Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Devalueringen av Nord-Norge

Det må bli slutt på pratet om at enhver offentlige investering nordpå er "for dyr", mens milliardene ruller ut i Oslo sentrum.

Svolvær i Lofoten: Utsikt fra Tjeldbergtinden. Kan det gagne Norge at det blir rimeligere transport for folk og næringsliv i Nord-Norge? Foto: Marianne Løvland / NTB
Svolvær i Lofoten: Utsikt fra Tjeldbergtinden. Kan det gagne Norge at det blir rimeligere transport for folk og næringsliv i Nord-Norge? Foto: Marianne Løvland / NTB

Først en historie fra Røros-traktene, som jeg har fått av Håvard Teigen. Historien om hvordan grenda Korssjøen fikk strøm, i den tida Kjell Holler (Ap) var industriminister. (Håvard Teigen er nestor i norsk region- og bygdeforskning, professor emeritus ved Høgskolen Innlandet.)

"I Landsognet Røros mangla grenda Korssjøen framleis elektrisk straum i 1962. Svigerfar min, Oddleif Vold, var fersk ordførar og reiste til Oslo for å få pengar til å føre fram straum (8 km til 3-4 gardsbruk!). Han spurde den meir røynde ordføraren i hovudsoknet (Røros Bergstad) korleis han skulle gå fram. Jau, først skulle han gå tenesteveg til statsråd Holler i Industridepartementet. MEN dersom dette mislykkast skulle han oppsøke pensjonert redaktør i Arbeiderbladet, Martin Tranmæl.

Slik gjekk det. Holler ville ikkje støtte prosjektet og Oddleif gjekk opp til Arbeiderbladet der Tranmæl framleis hadde eit lite kontor. Han la fram historia om småbrukarane som framleis mangla straum. Tranmæl greip telefonen og ringde Holler med klar melding om at partiet hadde ansvar også for Korssjøen. Holler kapitulerte og bad Oddleif ned på kontoret sitt på nytt.

Da Oddleif banka på statsråddøra hadde Holler gått, men vaskekona slapp han inn og peikte på pulten til statsråden: der låg ein kryssa sjekk på 360 000 kroner."

Tranmæls makt over Holler bunnet i at statsråden ikke kunne risikere å bli hengt ut i Arbeiderbladet - som den som sto i veien for at fire småbruk ved Korssjøen fikk elektrisitet. Det skulle tatt seg ut!

Folk og næringsliv i by og bygd var like mye verdt. Alle skulle være koblet til.

Grovt sett, så har Stortinget siden den gang lagt til grunn at folk i Norge er like mye verdt, at distriktene er like mye Norge som de største byene er det. Ikke minst Nord-Norge, med sine naturressurser og strategiske beliggenhet.

Inntil høsten 2013, da Høyre og Frp overtok makten. Folk i distriktene viste seg å være mindre verdt for regjeringa. Devaluert.

Det grelleste eksemplet på devalueringen er regjeringas bruk av tvang. Ikke minst tvangen mot Finnmark - der 87 prosent var imot sammenslåing med Troms (som også var imot).

Annonse

"Det endrer ingen ting", sa daværende kommunalminister Monica Mæland (H) om motstanden i Finnmark og Troms våren 2018. En maktarroganse vi ikke har sett maken til i etterkrigstidas Norge. Regjeringa videreførte sentraliserings- og privatiseringspolitikken. Resultatet er større sosiale og geografiske forskjeller.

I juni la Sp fram sin strategi for å "bygge den nordnorske landsdelen" etter åtte år med Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk.

"Vei, jernbane, havn, ferger, hurtigbåter, flyplasser, bredbånd og mobilnett binder landet sammen og er en uunnværlig del av hverdagslivet for folk og bedrifter (...) Nord-Norge henger i mange sammenhenger etter. Det (...) gir dårligere sikkerhet, men ikke minst gir det avstandsulemper for næringslivet og folk", skriver Sp i Nord-Norge-planen.

Ett av Sp-forslagene er å halvere flyprisene på reiser mellom de mindre flyplassene (kortbanene). Prisen er beregnet til 400 millioner kroner.

Det ble for meget for politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil Brageli Alstadheim, som spurte "Kan Vedum trylle også etter valget? " (26. juni). Poenget var at det er for dyrt å investere i Nord-Norge, så dyrt at pengene må "trylles fram".

Motivet for å være statskassas vokter, kunne ha vært generell skepsis til større offentlige investeringer. Men i så fall burde Aftenposten ha fulgt opp med "Hvor er Solbergs tryllestav?". For i Oslo sentrum ruller regjeringa milliardene ut.

NRK meldte nylig at oppvarmingsanlegget til det nye regjeringskvartalet vil koste 1,4 miliarder kroner mer enn forutsatt.

Det skal pumpes sjøvann fra fjorden under bakken til Akersgata. Det pussige er at det overrasker regjeringa at det dermed må legges rør i sløyfer rundt jernbane, T-bane og veitunneler. At det er forurenset masse i grunnen. At det er fare for setningsskader fordi røret går inn under sentrale deler av Oslo sentrum.

Vi bør antakelig investere 1,4 milliarder kroner mer for å sikre vår hovedstad trygg grunn, og det nye regjeringskvartalet vårt en stabil og miljøvennlig oppvarming.

Men devalueringen av distriktene må stoppes. Den er uverdig. Alle landsdeler skal være koblet til. Det skal ikke hete "investering" i Oslo, og "utgift" i Nord-Norge. En investering er en investering - i hele landet.

Nord-Norge er like mye Norge som Oslo er det. Folk og næringsliv i by og bygd er like mye verdt nå, som da Finnmark ble gjenreist etter annen verdenskrig, som da Tranmæl tvang statsråd Holler til å betale for strøm til småbrukerne ved Korssjøen - og som før Høyreregjeringa kom til makten.

Neste artikkel

Strømstøtte nå