Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den bedrøvelige renta

Å gi den jevne forbruker skylda for prisgaloppen, er å skyte etter feil spurv med kanoner. Og treffe.

"Noe ironisk": Sentralbanksjef Ida Wolden Bache foredrar om hvorfor vanlige folk må ha mindre kjøpekraft. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
"Noe ironisk": Sentralbanksjef Ida Wolden Bache foredrar om hvorfor vanlige folk må ha mindre kjøpekraft. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Vi pensjonister trenger ikke handle så ofte, men av og til går jeg innom min lokale matbutikk, og da vender jeg gjerne hjem med et par handleposer som – sånn i gjennomsnitt – koster meg 8–900 kroner.

Eller – de kostet det. Prisene har steget de siste månedene, ikke minst siste månedsskifte. Forskjellen er merkbar; nå koster det samme innholdet snart oppimot tusenlappen, sånn rundt regnet.

Så er jeg bestefar, og med jevne mellomrom starter jeg opp min Skoda Fabia for å besøke barnebarna. Det er åtte mil tur retur. For noen måneder siden kostet bensin under 25 kroner literen, men alle vet hvordan det har gått med den prisen. Turen er akkurat like lang, men den koster mer.

Og så er det selvsagt den berømmelige strømmen. Jeg dusjer ikke mer enn før, vasker ikke klær oftere enn før, termostaten på badet står der den alltid har stått. Jeg bruker ikke mer, men prisene har steget, som kjent, og regningen er høyere enn før.

Jeg kunne tatt flere eksempler, men det trengs ikke, for å få fram noe jeg tror mange kjenner seg igjen i: Jeg bruker flere kroner uten å forbruke mer. Realøkonomien min – det jeg reelt bruker av varer og tjenester – står ganske stille. Men pengeøkonomien min – det jeg bruker av kroner – svulmer opp.

"Det er «elefantene» som har sendt strømmen i kabler ut av landet, som har latt en korttenkt grønn politikk skape energikrise i Europa."

Korttenkt

Og så skjer det noe ironisk: De som bestemmer den økonomiske politikken, representert ved sentralbanksjef Ida Wolden Bache og finansminister Vedum, sier nemlig til meg og sånne som meg – kall oss gjerne «vanlige folk»: «Du bruker mer penger enn før! Du skaper inflasjon! Nå må vi skvise forbruket dit – og derfor øker vi renta på banklånene dine.»

Da hjelper det ikke at man påpeker at forbruket målt i realøkonomi, ikke har økt. Ei heller å spørre hvorfor i all verden vi skal betale mer til akkurat bankene, som jo allerede velter seg i overskudd og skyhøye lederlønninger. Hvorfor skal nettopp bankene ha jobben som pengeinnkrevere, og hva slags fordelingspolitikk gir det?

Annonse

Resonnementet til styresmaktene er at de fleste av oss har fått det så mye bedre de siste åra at vi har noe å gå på. Men det gjelder jo langt fra alle. Få av oss tilhører de «Exit-gruppene» som velter seg i nye Porscher, rådyre leiligheter, nye hytter ved fjell og fjord, og en inntektsgalopp som får selv stortingsrepresentantenes lønnsøkning til å se beskjeden ut. Her om dagen leste jeg at Matsentralen deler ut 30 prosent mere mat enn i fjor til folk som trenger hjelp.

Igjen må vi minnes det gamle afrikanske ordtaket: «Når elefantene slåss, da lider gresset».

Det er «elefantene» som har sendt strømmen i kabler ut av landet, som har latt en korttenkt grønn politikk skape energikrise i Europa. Det er krigen i Ukraina, og ettervirkninger av koronaen, som skaper den globale varemangelen som presser prisene til himmels. Alt dette vil fortsette, selv om renta går opp for Hvermansen.

Å gi den jevne forbruker skylda for prisgaloppen, er å skyte etter feil spurv med kanoner. Og treffe.

Jeg må snart slutte nå; plassen er nesten brukt opp, og noen vil si det er like greit, siden kommentatoren har vist utilbørlig naivitet. Og ja: Jeg vet at dette er et «husholdningsbudsjett-perspektiv» på nasjonalbudsjett og pengepolitikk.

Men – veldig mange lever faktisk med et husholdningsbudsjett. Kanskje et stramt et, til og med. Det finnes altfor mange «svake grupper», og altfor mange forskjeller som øker istedenfor å minke.

Det var mye snakk om dem – før siste stortingsvalg. Hos altfor mange vil de varslede renteøkningene ikke tvinge ned veksten i forbruket, men selve forbruket. Hos sørgelig mange blir ikke dette en opptur som bremses, men en nedtur som settes i gang.

Men den risikoen må vi ta, for renteøkninger er tvingende nødvendig – sies det er inne i kontorene til Norges Bank og Finansdepartementet. Norges Bank gjør bare det som må til, sies det.

Og politikerne – de må visst bare si ja og amen. Botemidler man lovte i opposisjon blir plutselig så vanskelige i posisjon «Vi har ikke noe valg», sies det. Men hvorfor har vi stortingsvalg da?

Neste artikkel

Regjeringens kraftdemonstrasjon kommer med en klimapris