Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Diesel og øl på samme sted?

Bensinstasjoner og kiosker vil selge øl på linje med dagligvarebutikker. Det bør de få lov til.

Øl og bensin: Bensinstasjoner og kiosker bør få anledning til å selge øl og alkoholsvake drikker. Foto: Siri Juell Rasmussen

Enn om vi kunne kjøpe både bilvask, drivstoff, fiskekort og en sixpack med øl, på ett og samme sted. Hadde ikke det vært noe?

Det er ikke alle steder i vårt langstrakte land som er begunstiget med en dagligvarebutikk i nærområdet. På noen slike steder finnes det likevel en bensinstasjon eller en kiosk - som blir et knutepunkt i bygda. I tillegg til snacks, diesel og motorolje kan du kjøpe daligvarer, apotekvarer, jakt- og fiskekort og så videre.

Men øl kan du altså ikke få kjøpt.

Norsk alkohollovgivning skiller nemlig mellom dagligvareforretninger på den ene siden, og bensinstasjoner og kiosker på den andre. Kommuner har ikke anledning til å gi salgsbevilling til sistnevnte steder.

Det kan det bli en endring på nå. Før jul la regjeringen fram en stortingsmelding om handelsnæringen. I denne konkluderer Næringsdepartementet med at konkurransesituasjonen i det norske dagligvaresegmentet er utfordrende, med få og store aktører i leverandør- og detaljistleddet. Et av tiltakene departementet mener kan bidra til å øke konkurransen i dagligvaremarkedet, er nettopp å oppheve forbudet mot salgsbevilling for øl og alkoholsvake drikker til bensinstasjoner og kiosker.

Bransjeorganisasjonen Virke KBS (kiosk, bensin og servicehandel) mener det er på høy tid å likestille disse næringene. Virke peker på at KBS-næringen har et landsomfattende forhandlernett med gode engros- og distribusjonsavtaler som gjør at en raskt kan utvide utvalget av dagligvarer dersom de får anledning til å tilby kundene en komplett handlekurv.

I fjor ble det solgt alkoholholdige drikker som øl, cider og ferdigdrink for nærmere 13 milliarder kroner i dagligvarehandelen. Så lenge bensinstasjoner og kiosker er forhindret fra å selge alkohol, medfører det en betydelig konkurranseulempe, mener Virke KBS.

Det er en rimelig påpekning. I sin tid var det alkoholpolitiske årsaker til at det ble skilt mellom dagligvarebutikker på den ene siden, og bensin- og servicehandel på den andre. Tidligere var tilgjengelighet (antall utsalgssteder) ansett som et kurant verktøy for å regulere alkoholomsetning. Det er mindre relevant i dag, der en stor del av befolkningen uansett kan bestille dagligvarer - inklusiv alkohol - på nett, og få varene levert på døra.

Annonse

Det vil fortsatt være lokal selvstyre over alkoholomsetningen.

Dessuten er det vanskelig å se at det er en sammenheng mellom antall utsalgssteder og omsetning av alkohol. I den siste femårsperioden har dagligvarehandelen hatt en vekst i antall salgsbevillinger på 12 prosent. I det samme tidsrommet sank nordmenns konsum av øl og rusbrus med 1,5 prosent.

Uansett er det ikke snakk om et frislipp av alkoholsalget. Om forbudet mot salgsbevilling til KBS-næringen oppheves, er det fortsatt kommunene som skal avgjøre om salgsbevilling skal gis. Det vil fortsatt være lokalt selvstyre over alkoholomsetningen.

Det ligger også et element av distriktspolitikk i dette. I mange lokalsamfunn er bensinstasjonen eller kiosken et servicepunkt i bygda, med både post i butikk og utlevering av apotekervarer for å nevne noe.

Et eksempel er YX-forhandleren på Bangsund utenfor Namsos. Etter at den lokale dagligvarebutikken la ned sin virksomhet, er bensinstasjonen det siste servicepunktet i lokalsamfunnet. Nærmeste dagligvarebutikk er 11 kilometer unna, i Namsos sentrum.

For å sikre livsgrunnlaget til bensinstasjonen, søkte forhandleren kommunen om mulighet til å selge øl og alkoholsvake drikker. Kommunen kunne ikke annet enn å avvise søknaden med henvisning til det statlige forbudet i alkoholforskriften. Det er opplagt at dette er en konkurranseulempe for bensinforhandleren i Bangsund.

I mange mindre lokalsamfunn er dagligvarebutikken, bensinstasjonen eller kiosken en kritisk faktor for å opprettholde bosetting og trivsel. Disse handelsstedene er som nevnt viktige knutepunkt for bygdefolket, ikke bare med tanke på handel og service, men også som et sosialt treffpunkt. På mange steder drives disse virksomhetene med marginal lønnsomhet. Alkoholomsetning, og muligheten til å tilby innbyggerne en komplett dagligvarekurv, kan bidra til å styrke lønnsomheten.

Salgsbevilling for alkohol er, i likhet med en rekke andre saker, et spørsmål lokale myndigheter bør være de nærmeste til å ta stilling til. Lokalpolitikere kjenner de lokale behovene, og er fullt ut i stand til å ta beslutninger til det beste for innbyggerne i kommunen.

Oppsummert

Knutepunkt

1 På samme måter som dagligvarebutikker, er mange bensinstasjoner og kiosker viktige knutepunkt i Distrikts-Norge.

Alkohol

2 Nå ønsker bensinstasjoner og kiosker at forbudet mot å selge øl og alkoholsvake drikker oppheves.

Selvstyre

3 I så fall vil det fortsatt være opp til lokalpolitikerne i kommunene å tildele salgsbevilling for alkohol.

Neste artikkel

Om ufisk og østlendinger