Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Departementet for dårlig moral

Senja har vel aldri vært renere, etter at statsministeren sendte hjem fiskeriministeren for å "rydde opp". Er det nok?

Ryddig: Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen ble sendt hjem fo rå rydde opp etter seg. Det ryddigste hadde vært å trekke seg. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix
Ryddig: Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen ble sendt hjem fo rå rydde opp etter seg. Det ryddigste hadde vært å trekke seg. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Nå er det storrengjøring. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) har fått stram beskjed av sjefen om å ordne opp i kaoset av dobbeltlønn, etterlønn og uberettigede godtgjørelser. Nå skal alle skjelletter ut av Sivertsens skap.

Sivertsen har gått sin private kanossagang, til rådhuset på Senja for å betale tilbake etterlønna på drøyt 120.000 kroner, til fylket for å søke formelt om permisjon fra vervene i fylkestinget, og for å betale tilbake møtegodtgjørelser for møter han uansett aldri vil møte opp på.

Spørsmålet er om det holder. Statsråder har gått for mindre alvorlige forseelser enn hva Sivertsen har rotet seg inn i.

Først et lite resyme: Sivertsen var ordfører i Lenvik kommune, som sammen med tre andre kommuner slo seg sammen til Senja kommune fra og med 1. januar i år. Sivertsen beholdt ordførerlønna ut året, til tross for at han ble utnevnt til statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet 4. november. Sivertsen fikk dermed utbetalt dobbelt lønn, både som ordfører og som statssekretær i november og desember.

Det har blitt stilt spørsmål om hvor mange timer det var i Sivertsens døgn i disse to månedene, om han virkelig var i stand til å skjøtte to såpass krevende stillinger på én og samme gang. Det er gode spørsmål som fortjener bedre svar enn hva vi hittil har fått.

Likevel er det mer alvorlig at Sivertsen søkte og fikk innvilget etterlønn som ordfører, til tross for at han allerede var utnevnt som statssekretær. Søknaden om etterlønn sendte han nesten tre uker etter utnevnelsen 4. november. Sivertsen fikk dermed utbetalt over 120.000 kroner i etterlønn, selv om han forlengst hadde gått inn i en ny offentlig stilling med millionlønn.

I ettertid har det blitt kjent at Sivertsen også har mottatt godtgjørelser som fylkestingsrepresentant, over 27.000 kroner i 2020, til tross for at avtalen med statsministeren var at han skulle søke permisjon fra disse vervene så lenge han var statssekretær, og senere statsråd.

Nå har han altså vært hjemme for å rydde opp. Etterlønnsavtalen "finnes ikke lenger", og pengene er betalt tilbake. Han har levert permisjonssøknad til Troms og Finnmark fylkeskommune, og sagt seg villig til å betale tilbake utbetalt møtegodtgjørelse.

Annonse

Overfor NRK beklager han situasjonen han selv har stelt i stand. Han omtaler det som "klossete og dumt" at han "ikke lot være" å inngå etterlønnsavtalen da han hadde tiltrådt som statssekretær. Han sier videre at han selv må ta ansvaret for det som er gjort, og dermed også ansvaret for å rydde opp. Det mener han at han nå har gjort.

Noen statsråder har tatt ansvar ved å trekke seg. Det gjorde for eksempel SVs Audun Lysbakken, da det ble avslørt at hans barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement hadde gitt penger til et selvforsvarskurs i regi av Sosialistisk Ungdom.

Det samme gjorde barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) etter en omstridt utnevnelse av nytt barneombud. Hun ble felt av selve håndteringen av saken, da det ble klart at hun ikke hadde fortalt den hele og fulle sannheten til sin statsminister, Jens Stoltenberg.

Disse statsrådene hadde utvist dårlig dømmekraft, og måtte gå. Sakene de ble felt på, framstår mindre alvorlig enn Sivertsens sak.

Ikke minst fordi etterlønnssaken etterlater spørsmål av mer moralsk karakter. Joda, det var både klossete og dumt, og helt åpenbart uttrykk for dårlig dømmekraft fra Sivertsens side. Men det handler jo om noe mer.

Pengene rant inn på Sivertsens konto, både fra Senja kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune, tilsynelatende uten å utløse refleksjoner fra Sivertsens side. Som ordfører i Lenvik og som fylkestingsrepresentant burde han være kjent med den økonomiske situasjonen både i kommunen og i fylket. En kan spørre seg hva som hadde skjedd, om ikke Dagbladet hadde avslørt forholdene.

Du skal også ha et spesielt magemål for å mene at du er berettiget til to millionlønner, både som ordfører og som statssekretær, slik Sivertsen fortsatt mener han var i november og desember. Denne diskusjonen har imidlertid statsminister Erna Solberg forsøkt å parkere, ved å slå fast at han "hadde rett til lønn i begge jobbene han gjorde".

Det kan likevel være forskjell på hva en har rett på og hva som er riktig å gjøre. Som statssekretær og senere som fiskeriminister har Sivertsen påtatt seg noen av de fremste tillitsvervene samfunnet har å oppdrive.

Den tilliten har han ikke levd opp til.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi kan bare velge den grønne veien ut av koronakrisen