Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det lysner i skogen

Småskogeierne vokser, storkapital-skogen krymper og staten eier mer skog enn under Gerhardsen. Nå kan utenlandssalgene bli stanset også.

Vil stramme inn: Under landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var det lov å selge AS-skog til høystbydende utlending. Foto: Eskild Johansen
Vil stramme inn: Under landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var det lov å selge AS-skog til høystbydende utlending. Foto: Eskild Johansen

I disse dager er Sp og Ap opptatt av at forretningsmann Ola Mæle har solgt 581.000 dekar skog i Namdalen - til tyske LAM Land- und Forstwirtschaft. Selskapet eier landbruks- og skogeiendommer i Tyskland og flere andre land.

Det er naturlig politisk debatt om eierskapet. For hvem vil selge landet sitt?

Britene vil. Gjennom Statens pensjonsfond utland har Norge kjøpt hele handlegater i London. Britiske parlamentarikere klager ikke synnerlig over vikingenes gate-for gate-gjenerobring av det gamle Lundene vi en gang styrte.

Ja, sammenligningen halter. Handlegater binder ikke CO2. Forretningsbygg skaffer oss ikke mat og tak over hodet. Mange av oss deler skepsisen til at hav og vassdrag, åkre og jorder, beiter og skog skal havne på utenlandske hender.

Ikke alle deler Sps og Aps fortelling om hvor galt det går, og hvorfor.

Nesten all norsk skog er i dag umulig å selge til utlandet. Det er fordi den er eid av det offentlige (salg til utlandet er usannsynlig) eller av personlige eller andre eiere som er underlagt konsesjonsbehandling (salg til utlandet er ulovlig).

Aps Nils Kristen Sandtrøen frykter en utvikling som i utlandet, der "store utenlandske kapitalkrefter har tatt over naturressursene. Befolkningen har tapt. Forskjellene har økt. Rikdommen ender hos et fåtall private."

Dette er slett ingen ønskelig utvikling for norsk skog. Men hvordan går utviklingen egentlig? Skvises de personlige, mindre eierne og gårdsskogbruket ut?

Ikke ifølge Statistisk Sentralbyrå. Fra 2013 til 2019 økte de personlige eiernes andel av det samlede skogarealet fra 76,4 til 77,4 millioner dekar.

Skogeierkategorien "privat eier utenom enkeltpersoner" inneholder stiftelser, og de skogene som eies av aksjeselskaper, og som derfor i årtier har vært lovlig å selge til utlandet uten konsesjonsbehandling. Det er i denne kategorien at Sandtrøens "utenlandske kapitalkrefter" og "et fåtall private" ligger.

Annonse

Disse skogeierne eier stadig MINDRE skog: Eierskapet har gått fra 10,6 til 10,5 millioner dekar på sju år. (Og merk at salget av AS-skogene i Namdalen til tyske LAM skjer internt i denne kategorien.)

Statens eierskap har gått ned i Solberg-regjeringens tid: Fra 12,3 millioner dekar i 2013 og til 12,15 millioner dekar i 2019. Men dette tidsvinduet er svært misvisende.

I 2010 vokste statens skoger med 1,1 millioner dekar over natta. Det skjedde da Statskog kjøpte de såkalte Borregaard-skogene fra Orkla. Statens skogeierskap ble med ett rekordstort.

Siden den gang har Statskog - på Stortingets bestilling - solgt unna drøyt 540.000 dekar, og skal maksimalt selge 750.000. Statskog vil altså forbli en mye større skogeier enn da Einar Gerhardsen styrte skuta.

Det er liten grunn til å tvile på at Solberg-regjeringens opphevelse av priskontrollen på rene skogeiendommer i 2017 har gjort det mer attraktivt å selge skog - til nordmenn.

Salg til utenlandske kjøpere ble gjort mer attraktivt allerede i 2004. Da ble konsesjonsloven endret. For AS-eid skog - som er den skogen utlendinger kan kjøpe - ble både konsesjonsplikt og priskontroll fjernet.

I 16 år har tyske LAM kunnet kjøpe Ola Mæles skoger - til fri pris. For eksempel i 2012, da skogministeren het Trygve Slagsvold Vedum. Han er nok kjempeglad for at LAM ventet til han var tilbake i opposisjon.

Etter 16 års fritt utenlandssalg av skog vil Sp ha lovendring. Og hvorfor ikke? Fjerneierskap til naturressurser er ikke uproblematisk. Riksrevisjonen fant nylig at norsk fiskeripolitikk har gitt økt lønnsomhet, men lavere aktivitet i flere kystsamfunn, fordi kvoteeierskapet er samlet på færre hender og fartøy.

Hvor havner overskuddet av skogen? Hvem hogger og driver, og hvordan? Det er for eksempel grunn til å merke seg at Statskog kvitter seg med lokale entreprenører, kjører opp tomtefesteavgiften kraftig for lokalt næringsliv, og tar seg godt betalt for storviltjakt.

Eiere som er i skogen sin jevnlig, tenker gjerne både på skogen og naboen. Hvem skal hogge den tyskeide skogen i Namdalen?

Enn så lenge kan det være lurt - iallfall for oss som har tro på lokaldemokratiet - å lytte til Nils Kristen Sandtrøens partifelle, ordfører Stian Brekkvassmo i Namsskogan. Han er vert for det meste av skogen som nå er tysk, og han ønsker de nye eierne velkommen.

Ordføreren vil nok følge med. Den er dårlig vert som lar nyankomne drive på som de vil.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Straumprisane til nye høgder og rekordar!