Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Det skal lyse igjen over byen»

Applausen runget så kraftig i Chat Noir at nazistene forbød sangen. På en annen scene gjorde Einar Rose opprør mens nazistene satt i salen.

Rødt, hvitt og blått: «..møter du landet i trefarvet drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt. Se, en hvitstammet bjerk oppi heien, rammer stripen med blåklokker inn, mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.» Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I morgen heiser vi flagget og feirer nasjonaldagen. Hvorfor vekker 17. mai-sanger og tøystykket i rødt, hvitt og blått sterke følelser i så mange av oss?

Historien om sangen «Norge i rødt, hvitt og blått», er en av de historiene som viser oss hva slags stoff flagget vårt er laget av. Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg skrev teksten under nazistenes okkupasjon av Norge. I utgangspunktet ble den skrevet til revyen «Fra tid til annen» på Chat Noir i Oslo, og het «Det skal lyse igjen over byen». Melodien er en svensk marsj, Obligationsmarschen av Lars-Erik Larsson.

Nazistene sensurerte selvsagt all offentlig framføring av tekst og musikk under krigen. Ett av flere direktorater som sørget for hardhendt sensur, var teaterdirektoratet. Alle revynumre måtte sendes til forhåndsgodkjenning i direktoratet – som også holdt oppsyn i teatrene. Tekstforfatterne og skuespillerne ved revyscenene var likevel djerve og frimodige så lenge de fikk holde på, slik som Einar Rose. Han drev Rosekjelleren i hovedstaden – og sto også selv på scenen.

Einar Rose fikk kjeft av okkupasjonsmakten for å gå for langt i sin humor. Han svarte med å invitere et helt kobbel av nazister til forestilling. Der skjedde det, foran nazister og deres diamant- og pelsprydede fruer – og gode nordmenn: Et stykke ut i forestillingen inntar Einar Rose selv scenen. Til manges forskrekkelse, så holder han høyrearmen utstrakt og høyt. Nazistene hiver seg opp, smeller hælene sammen, strekker ut høyrearmene i Hitlerhilsen og roper «Sieg Heil!».

Nazistene setter seg igjen, men Einar Rose blir stående der med høyrearmen hevet. Så sier han: «Ja, altså, det var det jeg skulle si – at så høyt hoppa bikkja mi i går kveld». Latteren runget fra halve salen, og okkupasjonsmakten stengte Rosekjelleren.

Tilbake til Chat Noir: Sangen «Det skal lyse igjen over byen» slapp igjennom teaterdirektoratets forhåndssensur, og blir sunget på generalprøven i 1941 med publikum – og teaterdirektoratets folk – til stede. ...Som et regnbuens tegn under skyen, Skal det evig i framtiden stå. Se, det glitrer på ny over byen, I det røde og hvite og blå. La det runge fra gata og torget, Over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!

Annonse

Den enorme begeistringen for den nasjonalistiske sangen, førte til at nazistene forbød den.

Applausen og jubelen sto i taket og ville ingen ende ta. Det førte til at nazistenes teaterdirektorat forbød sangen. Dermed fikk «Det skal lyse igjen over byen» et nytt, illegalt liv. Den ble trykket på flyveblad under nye navn som «Flagget vårt» og «Rødt, hvitt og blått».

Under frihetsjubelen våren 1945 dukket sangen igjen opp i offentligheten: Kledd i rødt, hvitt og blått går Haralda Petrea Carlsen, kalt Lalla, på scenen og synger sangen som nå heter «Norge i rødt, hvitt og blått». Sangen om håp var blitt en rungende hyllest til friheten. Nordmenn var like begeistret for Lalla Carlsen da hun sang «Norge i rødt, hvitt og blått» som britene var for sin Vera Lynn. I et arkivopptak fra NRK radio (1997) forteller revyforfatter Alfred Næss om en mann som hørte Lalla synge denne sangen våren 1945: Først klappet han hendene til blods, så hylte han seg hes, deretter rev han opp og spiste et stensilert revyprogram («Det smaker av fugl», Chat Noir) for å få utløp for sin begeistring.

Både historien om «Norge i rødt, hvitt og blått», sangen når den synges 17. mai – og flagget vårt, rører mange av oss. Det kan neppe kalles annet enn nasjonalfølelse. For mange er nasjonalfølelsen knyttet til alt det stoffet flagget er laget av: Frihet og uavhengighet, suverenitet som sikrer demokratisk selvstyre, fellesskap, grunnloven, felles råderett over naturressursene, norsk natur, rettferdig fordeling og velferdsstat.

Andre i etterkrigsgenerasjonene avviser at de har, og vil også ha seg frabedt andres, nasjonalfølelse. Det er både underlig paradoksalt og forståelig på samme tid.

Forståelig fordi «nasjonalisme» ble kompromittert i Norge og Europa under annen verdenskrig. Nazistene ga «nasjonalisme» et entydig destruktivt innhold av diskriminering, fremmedhat og aggresjon. Nasjonalisme-begrepet ble så betent av nazister og fascisters bruk, at det så å si ble overgitt til fienden uten kamp. Dette kan i ytterste konsekvens smitte enkeltes syn på den nasjonalfølelsen som kommer av det «stoffet vårt norske flagg er laget av». Når det går så langt, blir det ikke bare underlig, men også urimelig – og helt feil.

Det er gode grunner til å gjøre ære på Finn Bø, Einar Rose, Lalla Carlsen og resten av det stoffet flagget er laget av, ved å synge «Norge i rødt, hvitt og blått» av full hals. Ha en god nasjonaldag!

Oppsummert

Hva flagget er laget av

1 Historien om 17. mai-sangen «Norge i rødt, hvitt og blått» er en historie som viser hva slags stoff det norske flagget er laget av.

En revystjernes opprør

2 Einar Rose fikk kjeft av nazistene i teaterdirektoratet fordi han gikk for langt på scenen. Han svarte med å invitere et kobbel nazister til forestilling.

Nasjonalfølelse

3 Enkelte i etterkrigsgenerasjonene tar avstand fra nasjonalfølelse. Det er underlig paradoksalt og forståelig på samme tid, og kan bli urimelig og helt feil.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ensidig skyts mot kristenfolket