Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den ubehagelige kulda

Politikere som klager på høye strømpriser, flakker med blikket. Det er noe de ikke vil fortelle deg.

Ønskede kabler: Markedshandel med utlandet og karbonkvoter har hatt nær tverrpolitisk backing. Men politikerne later som de misliker at det virker. Foto: Eva Kjelstrup.

Det var bedre juletrær før, sier far min, han myser på en dansk plantasjedusk der grønnfargen er påtakelig kjemisk.

Det riktige er at trærne sto kaldere før. Ute i finstua i gammellåna fra 1880-tallet sto julegrana pyntet fra kakelinna til tjuendedagen, like grønn og fin i noe nær null varmegrader. Bare på julekvelden og i tilfelle selskaper ble det fyrt opp der. Kakkelovnen svelget grådig med ved, og veden var det noen som måtte hogge.

Det sitter i biologien og forbrenningen vår, slik det satt i fyringsrutinene før i tida: Kulde koster. Vi sparer.

Så kom oljen, velstanden og hvert barn sitt soverom. Sparing er noe man driver med i nettbanken sin, i fanen bortenfor kredittgjelden. Strømsparing? Det er for noen andre. Fryser du i neglisjeen din, kjære? Vi får skru opp termostaten fra 22 til 23 grader.

Nå er strømprisene høye, de høyeste siden 2010. NRKs debattleder Fredrik Solvang, som ellers bruker å kle seg varmt og fornuftig i tweed, spør harmdirrende hvorfor strømmen er dyr nå som vi trenger den som mest, Ja, hvorfor stiger prisene når etterspørselen stiger? Pussig med det markedet, gitt. Du vet, det markedet som har satt strømprisene siden Energiloven trådte i kraft. Sist gang en politisk forsamling gjorde vedtak om norsk strømpris var i 1991.

Markedet har ikke klart å hindre at vi i de siste 18 årene har hatt de laveste strømprisene i Europa. Vi ligger 10 prosent under Tyskland, og vintrene er ikke særlig tropiske i Schwarzwald heller.

Nå er det kaldt. Og siden det er lokalvalg snart, må politikerne snakke til strømkundene. Noen, som SV, ønsker økt bostøtte til dem som faktisk har dårlig råd. Andre vil ha lavere strømpris til alle.

Men politikerne flakker med blikket. Prisoppgangen er resultatet av nær tverrpolitisk enighet om virkemidler som har vært brukt lenge, men som først nå får effekt.

Strømprisøkningen skyldes klimapolitikken, påpeker Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes. Kvotesystemet for klimagasser gir nå så høye utslippskostnader at kullkraftverk ikke lenger produserer lønnsomt.

Annonse

I mange år har det kostet mellom 5 og 10 euro å slippe ut et tonn CO2 i Europa. I vinter har prisen hoppet til mellom 20 og 25 euro. Det europeiske markedet, som nesten alle politikere har villet ha, sikrer da at strømmen blir dyr.

Økt pris på CO2 har i alle år vært et mål for norsk klimapolitikk. Fornybar energi, både gammel og ny, blir nemlig mer verdt når CO2-prisen øker. Billig strøm struper enøk og starter kullkraftverk. Dyr strøm kutter forbruket, struper kullkraftverk og stimulerer til ny vannkraft, vindkraft og solkraft.

Oppsummert

Lite sparelyst

1 Det er ikke så lett å spare på noe man er vant med at er billig.

System som virker

2 Når forurensning blir dyrere, blir energi dyrere. Også i Norge.

Litt jomfru

3 Vi har utviklet et europeisk kraftsystem i 59 år. Nå vil noen vil stanse, noen reversere.

Men forskning og faglig forvaltning er som rundingsbøyer å regne for kraftsosialisten Bjørnar Moxnes. "Idiotanalyse", sier Rødt-lederen om Norsk vassdrags- og energidirektorats prissimulering som viser at uten kabler ville norsk strøm vært svinedyr.

Ingen mener vi skal kutte alle kablene, sier Moxnes. Det er imidlertid uklart hva som er det ideelle kabeltallet. Senterpartiet synes å mene at det er akkurat de kablene vi har nå. Moxnes mener det ideelle tallet ble nådd for "over 20 år siden". Da hadde vi nok kabler til å "jevne ut prisene gjennom året". Hvis det hadde vært målet, måtte vi åpenbart bygd flere.

For noen er det viktig at mens fordums kabler ble bygget av det offentlige, skal nye kabler bygges av "private". Slik presenteres for eksempel den planlagte North Connect-kabelen til England i NRK Dagsrevyen. North Connect har fire eiere. Ingen av selskapene har en eneste privat aksjonær.

"Den grådige kraftbransjen" stikker av med forbrukernes penger, hvem er det? Kraftverkene i Norge eies nesten utelukkende av kommuner, fylker og stat. "Det grådige fellesskapet" klinger ikke like bra.

Politikerne gjør svært lite for å opplyse den opinionen som lever i etterkrigsmyten om Einar Gerhardsen som skjenket billig kraft til folket, mens det i dag sitter en kabelsatan og gir vekk kraften.

Det Gerhardsen gjorde, var å bygge Nea kraftverk i Tydal ved hjelp av utenlandske kapitalinteresser. Utlendingene fikk avkastning gjennom gratis strøm. Den ble fraktet gjennom Nea-Järpstrømmenlinja, den første kraftkabelen til utlandet, som ble åpnet av Gerhardsen i 1960.

Så mye for utopien om nasjonal kraftsamling.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Flysprit, båtfyll og fattigskatt