Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Distriktene treffes i solar plexus

Finanstilsynets egenrådige omgang med EU-regler rammer lokalbankene og dermed distriktene i solar plexus. Boligbyggingen lammes, og arbeidsplasser står i fare.

EU-blått: Finanstilsynet ser blått og lammer boligbyggingen i distriktene med urimelige kapitalkrav til lokalbankene.  Foto: jorisvo/Mosthphotos
EU-blått: Finanstilsynet ser blått og lammer boligbyggingen i distriktene med urimelige kapitalkrav til lokalbankene. Foto: jorisvo/Mosthphotos

Bakteppet for bankreguleringen som rammer Distrikts-Norge med slik kraft, er at Solberg-regjeringa og stortingsflertallet avga myndighet til EUs finanstilsyn, EBA (European Banking Authority). Dermed ble bøttekottet av et "handlingsrom" i EØS enda trangere.

Der inne på kottet opptrer Finanstilsynet både uskjønnsomt og rigid: Rett før jul sendte tilsynet ut et rundskriv om hvordan en del av EUs kapitalkravsforordning (CRR) skal forstås: Lån til eiendomsprosjekter skal vurderes som "høyrisiko" og "risikovekten økes fra 100 til 150 prosent".

Finansiering av boligbygging betegnes som "spekulativ finansiering av fast eiendom". Og dette stemplet blir ikke utbygger, boligbyggelag eller privat, kvitt - før bygget er ferdig og alle leilighetene er solgt.

Selv om en utbygger har solgt 60–70 prosent av boligene i et prosjekt før byggestart, så er altså byggingen "høyspekulativ", slik Finanstilsynet nå vil ha det. Stikk i strid med hva som har vært ansett som i sin skjønneste orden her til lands: Boligbyggere selger 60 prosent, mer eller mindre, av et prosjekt før de går i gang med boligfinansiering og bygging. Resten selges underveis i byggingen eller når bygget er ferdig.

Boligbyggingen i distriktene lammes av EU og Finanstilsynet. Om noen store utbyggere skulle klare å få finansiering og bygge, så blir boligene betydelig dyrere å kjøpe.

Assisterende banksjef i Sparebanken Narvik, Paul Carsten Holst, beskriver konsekvensene for sin bank slik til lokalavisa Fremover: "Med de konkrete prosjektene (...) vi jobber med akkurat nå, innebærer dette at 200 millioner kroner ekstra av egenkapitalen vår nå plutselig er båndlagt. Det betyr dessverre at vi kan låne ut mindre, enkelt og greit."

Som om dette ikke er nok, så gjelder de nye kravene for 114 av de 123 norske bankene. Dermed går de aller største bankene fri. Mens de lokalkritiske bankene som dekker distriktenes behov for finansiering, altså skal senkes med blytunge krav.

"Vi kan låne ut mindre, noen lån kan bli dyrere, og vi får ikke konkurrere på like vilkår. Det vil være kunder som havner lenger bak i køa for å få lån, og vi vil trolig ikke ha like stort økonomisk handlingsrom for å ta samfunnsansvar," sier banksjef Elling Berntsen i Sparebanken Narvik. Banken har sitt marked i Narvik-regionen og Midt-Troms med 60.000 innbyggere.

Annonse

Direktør Kirstin M. Leiros i Ofoten og Midt-Troms boligbyggelag er naturlig nok bekymret. "Vi har i dag flere ulike prosjekter til en samlet verdi av flere hundre millioner under planlegging. Akkurat nå tør jeg ikke spå hvordan det vil gå med disse", sier hun til Fremover.

Det handler selvsagt også om arbeidsplasser. "Vi snakker om jobb til rørleggere, elektrikere og de som kjører gravemaskiner. Vi har en tydelig oppfordring til Finanstilsynet om å se på dette på nytt", sa Narvik-ordfører Rune Edvardsen (Ap) før jul. Men slik blir det ikke.

Det ser ut til at Finanstilsynet er blitt eplekjekke og stridige av å være EBAs forlengede arm. Finanspolitisk talsperson i Sp, Sigbjørn Gjelsvik, har i Stortinget høylydt bedt finansminister Jan Tore Sanner (H) om å snakke Finanstilsynet til fornuft.

Det har også Sanner forsøkt å gjøre. Han har bedt tilsynet om å se på reglene på nytt. Men direktør Morten Baltzersen i tilsynet nekter å følge signalene fra finansministeren. "Blankt avslag", kaller Finansavisen svaret fra direktør Baltzersen.

Manglende respekt for klare signaler fra Finansdepartementet er ett av symptomene på Finanstilsynets eplekjekkhet. Et annet er at tilsynet også nekter å kompensere de bankene som vil bli hardest rammet. Det kunne tilsynet ha gjort ved å senke særkravet til bankenes kapital (det såkalte pilar to-kravet).

"Bankene må nå holde på kapital som burde vært satt i arbeid for å utvikle lokalsamfunn", sier banksjef Elling Berntsen til Nationen i forkant av Lokalsamfunnsforeningens webinar om saken torsdag. Berntsen innleder på seminaret, sammen med LO-rådgiver Gøril Bjerkan.

Gøril Bjerkan, som blant annet har lang fartstid i Norges Bank, underskrev LO Norges kritiske høringssvar om bankregelverket.

LO er slett ikke fornøyd med Finanstilsynet, og skriver: "LO mener (...) at det foreslåtte regelverket i større grad burde benyttet handlingsrommet i EUs bankpakke for å lette på kapitalkravs- og rapporteringsbyrden for lokalbankene (...) Hvordan nasjonale myndigheter vil benytte handlingsrommet burde videre fastsettes konkret i regelverket, og ikke bli gjenstand for tilsynsmyndighetenes skjønn."

Slik smekker LO til Finanstilsynet. Og når det ikke nyttet med det gode, bør også finansminister Jan Tore Sanner slå til. Han bør fremme et lovforslag som tar saken ut av Finanstilsynets hender.

Lokalbankene, selve livsnervene i distriktene, må ikke skusles bort av EU og Finanstilsynet.

Neste artikkel

Raymond har rett