Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den rette lære

Alle kan finne et skriftsted i Bibelen som de er enig i. Sånn er det i rovdyrpolitikken også.

Nøytral: I Bibelen er lammet snilt og ulven slem. I Olaug Bollestads regjering er begge like gode. Foto: Kari Nygard Tvilde

I statsbudsjettet for 2020 står det at «For å auke sannsynet for å auke bestanden av brunbjørn... vil regjeringa leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.»

Det vil bety at binner skal vernes i det som ellers er prioriterte områder for beitedyr.

For regjeringspartner Frp er Venstres utlegning av det sanne rovdyrbudskap kjettersk. – De gir blanke blaffen i hele rovviltforliket, sier Morten Ørsal Johansen.

Statsråd Ola Elvestuen viser til rovdyrforlikets 2.1.3, andre vers: Hver vinter skal minst 13 binner føde sine bjørnunger i lønn. Morten Ørsal Johansen er mer opptatt av tredje vers: Hvis binnene ikke er fruktbare og oppfyller skogen, skal bestanden ikke vokse raskere enn at beitedyrene, hyrdene og lokalsamfunnene kan tilpasse seg.

Og hva med dette skriftstedet, lenger ut i kapittelet: Der fårene på marken skal være, skal det ikke være rovdyr som kan gjøre dem skade (rovd.forl. 2.2.19, siste vers).

Hvis du synes teksten begynner å skli i bibelsk retning, har du helt rett. Norsk rovdyrpolitikk har tunge religiøse innslag, og kan også best forstås med teologiske verktøy. Hvordan leser vi for eksempel lover, forskrifter og politiske vedtak om rovdyr?

Eksegese er kunsten å forklare og utlegge tekst, opprinnelig bibeltekst. Gjennom granskning av tekstens forarbeider, form og innhold kan teksten problematiseres og kommenteres.

Målet er objektivitet. Som det heter hos Institutt for arkeologi og religionsvitenskap ved NTNU: Teksten må forstås på samme måte og bakgrunn som forfatteren eller de opprinnelige mottagerne av teksten hadde.

Eisegese er det motsatte: Å tolke egne antagelser eller agenda inn i teksten, å bevise egne synspunkt gjennom subjektiv lesing av tekst.

Og det er nesten utelukkende det vi driver med på rovdyrfeltet.

Et brudd på Grunnloven og Bern-konvensjonen, raste Noah før siste vinters ulvejakt i ulvesonen. Vel vitende om at Norge aldri er felt for brudd på konvensjonen, til tross for mange forsøk.

Annonse

Eksepsjonelt at folk må demonstrere for at et stortingsvedtak skal gjelde, sa eks-stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) om samme jakt - vel vitende om at stortingsvedtak må vike dersom de bryter med lov.

Føringene i rovdyrpolitikken må leses i sammenheng, er standardsvaret fra regjeringen om rovdyr. Det høres objektivt og eksegetisk ut. I august forklarte Erna Solberg Stortinget hvorfor rovdyr med skadepotensiale får leve der Stortinget har sagt de ikke skal leve.

Sett i sammenheng kan også hensynet til bestanden tillegges vekt i vurdering av fellingssøknader, sa Solberg. Alt henger sammen med alt, brukte Gro Harlem Brundtland å si.

Oppsummert

Trosspørsmål

1 Kan rovdyr leve der stortinget har vedtatt at de ikke skal leve? Svaret er ikke biologisk, men teologisk.

Overlatt til særinteressene

2 Rovdyrdebatten drives av subjektiv tekstforståelse og objektiv uklarhet.

Ønsket uklarhet

3 Det politiske landskapet tåler ikke en klar og stringent rovdyrpolitikk. Derfor er den bevisst uklar og tolkbar.

Rovviltforliket ble snekret ihop på overtid i juni 2011. Hva mente Stortinget med det?

– Rovdyr som truer eller tar bufe skal nå tas ut umiddelbart, sa Jon Jæger Gåsvatn (Frp). Rovvilt har vikeplikt i beiteprioriterte områder, sa Bjørn Lødemel (H). SVs miljøvernminister Erik Solheim sa at i prioriterte beiteområder skal rovvilt som angriper, fjernes raskt."

Ingen nevnte begrensninger i "vikeplikten for rovdyr". Men det burde de ha gjort. Stortinget skrev nemlig inn i forliket at forliket begrenses av gjeldende lover og konvensjoner.

Tekst forklarer tekst, heter det i teologien. Rovdyrpolitikken blir mer uklar jo flere tekster og vedtak du leser.

Teksten forklarer teksten, heter det i teologien. Rovdyrpolitikken blir mer uklar jo flere tekster og vedtak du leser. Det er selvsagt fordi politikerne ønsker at det skal være slik.

De fleste partier har indre spennninger på rovdyrfeltet. Gunnar Gundersen og eks-miljøstatsråd Vidar Helgesen har begge representert Høyre, men ikke hverandres rovdyrsyn. Også internt i tidens aktuelle regjeringskonstellasjoner er partiene uenige, Sp med SV, Frp med Venstre.

Derfor samles partiene heller i brede formuleringer som alle kan tolke etter eget velbehag i etterkant. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad koser med lammet, men må tåle at regjeringskollega Ola Elvestuen koser med ulvungen.

Det er ikke så enkelt å tolke Bibelen objektivt heller (vi har tross alt tre hovedretninger i kirken), men noen ting lar seg ikke tolke vekk: Det finnes en god gud, og det finnes noe annet, ondt. I rovdyrforliket er ulv og lam like gode.

Landbruksministeren kjenner nok sin Jesaja, og vet at ulven ikke skal legge seg fredelig ved lammet før i de siste tider. Inntil da må vi leve med en ukristelig uklar rovdyrpolitikk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En ulvethriller