Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dramaet rundt norsk jernbane

EUs omstridte jernbanepakke 4 skal etter planen behandles i EØS-komiteen 24. september. Hva skjer dersom de rødgrønne partiene får flertall 13. september?

Streik: Leder i Norsk Lokomotivmannsforbund, Rolf Ringdal, holdt appell da LO streiket mot EUs jernbanepakke 4 høsten 2019. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Streik: Leder i Norsk Lokomotivmannsforbund, Rolf Ringdal, holdt appell da LO streiket mot EUs jernbanepakke 4 høsten 2019. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

EUs jernbanepakke 4, som er kraftig omstridt i Norge, er ikke behandlet i EØS-komiteen ennå. Første møte i komiteen er 24. september. 11 dager etter stortingsvalget, men før det nye Stortinget settes 1. oktober.

I EØS-komiteen møter representanter for EU og Efta-landene. Komiteen fatter beslutninger om å utvide EØS med nytt EU-regelverk. Komiteen skal også være "et viktig forum for løpende dialog mellom partene i EØS".

Det store spørsmålet blir: Vil Solberg-regjeringa tvinge jernbanepakka igjennom i EØS-komiteen selv om det blir rødgrønt flertall i Stortinget 13. september?

Alle de rødgrønne partiene sa nei til å gi fra seg styringen over norsk jernbane til EU. Men med støtte fra Frp, fikk regjeringspartiene banket EUs jernbanepakke 4 igjennom i Stortinget før sommerferien. Med én stemmes overvekt.

Jernbanepakke 4 innebærer blant annet at jernbanebyrået ERAs beslutninger skal gjelde direkte overfor aktører i Norge. EU-domstolen er klageorgan. EU får overnasjonalitet i Norge.

Dermed er jernbanepakke 4 i strid med det såkalte topilarsystemet som hele EØS er basert på: En egen Efta-pilar skulle formelt sikre Efta-landenes suverenitet i EØS, slik at konstruksjonen kunne kalles en mellomstatlig avtale. Topilarsystemet var, sammen med vetoretten ("handlingsrommet"), forutsetningen for at stortingsflertallet kunne vedta EØS i 1992.

Jernbanepakke 4 innebærer at alle toglinjer i Norge skal ut på anbud i EØS-området. Det blir full konkurranse om alle norske jernbanelinjer. Vys monopol kan ikke gjeninnføres – og Vy kan utkonkurreres, forsvinne. Ap, Sp, SV, Rødt og MDG har altså sagt nei til en slik utvikling.

Dersom de rødgrønne partiene får flertall i Stortinget etter valget, blir behandlingen av jernbanepakke 4 en prøve på viljen til å utnytte handlingsrommet i EØS. Vil de rødgrønne partiene sørge for en ny stortingsbehandling av jernbanepakke 4?

Men først: Vil Solberg-regjeringa respektere et nytt flertall, og be om utsettelse av behandlingen av jernbanepakke 4 i EØS-komiteen til et nytt storting er på plass? Neste møte i EØS-komiteen er 29. oktober.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, John-Ragnar Aarset (H), sier ifølge Aftenposten at "ting tyder på at saken kan behandles 24. september". Statssekretæren mener at stortingsvalget "ikke har noe å si i så måte (...) Det er bare formalia som gjenstår for at jernbanepakken blir tatt inn i EØS-avtalen".

Annonse

Hva gjør de rødgrønne partiene dersom Solberg-regjeringa ser bort fra et nytt flertall, slik statssekretæren vil, og kjører jernbanepakke 4 igjennom EØS-komiteen "på overtid"?

Én tolkning er at dersom Solberg-regjeringa har overlatt styringen av norsk jernbane til EU i EØS-komiteens møte 24. september, så er det for sent å gjøre noe med saken.

En annen tolkning er at så lenge jernbanepakka ikke er implementert i norsk lov, så kan norske folkevalgte gjennom et nytt stortingsvedtak hindre avgivelsen av suverenitet over norsk jernbane.

"Det må settes en umiddelbar stopp for denne saken når valget er gjennomført. Valget er et uttrykk for folkeviljen", sier stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp), som er medlem av Stortingets delegasjon til Efta og EØS.

Gjelsvik mener regjeringa ikke kan gjennomføre noe det ikke lenger er flertall for i Stortinget. "Det vil være fullstendig uhørt og manglende respekt for valgresultatet", sier Gjelsvik.

"Det finnes en del spørsmål regjeringen har fullmakt til å gjennomføre. Det spesielle her er at det er en sak som trenger samtykke i Stortinget. Så hvis stortingsflertallet har endret seg, så mener jeg regjeringen er nødt til å lytte til det", sier Sigbjørn Gjelsvik.

Dramaet rundt norsk jernbane kan oppsummeres slik: Det er stor folkelig motstand mot å helprivatisere jernbanen og overlate styringen av norsk jernbane til EU. Alle de rødgrønne partiene vil også beholde styringen med jernbanen i Norge.

Dersom det blir rødgrønt flertall, kan likevel Solberg-regjeringa "på overtid" melde norsk jernbane inn i EU under møtet i EØS-komiteen 24. september.

Spørsmålene blir i så fall: Vil alle de rødgrønne partiene utnytte handlingsrommet og sørge for ny stortingsbehandling? Hva om de ikke gjør det? Får vi svekket tillit til folkestyret? Politikerforakt?

"Vil partiene respektere folkestyret og gå for en ny Stortingsbehandling etter valget?" spør organisasjonene Nei til EU, Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund. De krever ny behandling av jernbanepakke 4 dersom de rødgrønne får flertall i Stortinget.

"Velgerne må nå få tydelig beskjed fra de fem partiene, og spesielt Ap, om at kravet om et norsk veto står ved lag", sier leder i Nei til EU, Roy Pedersen til Nationen.

Torsdag møtes sentrale politikere fra alle de rødgrønne partiene for å svare for seg på et valgmøte i Oslo, arrangert av Lokomotivpersonalets forening Oslo og Nei til EU. Alle som er opptatt av framtida til norsk jernbane, bør følge med.

Neste artikkel

Når strømprisen rammer