Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Distriktsopprøret i Venstre

Venstre knaker i sammenføyingene. Kombinasjonen med et distriktspolitisk opprør og misnøye med partilederens oppførsel har ført partiet i en alvorlig situasjon.

Opprørert mot Trine Skei Grande og resten av ledelsen i Venstre skyter fart. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det har murret lenge i Venstre. Distrikts-Venstre opplever at partiet har utviklet seg mer og mer i retning av et rent byparti.

I fjor høst tok partiets populære ordfører i Eid Alfred Bjørlo - selve frontfiguren for Venstres distriktsfraksjon - bladet fra munnen i en kronikk i Nationen. "Eg kan faktisk pr i dag ikkje kome på eitt einaste døme på at ein statleg reform Venstre nasjonalt har gått i bresjen for, er med på å styrke min kommune og min region", skrev Bjørlo, som var lei av å være en "lojal partikanin".

Det ble snøballen som utløste et skred. I januar avslørte VG at partileder Trine Skei Grande bak lukkede dører karakteriserte Bjørlo som "psykopat". I tillegg til at den omtalte kronikken falt partilederen tungt for brystet, skal hun ha vært frustrert over at Bjørlo til stadighet kontaktet stortingsgruppen og partiledelsen med innspill til politiske beslutninger, utspill og bevilgninger.

Samtidig ble det påstått at Grande i interne møter har omtalt partiets stortingsrepresentant Kjetil Kjenseth som "han homoen". Disse avsløringene kom i kjølvannet av at Grande skjelte ut partiets finanspolitiske talsperson Abid Raja for åpen telefon under budsjettforhandlingene med de andre regjeringspartiene.

Nå eksalerer opprøret i Venstre. Flere lokale tillitsvalgte har sendt bekymringsbrev til partikontoret. Bekymringene retter seg både mot partiets distriktsprofil og partilederens oppførsel. Til NRK sier tidligere Venstre-ordfører i Lødingen Bjørn Hegstad at han føler partiet er med på å bygge ned Distrikts-Norge, spesielt etter at Venstre gikk inn i regjering.

Annonse

Mangeårig lokallagsleder og kommunestyrepolitikar i Kvæfjord, Bjørn Mathisen, har varslet partiet at han gir seg i politikken i frustrasjon over ledelsens manglende evne til å ta innover seg signaler fra grasrota. Han sier videre til NRK at Trine Skei Grande har mistet fotfestet, og mener tiden er moden for et lederskifte.

Problemene tårner seg dermed opp på to fronter. På den ene siden handler krisen om et politisk oppgjør, på den andre siden stilles det spørsmål ved lederens egenskaper.

For å ta det politiske først: Å gå i regjering med Frp var omstridt i partiet. Skepsisen var størt i distriktene. Partiets prioriteringer i regjering har styrket motforestillingene. Venstres store seier i Jeløya-plattformen i fjor var å nedlegge pelsdyrnæringa. På Granavolden fikk partiet gjennomslag for et forbud av nydyrking av myr. Kombinert med en miljøstatsråd som mange ute i distriktene oppfatter som svært rovdyrvennlig, skapes det er bilde av et rendyrket miljøparti for folk i storbyene. Lokalpolitierne som rykket ut i NRK, frykter at partiet er i ferd med å utslette seg selv i distriktene.

I tillegg til disse symbolsakene, ligger Bjørlos kritikk av Venstres reformpolitikk som legitimerer en stille sentralisering av landet.

Når det gjelder partilederens posisjon, er det åpenbart at krefter i partiet ønsker et snarlig skifte. At interne kilder løfter på sløret og gjengir Grandes negative personkarakteristikker av partikolleger bør være illevarslende. Dette er uttalelser som har falt i lukkede rom. Når disse karakteristikkene likevel siver ut, er det et sikkert tegn på at noen rimelig sentralt plassert i partiet mener partiet - til tross for støyen det genererer - er tjent med at de blir offentlig kjent.

Som om dette ikke er nok, har partiet plassert seg kronisk under sperregrensen på meningsmålingene etter at det gikk inn i regjering. Det i seg selv går på nervene løs i Venstre.

Neste artikkel

Fri til å være arbeidsledig