Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det ligner en bløff

Linda Hofstad Helleland avfeier videre utbygging av bredbånd i distriktene med at det koster for mange "velferdskroner". Hun vil heller bygge ut 5G-nettet. Utspillet ligner en bløff.

Distrikts- og digitaliserinsminister: Høyres Linda Hofstad Helleland på sitt statsrådskontor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Distrikts- og digitaliserinsminister: Høyres Linda Hofstad Helleland på sitt statsrådskontor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Distriktsministeren, som også er digitaliseringsminister, bør være den nærmeste til å vite hvor ekskluderende det er å mangle internett der en bor.

Korona-pandemien har skarpstilt behovet. Mange fastleger var for eksempel nødt til å oppfordre sine pasienter om å unngå å oppsøke legekontoret. Mange måtte stenge telefontjenesten ut fra kapasitetsproblemer. Pasientene ble oppfordret til å bestille time på nett, og henvist til videokonsultasjoner – på nett.

Like fullt mener distrikts- og digitaliseringsministeren at det er "samfunnsøkonomisk uforsvarlig" å bruke 12 milliarder kroner på å bygge ut fibernettet, fordi "vi er inne i en periode hvor velferdskronene må veies nøyere enn noen gang, vi må rett og slett slå fra oss fiber som alternativ for høyhastighetsnett til hele landet", sa Linda Hofstad Helleland (H) til Adresseavisen 4. juli.

Det er i overkant friskt av en distriktsminister å sette utbygging av nødvendig infrastruktur til folk i distriktene opp mot "velferdskronene".

Distriktsministeren gned det også godt inn i ansiktene på oss som tilhører de rundt 360.000 husstandene som ikke har god nok dekning til for eksempel å kunne jobbe hjemmefra, eller komme på nett med fastlegens kontor: "På sikt er målet at alle skal ha høyhastighetsdekning, men fiber er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig. (...) De som nå mangler eller har veldig dårlig nett skal få høyhastighetsnett, men å bygge ut fiber er ikke forsvarlig."

Linda Hofstad Hellelands grunnlag er en undersøkelse som viser at 5G-utbyggingen vil koste 2,6 milliarder kroner, mens utbyggingen av fiber til de rundt 360.000 av oss som mangler dekning, vil koste 25 milliarder kroner. Dette handler om rene utbyggingskostnader, og rundt halvparten dekkes av de kommersielle aktørene der utbyggingen er lønnsom. For skattebetalerne blir derfor kostnaden på rundt 12 milliarder kroner for fiber og 1, 2 milliarder kroner for 5G.

Undersøkelsen viser prisen på epler og pærer, og Helleland sammenligner epler og pærer, som Sps Marit Arnstad og Aps Nils Kristen Sandtrøen har formulert det. Epler og pærer bør som kjent ikke sammenlignes. En rekke teledirektører støtter Arnstad og Sandtrøen.

"Fiber er den digitale grunnmuren (...) og vil være forutsetning for alle kommende generasjoner mobilnett. Fiberteknologi er en forutsetning for 5G. Fiberbredbånd er, enkelt forklart, internett med uendelig kapasitet", skriver direktørene Svein Olav Munkeby (NTE Marked AS), Trond Skjellerud (Eidsiva Bredbånd AS) og Toril Nag (Tele, Lyse) i en kronikk i Lysebloggen og Adresseavisen.

Annonse

Vi må ta utgangspunkt i at Linda Hofstad Helleland som digitaliseringsminister kjenner til dette. Derfor vitner utspillet i Adresseavisen om at Helleland underslår at fiber er grunnlaget for alle bredbåndsløsninger. Også for de trådløse nettene – som 5G.

Fiberbredbånd gir hastigheter opp i 1000 megabit per sekund. Femte generasjons mobilnett, 5G, kan komme opp i rundt 100 megabit når det er ferdig utbygd. "Teknologien forutsetter basetilknytning med fibertilknytning som må plasseres tettere enn dagens 4G-master for å levere tilsvarende rekkevidde. I praksis betyr dette at utbyggingen av fiber må fortsette sammen med 5G", skriver Munkeby, Skjellerud og Nag.

Der det vil komme en 5G-basestasjon – som krever fibertilknytning – i nærheten, kan altså 5G-nettet bli nyttig for virksomheter og privatpersoner. Spørsmålet er om det er realistisk å tro at de av oss som mangler en 4G-dekning vi kan stole på, skal få en 5G base i nabolaget med det første.

Helleland viste også til at "Telia skal være ferdig med sin utbygging av 5G innen 2023 og Telenor innen 5 år. Dette betyr at Norge innen få år kan få det beste nettet i hele Europa. Vi må satse på 5G nå", sier statsråden til Adresseavisen.

Telenor bekrefter på sine nettsider at 5G-utbyggingen vil ta tid: "På 7–10 års sikt skal 5G gi minst like god dekning som 4G, både geografisk og befolkningsmessig."

Oppsummert: På sju til 10 års sikt vil 5G gi "minst like god dekning som 4G", hva nå enn det betyr, og utbyggingen er altså avhengig av basestasjoner med fibertilknytning.

Som Munkeby, Skjellerud og Nag skriver i sin kommentar til distriktsministerens utspill: "Vi har et digitalt klasseskille. 360.000 husstander, hovedsakelig beliggende i spredt bebygde strøk, mangler bredbånd. Det har store konsekvenser for den enkelte, men også for næringslivet og verdiskapingen."

Distriktsministerens utspill i Adresseavisen ligner en bløff og et forsøk på å bortforklare sentraliseringen og ekskluderingen av nordmenn som bor i spredt bebygde strøk.

Hva blir da distriktsministerens råd til de som mangler en brukbar dekning? At de skal flytte til mer sentrale strøk?

Neste artikkel

Verdier som varer