velgerflukten fra Ap.

Det er også noe som dytter folk vekk fra Arbeiderpartiet. Akkurat hva det er, sliter Jonas Gahr Støre og partiledelsen åpenbart med sette fingeren på. Men den sure sannheten handler blant annet om at folk ikke klarer å oppfatte Aps politiske prosjekt.

Det handler om mangel på distanse til dagens regjering, manglende sakseierskap i distriktspolitikken, de bryter liksom ikke gjennom lydmuren. Arbeiderpartiets kjernesaker oppleves ikke som relevante for velgerne - og det har pågått en god stund.

Annonse

Denne uka fikk de også en NRK-måling i fleisen, der Støre som statsministerkandidat bare får støtte av 27 prosent av de spurte. Til sammenligning ønskes Erna Solberg (H) av hele 53 prosent av velgerne. Hun er altså mye mer populær enn sitt eget parti, som får 24,3 prosent på vår siste måling.

Det er alvorlig for Ap at de er så i utakt med velgerne. Kanskje hjelper det litt at partileder Støre den siste uka flere ganger har uttalt seg i mediene om utenrikspolitikk, om USA, brexit og EU. Der er han tydelig, kunnskapsrik og god. Dette må han vise på flere områder.

Skal Ap klare å snu flyttestrømmen av velgere og begynne å tiltrekke seg flere enn de støter bort, bør de ta mer hensyn til eget, indre DNA. De må vise fram partiets sosialpolitikk, skole- og utdanningspolitikk, de må snakke om helse, klima og løsninger for nye arbeidsplasser. Ap bør opptre mer som et offensivt opposisjonsparti som har alt å vinne.

Det er vanskelig når Senterpartiet befester sin posisjon som ett av tre store partier i Norge. De er bare 1,7 prosentpoeng bak Høyre og har vært stabilt gode over tid.

Men kanskje kan den tryggheten hos Senterpartiet åpne for noe mer raushet overfor kommende sannsynlig samarbeidspartner. Da kan vi se mer konkrete forhandlinger med Ap om en politisk plattform i forkant av valget. De er jo i gang.

Allerede sommeren 2019 la Ap, Sp, SV og MDG sammen fram en felles strategi for næringspolitikk. Rapporten “Grønn vekst for framtida” ble lansert som en grunnstein for et kommende regjeringssamarbeid. I Innlandet har Ap og Sp en felles samarbeidsavtale som omhandler både samferdsel, kulturpolitikk, næring og utdanning.

Det foregår også “samskriving” mellom partiene i stortingets komiteer, der de nærmer seg hverandre og stemmer likt på flere politikkområder. Når skal de hjelpe velgerne til å oppdage dette?

Blir valgresultatet som dagens måling, havner Ap som juniorpartner i en rødgrønnregjering med 32 mandater mot Sps 44 - og SVs 15. Kjøttvekta blir umulig å argumentere imot.

Den mentale omstillingen må hele Aps partiorganisasjon begynne å ta innover seg. Er det noe vi har sett den siste tida, er det at tilsynelatende utenkelige scenarioer likevel kan skje.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Historien om hvordan fire av ti ble til halvparten