Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det smarte kjøtt-forslaget

MDGs forslag om å spise mindre kjøtt blir avlivet på Stortinget i dag. Forslaget om å spise bedre kjøtt har større sjanse til å overleve.

Taper på kjøttvekta: MDG og Une Bastholm står alene om å tallfeste kjøttkutt. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Taper på kjøttvekta: MDG og Une Bastholm står alene om å tallfeste kjøttkutt. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Tidsånden ser velvillig på et vegetabilsk forslag fra MDG som skal behandles i Stortinget i dag. Men det blir ikke vedtatt.

Stortingsrepresentant Une Aina Bastholm vil tallfeste en nedgang i kjøttforbruket. Både moms- og tilskuddsregimet, statlige kantiner og skoleverket skal brukes for å tvinge tallerkenen grønnere, slik matindustriens kjøttkopister og flybårne milliardærtenkere har anbefalt oss.

For å få en omnivor art til å omdefinere seg selv, er det nødvendig å omdefinere språket. Derfor blir vi fortalt at vi egentlig er "fleksitarianere". For hadde ikke bestemor kjøttfrie dager rett som det var?

Det er riktig. Men bestemor drev ikke institusjonalisert, ideologisk, reduksjon av kjøttforbruket.

Vårt kjøttforbruk har, bortsett fra den katolske fasten, aldri vært begrenset av menneskers tanker og innfall. Det har vært begrenset av ressursgrunnlaget.

Var det næringsgrunnlag for en gris på bruket, så fôret vi opp en gris, slaktet den til jul og åt den opp gjennom vinteren. Var det ikke ressurser til en gris, måtte vi holde oss til daglig melk fra kua og den sjeldne kjøttmiddagen fra småfe og ku. Når (ikke hvis) kua døde uten kalv, og småfeet ble tatt av rovdyr, ventet sult og feilernæring.

Vi spiser det mest næringsrike vi finner. Instinktet deler vi med mange dyrearter, altetere som planteetere. Elgen du ser i utkanten av billysene, spiser ikke furuskudd så lenge det finnes rogn, osp og selje i vinterskogen.

I oljerikdom og velstand dropper vi poteter og byggraut, og går for kyllingfilet til hverdags. Vi er stadig altetere, vi spiser nemlig stadig mer grønnsaker også.

Nordmenn har bedre råd enn verdensgjennomsnittet, og spiser derfor mer kjøtt. Men vi spiser minst i Vest-Europa. Russere, australiere, amerikanere og argentinere spiser mer enn oss. Ut fra vekstforhold og kjøpekraft burde det vært omvendt.

Vi spiser 146 gram kjøttråvare per dag, 110 gram av dette er rødt kjøtt. Det er mer enn hva de offisielle kostrådene anbefaler. Men dersom forbruket av rødt kjøtt fortsetter å falle, er vi snart innenfor.

Annonse

MDG mener vi ikke må ha flere husdyr enn hva ressursgrunnlaget tillater. Men grasressursen begrenser ikke norsk husdyrhold av i dag. Det er mye mer grasareal i Norge enn hva som trengs for å produsere det røde kjøttet vi spiser i dag.

Kraftige kutt i husdyrhold vil bety kroken på døra for landbruket alle andre steder enn rundt Oslo- og Trondheimsfjorden og Jæren, ifølge forskningsleder Audun Korsæth ved Nibio.

MDGs forslag er effektivt skutt ned allerede før dagens behandling. Måten det skjedde på, viser skillelinjene i landbrukspolitikken.

Bare MDG og SV vil tallfeste kjøttkutt. "Å skulle gå i retning av detaljstyring av hva innbyggerne spiser, går etter komiteens vurdering ut over politikkens oppgave", sier en samlet næringskomité (der MDG ikke er representert).

Flertallet følger ikke tanken om den blodrøde, usunne norske matveien. De siste tiårs bedring i folkehelse "kan tyde på at ulike nyanser i kostholdets sammensetning kan gi god helse", sier flertallsinnstillingen.

I Oslo har Ap og SV nettopp vedtatt å kutte kjøttforbruket til Oslos sykehjemsboere med 50 prosent på 4 år. På Stortinget mener Ap og SV altså at detaljstyring i matfatet ikke er politikernes jobb.

Samtidig finnes det et mulig landbruksflertall der også MDG kan finne seg til rette: Det som vil gjøre norsk mat mer norsk.

Det er en kjennsgjerning at en andel av maten vi spiser, produseres på importerte fôrressurser, og på fôr fra norsk areal som kunne produsert menneskemat direkte. Men det skyldes altså verken at det norske ressursgrunnlaget er for lite, eller at kjøttforbruket er for høyt.

Det skyldes at næringen og staten har ønsket det sånn. Norske proteinressurser er dyrere enn brasilianske, mens utmarksbeite er dyrere enn innefôring.

Dette klinger selvsagt dårlig, i en tid hvor regnskogen hogges mens norsk utmark gror igjen. Så stortingsflertallet passer på å si at vi må produsere "de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge."

Opinionen ser ut til å tenke i samme baner: Rema 1000 og Norgesgruppen om økt etterspørsel av sau etter at NRK satte søkelys på Norturas fryselagre.

MDG står alene på Stortinget om sitt kjøttkutt-mål. Men MDG vil også bruke budsjettmidler på å vri produksjonen fra kraftfôr til gras- og beiteproduksjon. Det er ganske mange enig i, både i jordbruket og på Stortinget.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Oppklaring fra Rørosmeieriet