Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det de bør ha krisemøter om

Frp-leder Siv Jensen kaller inn til krisemøte i regjeringen om bompengeopprøret. Her følger forslag til tre saker det er større grunn til å holde krisemøter om.

Ungt opprør: Fredag streiket tusenvis av skoleelever for klimaet. Det er et viktigere opprør enn bompengeopprøret. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB scanpix

Bompengeopprøret rammer Frp midtskips. Sjokkmåling i Bergen viser at bompengepartiet er størst i byen. Frp ramler ned til fattige 3,9 prosent.

Sånn sett er det lett å forstå krisestemningen i Frp. Anti-bompenge-partiet sitter med finansministeren og samferdselsministeren på sjette året, likevel popper nye bomstasjoner opp som sopp i høstskog.

Situasjonen er nå så alvorlig for partiet at partileder og finansminister Siv Jensen trommer regjeringen sammen til krisemøte. Bilistene må skjermes!

Det er positivt med politikere med kriseforståelse, som tar samfunnsutfordringer på alvor, som viser vilje til handling. Likevel, jeg stusser over prioriteringen til Frp. Hvis regjeringen virkelig skal ha krisemøter, er disse sakene viktigere:

1) Klimakrisen: Global oppvarming truer våre livsbetingelser. FNs klimapanel konkluderer med at klimagassutslippene på verdensbasis må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Klarer vi ikke dette, vil konsekvensene være fryktelige.

Og hvis det først er folkelige opprør som skal styre regjeringens kriseagenda, burde Siv Jensen legge merke til fredagens skolestreiker, ikke bare rundt om i det ganske land, men i over 100 land i hele verden.

Den oppvoksende generasjonen har mistet tilliten til at vi voksne tar vårt ansvar for å rydde opp. De frykter for sine livsbetingelser, og krever at vi må handle før det er for sent. At ungdommens opprør ikke avstedkommer krisemøter i regjeringen henger kanskje sammen med at de ikke har stemmerett?

Regningen blir ikke borte av å fjerne bomringene og overføre regningen til staten og kommunene.

2) Artenes utryddelse: Igjen har vi fått varsel om en FN-rapport som burde få alarmen til å gå i regjeringskvartalet. Av verdens åtte millioner arter, står én million i fare for å utryddes. Også denne utviklingen truer våre livsbetingelser. For eksempel er tre firedeler av verdens matproduksjon truet uten pollinerende insekter.

Annonse

Dette er en rapport til å miste nattesøvn av. Det er mer enn nok å ta fatt på i Norge også, over 2000 arter er utrydningstruet i Norge.

3) Økende fattigdom: Om det blir for abstrakt for regjeringen å ta globale de globale krisene inn over seg, har vi også noen hjemlige problemer som fortjener å bli behandlet med større alvor. Stadig flere barn vokser opp i fattigdom. Det kommer fram i en stortingsmelding om fordeling og sosial bærekraft, som Siv Jensen selv la fram tidligere i år.

At flere barn enn tidligere lever i familier med vedvarende lav inntekt vil med stor sikkerhet føre økt sosial uro i Norge i årene som kommer. Også denne situasjonen påkaller politisk handling. Siv Jensen forsøkte å forklare utviklingen med økt innvandring, noe SSB-forsker Rolf Aaberge tilbakeviste: Hovedforklaringen til økt økonomisk ulikhet er veksten i inntekt til de rikeste.

Nå kan sikkert Siv Jensen innvende at fjerning av bompengestasjoner nettopp er et tiltak mot ulikhet. Argumentet er jo at bomavgift - som er like høy uansett inntekt - rammer usosialt.

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv har skrevet en kommentar om hvorfor dette ikke er et godt argument. Han refererer til undersøkelser som viser at de som i størst grad passerer innkrevingsstasjonene er menn (70 prosent) med høyere utdannelse og middels eller høy inntekt.

Folk med lavere inntekter kjører mindre bil og mer kollektivt. Sånn sett er bymiljøpakkene ren fordelingspolitikk, skriver Alstadheim, det er en overføring fra gift mann med middels til høy inntekt, til student på sparkesykkel og uføretrygdet alenemor på t-banen.

Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at enkeltpersoner og -familier med bilbasert transportbehov rammes hardt av bompenger. Jeg skjønner at mange synes det er en urimelig belastning, særlig der inntektene fra bomstasjonene også finansierer sykkelstier og kollektivtransport.

Likevel, regningen blir ikke borte av å fjerne bomringene og overføre regningen til staten og/eller kommunene. For det første, hvem er staten eller kommunen, om ikke vi? Enten må vi betale mer skatt, eller så må vi tåle at det kuttes i andre offentlige tjenestetilbud.

Dessuten har bomringene rundt de største byene en helt nødvendig trafikkdempende effekt. Uten trafikkbegrensninger blir det kaos og uakseptable bo- og levevilkår i de store byene.

Oppsummert

Opprør

1 Frp-leder og finansminister Siv Jensen varsler krisemøte i regjeringen om det pågående bompengeopprøret.

Klima

2 Hvorfor blir det ikke krisemøter om det store klimaopprøret blant skoleelever? Er det fordi de ikke har stemmerett?

Ingen bom

3 Dessuten, bomregningen blir ikke borte av å overføre kostnadene til staten og kommunene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tiltak på overtid