Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det skal lønne seg å være rik

Solberg-regjeringas statsbudsjett for 2021 har en ubehagelig klar profil: Mest til de som har mest.

Finanstalen: Jan Tore Sanner (H) snakket med julenisse-stemme da han la fram budsjettet for valgåret 2021. Få lot seg lure. Foto: Heiko Junge / NTB
Finanstalen: Jan Tore Sanner (H) snakket med julenisse-stemme da han la fram budsjettet for valgåret 2021. Få lot seg lure. Foto: Heiko Junge / NTB

Da finansminister Jan Tore Sanner (H) la fram statsbudsjettet for 2021, brukte han julenisse-stemme: "En vanlig familie skal betale 14.000 kroner mindre i skatt, 14000 kroner mindre", sa finansminister-nissen. "Lavere skatter gir arbeidsplasser og arbeidslyst", sa finansminister-nissen.

Sanner og Solberg-regjeringa mener åpenbart at det skal atskillig mer til for å vekke arbeidslysten hos folk som tjener over en million kroner enn for oss andre.

For hvor mye øker "arbeidslysten" vår med en skattelette på 300 kroner i året? Hvor mye mer verdsatt føler vi oss da? Hvor mye øker arbeidslysten om du vet at mens du får 300 kroner i året i skattelette, så får de som tjener en million kroner i året (eller mer) 3.400 kroner i året (eller mer). Altså drøyt ti ganger så stor skattelette.

Ifølge NTB får de av oss som tjener inntil en million kroner i årslønn, en skattelette på mellom 200 og 800 kroner i redusert skatt. Folk med inntekt på 300.000 kr til 400.000 kr, får et skattekutt på 300 kroner i året. De med en årslønn på 500.000 til 600.000 kroner, får et skattekutt på 500 kroner. De som har en inntekt på en million kroner og mer, får altså i snitt et skattekutt i 2021 på 3.400 kroner.

Annonse

Finansministeren kunne ha spart seg julenisse-stemmen. Det er grenser for hva velgerne ikke forstår. Ap-leder Jonas Gahr Støre kaller budsjettet "en skatteskandale", og det er ikke uten grunn. Sp-lederen sier det slik: "Regjeringen gjør hverdagen tøffere for vanlige folk og familier, mens de som har aller mest fra før kan le hele veien til banken (...) En pendler som tjener 350 000 kroner får ingenting, tvert imot straffes han med reelt kutt i reisefradraget", understreker Trygve Slagsvold Vedum.

Altfor mange av oss faller altså utenfor Jan Tore Sanners "vanlige familie" – som slett ikke inkluderer de som er hardest rammet økonomisk av koronakrisen, de som har mistet arbeid og inntekt. Arbeidsledige får et kutt i dagpengene fra nyttår, og får ingen feriepenger neste år heller. Hvorfor i all verden skal de økonomiske ofrene for koronakrisen herses enda mer med? Samtidig som permitteringstida kuttes, og enda flere kan bli arbeidsløse. Det er uverdig.

Så var det heller ikke ventet at Solberg-regjeringa skulle sette i gang en kraftfull motkonjunkturpolitikk for å sikre arbeid både for de unge og for de arbeidsløse, og for å utjevne de forskjellene regjeringa så langt har skapt. Når til og med bankøkonomene er overrasket over hvor lite oljepenger Solberg-regjeringa vil investere i norsk økonomi neste år, sier det mye. Bankøkonomene kaller det selvsagt "fornuftig" å bruke mindre penger.

Men dersom målet er at flest mulig av oss – og velferdstjenestene våre – skal komme helskinnet ut av koronakrisen, er det ikke like fornuftig. En kan som kjent spare seg til fant.

Regjeringa reduserer skatten på "arbeidende kapital" (aksjer og driftsmidler) ved å øke rabatten fra 34 prosent til 45 prosent. Det betyr at 55 prosent av verdien på driftsmidler (som maskiner) skal formuesbeskattes i 2021. En rapport regjeringa selv har bestilt, viser at slik skattelette slår forskjellig ut for forskjellige bedrifter. For mindre bedrifter som sliter ekstra i koronatider, kan skattekuttet på driftsmidler være en verdifull håndsrekning, og bidra til å sikre arbeidsplasser. Men å senke skatten på aksjer bygger ikke landet.

Solberg-regjeringa velger altså å bruke budsjettet for valgåret til å vise en ubehagelig klar profil: Mye skal ha mer, og de som har minst, skal få enda mindre.

Neste artikkel

Regjeringens kraftdemonstrasjon kommer med en klimapris